Forskjellene i leseferdighet målt gjennom nasjonale prøver er størst på femte trinn i skolen og blir noe mindre senere i årskullene, viser studien.

– Størst forskjell er det mellom de som er født i januar og de som har bursdag i desember i samme klasse. De som kommer svakest ut, er de som er født senest det året de begynner på skolen. De scorer bare halvparten så høyt på de nasjonale testene sammenlignet med de som er født tidlig på året, sier forsker Ole Petter Vestheim ved Nord universitet.

Detaljert er resultatene slik for femte trinn:

• Av de elevene som er født i januar, havner cirka 28 prosent i mestringsnivå 3, altså høyeste nivå. Motsatt havner bare cirka 16 prosent av de som er født i desember på mestringsnivå 3.
• Av de elevene som havner på mestringsnivå 1, laveste nivå, er det over 30 prosent som er født i desember. For elever født i januar havner cirka 17 prosent på laveste mestringsnivå.
• Resultatene viser at også kjønn har betydning for resultatene i leseferdigheter. Lavest forskjell når det gjaldt kjønn var det i femte klasse og høyest i åttende klasse. Jenter skårer to prosent høyere i 5. trinn, 8,5 prosent høyere i 8. trinn og 8,9 prosent høyere i 9. trinn enn guttene viser studien.

Ifølge forskeren viser det seg gjennom flere andre studier at forskjeller i når på året elevene er født har betydning for hvilke resultater elevene oppnår.

Har forsket på resultatene ved nasjonale prøver

Norge har hatt nasjonale tester i skolen fra 2004. Testene holdes en gang i året for femte, åttende og niende klassetrinn. Her må elevene vise sine ferdigheter i lesning, regning og engelsk.

Målet med testene er å sjekke at skolene kan utvikle og øke elevenes ferdigheter i fagene, opplyser forskeren.

I denne studien har forskere gått gjennom et omfattende materiale fra slike tester i Norge i 2013. De har sett på resultatene som alle elevene fikk dette året.

For femte klassetrinn gjelder det 55 464 elever, omtrent halvparten jenter. I alt for alle tre klassetrinnene har forskerne sett på resultater for 173 421 elever.

Testene måler alder mer enn ferdigheter

– Vår studie tyder på at nasjonale tester måler alder mer enn noe annet. Hvis nasjonale tester blir brukt til å kategorisere elever ut fra forskjellige ferdigheter, er det viktig at skolemyndigheter er klar over alderseffekten. Ellers er det en risiko for at elever som er født sendt på året kan bli kategorisert som mindre talentfulle enn deres eldre medelever i klassen. Noe som i grunnen mest handler om alder og modenhetsnivå og ikke intellektuell kapasitet, sier Ole Petter Vestheim.

Referanse:

Ole Petter Vestheim mfl.: A Population Study of Relative Age Effects on National Tests in Reading Literacy. Frontiers in Psychology, 2019. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nord universitet?

Desse grepa gir engasjerte elevar

Hvorfor får så mange barn spesialundervisning?

Mindre stress i bil med mobil