– Foreldre har stor påvirkning på barnas helse og livsstil. En oppførsel som fører til fedme, blir lett overført fra foreldrene til barna, påpeker forsker. (Illustrasjonsfoto: kavring / Shutterstock / NTB scanpix)
– Foreldre har stor påvirkning på barnas helse og livsstil. En oppførsel som fører til fedme, blir lett overført fra foreldrene til barna, påpeker forsker. (Illustrasjonsfoto: kavring / Shutterstock / NTB scanpix)

Når mor slanker seg, blir barna slankere

Barna blir tynnere når mor går ned i vekt. Når mor blir mindre aktiv, blir barna større. Pappas valg ser ut til å spille mindre rolle.

Published

Overvekt og fedme går igjen i familier. Sammenhengene kan være genetiske, men også være knyttet til familieforhold og livsstilsvaner.

– Foreldre har stor påvirkning på barnas helse og livsstil. En oppførsel som fører til fedme, blir lett overført fra foreldrene til barna, sier Marit Næss.

Hun er laboratorieleder ved HUNT forskningssenter og doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Men hvordan påvirker foreldrenes livsstilsendringer ungenes kroppsmasseindeks (BMI)? Det har Næss og kolleger undersøkt ved å bruke tall fra HUNT, Helseunderskelsen i Nord-Trøndelag.

Det viser seg at foreldrenes livsstil påvirker barnas BMI svært ulikt, alt etter om det er mor eller far vi snakker om.

Fars slanking betyr lite

Om mor går ned i vekt, påvirker det også barna.

– Om mor går ned to til seks kilo, kan dette knyttes til lavere BMI hos ungene, sier Kirsti Kvaløy, forsker ved HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Forskerne fant ingen betydelig sammenheng om far går ned i vekt, selv om det kanskje er mulig å lese en tendens i samme retning.

Resultatene samsvarer i stor grad med lignende studier i India og Finland, men finnene fant at de aller største fedrene også påvirket sine døtres vekt.

Ulikhetene mellom betydningen av fars og mors livsstilsendringer slutter ikke med det.

Mindre aktive får større barn

– Mødre som får lavere aktivitetsnivå med årene gjennom barnas oppvekst, kan knyttes til barn med høyere BMI i ungdomstida, sier Næss.

Om mor ikke holder seg fysisk aktiv, blir barna altså jevnt over større. Heller ikke her hadde fars valg noen signifikant betydning. Mer inaktive fedre kunne ikke knyttes til høyere BMI hos barna.

Mye tyder på at mor fortsatt er den som i hovedsak står for planlegging av gjøremål i heimen og kanskje kosthold, spekulerer Næss og Kvaløy, selv om dette ikke er undersøkt i denne omgang.

Kanskje handler det også ofte om at mor ønsker å gå litt ned i vekt. Dermed gjør hun små endringer i kosthold og levevaner som involverer hele familien.

Dette forsterkes av at det ikke finnes en tilsvarende sammenheng der foreldrene går svært mye ned i vekt. Den slags vektendring kan ofte knyttes til sykdom eller mer omfattende dietter som ikke involverer flere i familien.

Også utdanning spiller en rolle

Resultatene er helt tydelige og gjelder også når du tar hensyn til utdanningsnivå.

– BMI er i snitt lavere i familier med høy utdanning sammenlignet med familier med lav utdanning, forklarer Kvaløy.

Men det kan se ut til at mors vektreduksjon virker noe mer inn på barnas BMI i familier med høyere utdanning.

Studien inkluderte 4424 barn og foreldre som har rapportert inn til den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Forskere har fulgt endringer i vekt og fysisk aktivitet gjennom hele 11 år. En positiv endring er at folk også i gjennomsnitt er blitt mer aktive de siste årene.

Referanse:

Næss, M. m.fl: Implications of parental lifestyle changes and education level on adolescent offspring weight: a population based cohort study – The HUNT Study, Norway. BMJ Open. (2018) (sammendrag) doi: 10.1136/bmjopen-2018-023406.