– Vi visste at guttene kalte jentene for «hore», sier barne- og ungdomsforsker Hilde Slåtten ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern (RKBU) Vest ved Norce Research. 

Hun leder forskingsprosjektet «Effektevaluering av 'Stopp seksuell trakassering'», og har skrevet en artikkel om seksuell trakassering på ungdomsskolen.

Et underbelyst tema, ifølge forskeren:

– Metoo-bevegelsen har fokusert på voksne, men det har vært lite oppmerksomhet rundt seksuell trakassering blant ungdom, sier Hilde Slåtten.

Likevel skjer det mye seksuell trakassering på ungdomsskolen, sier hun.

Funnene i deres studie viser at mange av elevene opplevde trakassering som de følte at de bare må tåle.

– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre.

Et utbredt problem

Tidligere studier har pekt på at seksuell trakassering i skolen var et utbredt problem.

I et intervju med Kilden fra 2016 fortalte Slåtten at 54 prosent av guttene i hennes doktorgradsprosjekt hadde brukt ordet «homo» om en venn eller noen de kjente i løpet av den siste uken.

En norsk undersøkelse fra 2022 bekreftet at miljøet blant ungdom kunne være røft. Den viste at 28 prosent av jentene og 15 prosent av guttene på videregående skoler hadde opplevd verbal seksuell trakassering det siste året.

Slåtten ville se nærmere på situasjonen i norske ungdomsskoler.

Hva hadde elevene opplevd? Hvordan reflekterte de rundt seksuell trakassering?

Og lærerne – hvordan håndterte de dette problemet? 

MER FRA NYHETSMAGASINET KILDEN: Når kroppen «forteller» om seksuelle overgrep

Seksuell trakassering

Slåtten definerer seksuell trakassering som uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Det kan være både fysisk, verbalt og nonverbalt. Uønskede kommentarer, vitser, blikk, berøringer eller til og med sending av uønskede bilder eller meldinger.

– Hvilke konsekvenser kan dette få?

– Det er en sterk sammenheng mellom å bli utsatt for seksuell trakassering og psykisk uhelse. Dette alene er grunn nok til å ta problemet på alvor, sier Slåtten.

– Hadde blitt normalisert

Forskerne satte sammen grupper med seks jenter og 12 gutter i 8., 9. og 10. klasse ved to norske ungdomsskoler.

Elevene delte sine erfaringer med seksuell trakassering og hvordan de oppfattet at hvordan skolen håndterte slike situasjoner.

Funnene var nedslående:

– Undersøkelsen avdekket en utbredt holdning blant elevene om at de måtte tolerere slik atferd. Seksuell trakassering hadde blitt normalisert, sier Slåtten.

Elevene i studien hadde lite tro på endring.

– Jentene aksepterte trakasseringen som en del av skolehverdagen og følte at det ikke var noe som kunne gjøres for å stoppe det.

Som en av jentene i studien sa:

«Folk sier ikke ifra, for det har blitt så normalt.»

«Bare for tull»

Guttene hadde delte meninger.

– Mens noen anerkjente at det foregikk seksuell trakassering på skolen, så andre på det som uskyldig spøk.

Når guttene dasket jentene på rumpa, var det «bare for tull».

Selv om jentene problematiserte fysisk trakassering, var det noen som aksepterte det til en viss grad:

– De anså det som en del av guttenes utvikling, som en måte å vise interesse på.

Setter jentene på plass

Flere av jentene hadde også blitt kalt «bitch» og «hore».

– For eksempel hvis de sa noe guttene ikke likte eller oppførte seg på en måte guttene fant upassende.

Dette bekreftet ei jente i åttende klasse:

«Hvis du har på deg visse ting, blir du sett på som litt løs, og da sier de det, og du får mye oppmerksomhet, og de sier de vil ta på puppene dine og sånt.»

Passive tilskuere

Noen av guttene tok jentene på rumpa for å imponere kompisene.

Ungdommene forteller at det ofte var tilskuere til stede, sier Slåtten.

Det kunne være vanskelig å konfrontere guttene som utsatte jentene for seksuell trakassering.

– Noen av jentene hadde prøvd, men følte at det ikke hadde noen effekt.

Andre var redde for å si fra.

– Både til eleven, men også til lærerne.

Noen opplevde at lærerne ikke grep inn

Elevene hadde ulike erfaringer med hvordan lærerne reagerte på den seksuelle trakasseringen.

– Noen opplevde at lærerne grep inn, mens andre følte at de ikke brydde seg eller overså det.

Generelt følte mange at lærerne ikke gjorde nok.

– En stor utfordring er at trakassering ofte skjer når læreren ikke er til stede, så mange lærere legger ikke merke til det, sier Slåtten.

Hun sier at elevene uttrykte et sterkt ønske om at lærerne skulle gripe inn.

En av elevene viste til en lærer som hadde tatt affære:

«Når en gutt tok en jente på rumpa, kom en lærer bort og tok ham med inn i et rom og fortalte ham at det faktisk var seksuell trakassering. De snakket sammen halve friminuttet om det, og jeg tror han i det minste fikk skjenn og beskjed om aldri å gjøre det igjen. Det er den eneste læreren som noen gang reagerte», sa eleven.

Slåtten forteller også om en lærer som etter en episode med en av elevene, ringte hjem til foreldrene til alle guttene i klassen.

• MER FRA NYHETSMAGASINET KILDEN: #metoo har endret hvordan mediene fremstiller voldtekt

Viktig hva skoleledelsen gjør

Beate Goldschmidt-Gjerløw er lærer, forfatter og forsker i samfunnsfagsdidaktikk. Hun har skrevet en artikkel om hvordan metoo også rammer barn og ungdommer.

– I doktorgradsarbeidet mitt fant jeg at metoo-bevegelsen hadde satt seksuell trakassering og overgrep på dagsordenen i undervisningen, men slike krenkelser ble sjelden sett i sammenheng med de unges generasjon, sier hun.

Goldschmidt-Gjerløw påpeker at skoleledelsen spiller en nøkkelrolle i å skape en kultur for å snakke om trakassering og overgrep mot barn og unge.

– Desto mer skoleledere tilrettelegger for at lærere har den kompetansen de trenger for å føle seg trygge til å undervise om dette, desto mer underviser lærere om denne tematikken.

Lærere må også bryte inn i trakasserende situasjoner, sier hun.

– Et godt tips til lærere er å ha lav terskel for å ringe hjem til foresatte.

Disse tiltakene er ikke en magisk oppskrift, men kan bidra til økt bevisstgjøring og til at utsatte elever opplever å bli tatt på alvor, legger hun til.

Gripe inn mot seksuell trakassering

Hilse Slåtten påpeker at mye seksuell trakassering på ungdomsskolen ikke blir ordentlig tatt tak i.

– Det blir en utfordring for lærerne når elevene for eksempel ler av trakasseringen eller ikke gir uttrykk for at de synes det er ubehagelig. Dette kan føre til at lærerne ikke tar situasjonen alvorlig, sier hun.

Slåtten jobber nå med et opplegg kalt «Stopp seksuell trakassering» som er rettet mot elevene. 

– I første halvdel fokuserer vi på å forstå hva seksuell trakassering er og identifisere trakassering som skjer på deres egen skole.

Deretter jobber klassene med hvordan de kan stoppe trakasseringen.

– Det er læreren som har hovedansvaret her, men for å kunne gjennomføre det, må elevene og lærerne kommunisere sammen. I andre halvdel trener elevene og lærerne på dette, sier Slåtten.

– Elevene blir også oppmuntret til å reagere eller gripe inn når en medelev blir trakassert.

– Ønsker mer undervisning

I en undersøkelse Beate Goldschmidt-Gjerløw har gjennomført blant elever på videregående skole, kommer det frem at elevene ønsker mer undervisning om seksuell trakassering som rammer deres generasjon.

Tidligere forskning viser at denne tematikken i liten grad blir prioritert i undervisningen, påpeker hun. 

• MER FRA NYHETSMAGASINET KILDEN: Ungdommers kjønnsidentitet formes i møte med andre

LES OGSÅ

Dette gjør elever stresset på skolen

Også mobbere sover dårlig og gjør det dårligere på skolen