Mange elever i ungdomsskolen og på videregående skole bekymrer seg mye.

Det viste den siste Ungdata-undersøkelsen fra 2016 hvor innpå 190 000 norske ungdommer i alderen 13 til 19 år deltok.

Tre positive og ett negativt stikkord oppsummerer tilstanden for norsk ungdom i dag, ifølge Ungdata:

Veltilpassede, aktive, hjemmekjære – og bekymrede.

Tidspress og sosiale relasjoner

Det vi ser hos norsk ungdom er antakelig også situasjonen for ungdom flere andre steder i verden.

Da Kristin Børte og Erik Ruud ved Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet satte i gang og lette etter relevant internasjonal forskning, fant de i utgangspunktet over 2000 nyere forskningsartikler om hva som skaper stress hos elever i skolen. Etter en kritisk gjennomgang satt de igjen med 33 studier som de mener er både gode og høyst relevante for norsk skole.

Oppsummert forteller denne forskningen om tre ting som gjør elever stresset:

• Det første er stress som skapes av lekser eller tidspress om å bli ferdig med skolearbeid.

• Det andre handler om elevenes egne ambisjoner. Å ha en identitet som «flink på skolen» eller ønsket om å komme inn på spesielle studier, skaper ofte stress.

• Det tredje handler om sosiale relasjoner. Dårlig forhold til medelever eller lærere stresser mange elever.

Presterer ikke dårligere

– Forskningen vi har sett på viser ikke at det er noen sammenheng mellom å være stresset og å prestere dårlig på skolen, understreket Kristin Børte da resultatene fra kunnskapsoppsummeringen nylig ble presentert foran mange skoleinteresserte under en forskningsfrokost på Grand Hotell i Oslo.

Stress later med andre ord ikke til å gå utover elevenes prestasjoner.

• Les også: Engasjerte på skolen, tross depresjon

– Det er også viktig å merke seg at det finnes både positivt og negativt stress, sa Børte.

– Skal elever prestere optimalt, bør de være litt stresset. Det gjelder for eksempel om du vil gjøre det bra på en eksamen.

Kjeder du deg på skolen uten å kjenne på noen form for stress, kan det bli et problem både for trivselen din og læringen din.

Utfordringen for lærerne blir dermed å finne den riktige balansen mellom at elevene verken har for mye eller for lite å gjøre på skolen. Dette bør være en viktig profesjonskompetanse hos lærere, framholdt Børte.

• Les også: Blir generasjon prestasjon syke av skolens krav?

Seks spenninger som skaper stress

Alle de 33 studiene som Børte og Ruud gikk gjennom handler i bunn og grunn om et motsetningsforhold: En motsetning mellom hvordan unge mennesker tenker at noe bør være – og hvordan de opplever at det faktisk er.

Seks motsetninger peker seg ut som årsaker til at elever opplever stress i skolen:

1. Venner betyr veldig mye for de fleste unge. Mange vil gjerne være mer sammen med venner. Får ungdom lite tid til sosiale aktiviteter, så kan det stresse dem.
2. Støtte fra familien er viktig for unge. Noen elever får lite støtte eller opplever konflikter hjemme. Dette kan også stresse ungdom.
3. Gode og støttende forhold til medelever kan bety mye. Konflikter og konkurranse med medelever virker stressende. Det samme gjør sosial utestengning.
4. Støtte fra lærere framheves i flere internasjonale studier som viktig for å skape engasjement hos elevene. Lærere som selv er overarbeidet, stresset eller lite motiverte kan gå utover elevene. Dette er noe skolen må være oppmerksom på.
5. Elever stiller krav til seg selv. Presterer eleven dårligere enn hun selv forventer, kan det føre til stress. Presset en legger på seg selv blir da noe negativt.
6. Skolen har også forventninger til eleven. Presterer eleven dårligere enn skolens forventninger, stresses en del elever også av det.

Jenter stresser mer enn gutter

Jenter opplever mer stress knyttet til skolen enn det gutter gjør.

Jenter er også mer bekymret for framtiden. De tenker mer og oftere på dette enn hva gutter gjør, ifølge den internasjonale forskningen på området.

– Alle studier viser at jenter blir mer stresset av skolen enn gutter, fortalte Kristin Børte og la til:

– Det kan nesten se ut som jenter stresser jenter.

Jenter er bekymret

Oppsummeringen av den internasjonale forskningen på skolestress peker i retning av flere svar også her:

• Jenter har oftere høye forventninger til seg selv og opplever høyere forventninger fra omverdenen.
• Jenter frykter dårlige skoleresultater mer enn gutter gjør.
• Relasjoner til venner er kanskje særlig viktig for jenter.
• Jenter påvirkes mer av andre som er stresset, spesielt andre jenter.
• Jenter bekymrer seg generelt mer enn gutter.

Jenters stress er noe skolen bør være særlig oppmerksom på, viser oppsummeringen av den internasjonale forskningen.

Mer stress nå enn før?

Er skoleelever mer stresset nå enn de var før i tiden?

Det internasjonale samarbeidsorganet for forskning på skolebarn HBSC, mener at skolepresset som ungdom i mange land opplever har vært relativt stabilt de siste 16 årene.

Stress i skolen behøver altså ikke å ha blitt mer utbredt, iallfall ikke de siste årene. Kanskje er det bare blitt mer fokus på problemet. Vi er kanskje blitt mer åpne for å snakke om dette.

En annen oppsummering av forskning gjort ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser at det er mer psykiske plager blant ungdom nå enn for 30 år siden, særlig blant jenter. Men også denne oppsummeringen kan tyde på at nivået har stabilisert seg etter år 2000.

• Les også: Flinke piker, skoletapergutter

Vanskelig å måle stress

Erik Ruud hos Kunnskapssenter for utdanning understreket under presentasjonen av resultatene fra denne kunnskapsoppsummeringen, at det er vanskelig å måle stress.

Mye av forskningen er basert på selvrapportering fra skolelevene, gjennom intervjuer og ulike spørreskjemaer.

Noe av forskningen som er med i denne kunnskapsoppsummeringen er basert på måling av stresshormonet kortisol i spyttprøver fra elever.

Alle disse målemetodene har begrensninger.

Alvoret kommer i 9. klasse

En ny norsk studie gjort av forskere ved Universitetet i Agder og publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, viser at særlig jenter rapporterer om en økning av depressive følelser og tanker i overgangen mellom 8. og 9. trinn på ungdomsskolen.

Jentene forklarer dette med både karakterpress, kroppspress og gjengpress.

Det aller første året på ungdomsskolen opplevde mange av jentene som ble intervjuet av Agder-forskerne, mer som en forlengelse av barneskolen. I 8. klasse var karakterer noe nytt og spennende.

Når de kom til 9. klasse ble det alvor.

Elevene oppfattet da at karakterene kunne få stor betydning for om de kom inn på riktig studievalg på videregående skole. Presset økte klart.

Noen jenter forteller forskerne om en opplevelse av aldri å ha fri fra skolearbeidet på ungdomsskolen. Det finnes alltid skoleoppgaver de burde ha gjort. Forskerne forstår elevene som at de opplever å mangle kontroll over sin egen hverdag.

Referanser:

Kunnskapsoppsummeringen som det refereres til først i denne artikkelen vil bli publisert av Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet om noen uker.

Anders Bakken: «Ungdata 2016. Nasjonale resultater», NOVA Rapport, 8/2016. Sammendrag

Mira Aaboen Sletten og Anders Bakken: «Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer», NOVA Notat 2/2016. Sammendrag

Anita Øgård-Repål, Ståle Arvill Strand og Tor-Ivar Karlsen: «Karakterpress, kroppspress og gjengpress - Fokusgruppeintervju av jenter i 9. klassetrinn etter funn fra Ungdata‑undersøkelsen», Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 02/2017.