For Mads Johan Øgaard (28) var matematikk alltid det vanskeligste faget på skolen. Uansett hvor mye han jobbet med leksene, fikk han det bare ikke til.

– Det satt seg veldig tidlig hos meg som et underliggende stressmoment i livet. Jeg satt i timevis med matematikkleksene og var livredd for å ikke få det til. Hvert år ble det bare verre og verre, forteller han.

Strevde med tid

Mads lærte ikke klokka før han var voksen, og som liten var det vanskelig for ham å forholde seg til tid.

– Jeg bodde fem minutter unna skolen, men jeg hadde ikke noen forståelse av hvor lang tid fem minutter var. Derfor gikk jeg alltid hjemmefra lenge før jeg måtte, for å forsikre meg om at jeg rakk skolen. Selv om jeg måtte vente en halvtime, forteller han.

Diagnosen er dyskalkuli

Mads har matematikkvansker, også kalt dyskalkuli. Gjennom livet har han kjent på både skam og fortvilelse og ofte fått høre at han er dum som ikke får til matte.

Til tross for dette har han både fullført skolen og tatt utdannelse.

Han har en master i spesialpedagogikk og en bachelor i animasjon og jobber i dag som illustratør og animatør. I tillegg holder han foredrag og kurs om sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli.

– Det har gått veldig bra med meg. Jeg har funnet mine metoder og taktikker, og det hele startet da jeg fikk diagnosen dyskalkuli i åttende klasse, sier Mads.

Heldig med læreren

På ungdomsskolen fikk Mads en matematikklærer som visste råd.

– Hun var genuint interessert i temaet matematikkvansker og brukte kreative metoder for å lære meg å forstå matematikken. Hun plasserte meg blant annet sammen med de beste i klassen, noe som gjorde at jeg lærte av dem også. Matematikk ble plutselig gøy, og jeg fikk toppkarakterer mens jeg hadde henne som lærer, forteller Mads.

En jobb å gjøre

Selv om matematikkvansker er like utbredt som dysleksi, er det få som har hørt om det. Hvorfor er det egentlig slik?

– Det er blant annet fordi det er et mye yngre forskningsfelt, og vi vet jo noe om at det tar tid å få forskning ut i praksis. Vi har en jobb å gjøre med å spre kompetansen på feltet fordi vi vet at elevene og barna som strever med det er der.

Det sier forsker Anita Lopez-Pedersen ved OsloMet. Hun skal snart begynne som førsteamanuensis i matematikk på Universitetet i Oslo. Der skal hun blant annet jobbe med en av forskningsprosjektene i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims).

Mange spørsmål

Lopez-Pedersen er en av gjestene i episoden og sammen med Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, svarer hun på spørsmål som:

• Hva er egentlig matematikkvansker?
• Dyskalkuli. Matematikkvansker. Hva er riktig å si?
• Hvordan går det videre i livet med de som strever med matematikk?
• Hva er god spesialundervisning for elever med matematikkvansker?
• Hva bør man gjør som foreldre hvis barnet strever med matte?
• Hva bør man ikke gjøre?

Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER