Tarmbakterier påvirkes av hva vi spiser. Men kanskje har de også i seg selv en effekt på risikoen for å utvikle fedme. (Foto: Oksana Kuzmina / Shutterstock / NTB scanpix)
Barnets tarmbakterier kan varsle om fedme
En studie på norske barn viser at sammensetningen av tarmbakterier i toårsalderen henger tett sammen med hvor mye barnet legger på seg senere i barndommen.
Overvekt og fedme har vært et økende problem de siste tiårene. Også blant barn. Til tross for mye forskning på feltet, har vi langt fra noen full forståelse av årsakene bak denne fedmeepidemien.
Nå kommer imidlertid nye resultater som forsterker mistanken om at tarmbakterier kan spille en rolle.
Fra fødselen til 12 år
Cecilie Dahl fra Universitetet i Oslo, Merete Eggesbø fra Folkehelseinstituttet og en gruppe amerikanske kollegaer har fulgt 165 norske barn fra fødselen til 12-årsalderen.
Det ble tatt jevnlige prøver av tarmfloraen til barna i de to første årene, og mødrene fylte ut spørreskjema over en rekke livsstilsfaktorer. Også mødrene leverte avføringsprøver like etter fødselen.
I årene som fulgte, registrerte forskerne barnas vektutvikling.
Varslet om for høy vekt
Resultatene viser nå at sammensetningen av tarmbakterier tidlig i barndommen ser ut til å henge sammen med barnas kroppsmasseindeks (KMI) i 12-årsalderen.
Visse mønster i bakteriefloraen i toårsalderen var et sterkt varsel om at barnet hadde høy risiko for å utvikle overvekt eller fedme senere.
Bakteriegruppene som var karakteristisk for dette mønsteret gikk også igjen hos mødre som hadde overvekt eller fedme, eller som hadde lagt mye på seg under svangerskapet.
Interessant nok hadde de utsatte barna ennå ikke høyere KMI enn sine jevnaldrende da prøvene ble tatt i toårsalderen.
Dette betyr at det kan være mulig å bruke nettopp avføringsprøver for å finne barn i risikosonen, og dermed ha en mulighet til å forebygge overvekten før den rekker å utvikle seg.
Hvordan det skal gjøres, er imidlertid en annen sak.
Kan gjenspeile livsstil
Vi har fortsatt ikke noe endelig svar på hvilken rolle bakteriene spiller for overvekt.
På den ene siden er det mulig at tarmfloraen bare gjenspeiler livsstilen i hjemmet barnet vokser opp. Det er for eksempel kjent at kostholdet vårt påvirker tarmfloraen. I så fall går det an å sette inn tiltak for å endre familiens livsstil før barnet utvikler overvekt.
På den annen side kan det også hende at bakteriene i seg selv påvirker kroppsvekten.
Tidligere forskningsresultater peker mot at tarmfloraen kan være med på å forme både immunsystemet og stoffskiftet i kroppen. Mange av bakteriene som så ut til å henge sammen med KMI hos barna i undersøkelsen, hører til grupper som nettopp har slike effekter.
Forskerne skriver dessuten at selv de tidlige prøvene av babyenes tarmflora viste en viss sammenheng med senere KMI. Og disse prøvene er tatt mens de fleste barna utelukkende fikk morsmelk.
Forskning peker mot tarmflora
Det er behov for mye mer forskning før vi skjønner den fulle sammenhengen mellom tarmflora og vektutvikling.
Det finnes en del resultater som peker mot at tarmfloraen kan ha en direkte innvirkning på risikoen for overvekt og fedme.
I 2013 skrev forskning.no om en studie som viste at mus ble tykke av å få tarmbakterier fra en overvektig person.
Og i 2015 skrev vi om en kvinne som plutselig utviklet fedme etter å ha fått transplantert tarmbakterier fra sin overvektige datter.
Men det er fortsatt mye vi ikke vet. Hvilken rolle spiller for eksempel overføring av bakterier fra mor til den nyfødte babyen? Og ikke minst, er det mulig å endre risikoen for overvekt ved å påvirke tarmfloraen tidlig i barndommen?
Eggesbø og kollegaene anbefaler flere studier.
Videre undersøkelser av bakteriene som pekte seg ut i denne studien kan lede til større forståelse av mekanismene bak fedme, skriver de.
Referanse:
M. A. Stanislawski, D. Dabelea, B. D. Wagner, N. Iszatt, C. Dahl, M. K. Sontag, R. Knight, C. A. Lozupone, M. Eggesbø, Gut Microbiota in the First 2 Years of Life and the Association with Body Mass Index at Age 12 in a Norwegian Birth Cohort, mBio, 2018.