Hvordan forholder ungdommer seg til bildene på Instagram, kroppspress og kroppsideal?

Det har forskere fra OsloMet – storbyuniversitetet forsøkt å finne svar på.

I studien deres var målet at en tiendeklasse skulle reflektere rundt kroppspress gjennom ulike oppgaver.

Sammen med lærerne fikk elevene selv bestemme hva slags oppgaver de skulle jobbe med. Dermed gjennomførte elevene oppgavene og oppsummerte til slutt.

I løpet av perioden fikk de innspill fra lærerne gjennom blant annet teori og diskusjoner.

Valgte Kendall Jenner og Justin Bieber

Forskerne observerte elevene, analyserte tekstene deres og hadde gruppesamtaler med dem.

Les også denne saken fra OsloMet:

Selfies får deg til å kjøpe enda mer

– Da ungdommene skulle jobbe med kropp og medier, valgte elevene selv å bruke bilder fra Instagram, fordi det var dette mediet de brukte hyppigst på fritiden, sier universitetslektor Lisbeth Elvebakk ved OsloMet.

Jentene valgte å analysere Instagramkontoene til Kendall Jenner, Kylie Jenner og Victoria Secret, mens guttene valgte Justin Bieber og Arnold Schwarzenegger.

– Som norsklærer ønsker jeg at elevene jobber med en type tekst som de er nysgjerrige på, og Instagram bruker de mye på fritiden sin, sier Elvebakk.

– Dette er også en arena hvor de trenger å utvikle et analytisk språk og opparbeide en kritisk tilnærming til sosiale medier.

Studien ble gjennomført sammen med universitetslektor Berit Engebretsen og professor Kristin Wallseth.

Mangler kritisk distanse

Elvebakk fant at elevene hadde en veldig naiv forståelse av Instagram og hadde ingen kritisk distanse til det som skjer der.

– Når elevene ser reklame, kan de avsløre reklameretorikken, men de er veldig naive når det gjelder Instagram og ser ikke intensjonene til avsenderen, sier Elvebakk.

– Blandingen av kommersiell og privat framstilling på Instagram er vanskelig for dem å oppfatte. Når de ser at Justin Bieber står i en bokser fra Calvin Klein, oppfatter de dette som et tips til dem og ikke som reklame.

Både guttene og jentene mener at de ikke påvirkes av Instagram, men av venner og folkene de møter. Samtidig tror guttene at jentene blir mer påvirket enn dem, fordi det er flere produkter som er rettet mot jenter. Det handler både om kropp og sminke.

–Instagram er et medium for å promotere seg selv, sier Engebretsen.

– Jentene i Victoria Secret representerer «girl-power», og viser at jenter kan gjøre hva som helst. De bruker kroppen sin, er vellykkede og har egen business. Modellene er store idealer, og ungdommene ser ikke bakteppet og alle de kommersielle interessene som ligger bak.

Heller en funksjonell kropp enn en idealkropp

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Derfor bruker ungdom så mye tid på Instagram

Ungdom står ofte fram i mediene og snakker om press de blir utsatt for både når det gjelder skole og kropp. Hvordan ungdommene oppfatter sin egen kropp er viktig, mener forskerne. Det handler om selvtillit og identitet.

– Utover i prosjektet får ungdommene en gryende forståelse for mekanismene på Instagram, sier Engebretsen. – Men samtidig sier det at de har kontroll på hva de blir påvirket av.

– I kroppsøving ønsker vi å få en forståelse for hvilke aktiviteter som kan føre til at elevene blir opptatt av å være i bevegelse, i motsetning til aktiviteter som bidrar til et fokus på å forme kroppens utseende.

– Vi ønsker at elevene skal erfare at de har en funksjonell kropp framfor en ideal kropp. Vi vil gi dem kroppsbevissthet slik at de kan løsrive seg fra kroppsidealer og kroppspress, sier Engebretsen.

Elvebakk påpeker at de så en dobbelthet i elevenes arbeid med Instagram-bilder:

– Jentene sier at de både inspireres og undertrykkes. Det blir viktig at ungdommene klarer å se sin egen tvetydighet. Prosjektet satte i gang prosesser hos elevene, og de syntes selv de hadde utviklet seg mye i løpet av timene i både norsk og kroppsøving.

Referanse:

Elvebakk, L., Engebretsen, B. og Walseth, K.: Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress i boka Maria Øksnes, Einar Sundsdal og Cecilie R. Haugen (red.): Ungdom, danning og fellesskap – samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv, Cappelen Damm Akademisk, 2018