Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hva er egentlig matematikkvansker? Det er ett av mange spørsmål du får svar på i podkasten «Det virker!».
Hva er egentlig matematikkvansker? Det er ett av mange spørsmål du får svar på i podkasten «Det virker!».

Hva er egentlig matematikkvansker?

Mads var voksen da han lærte seg klokka. Da han var liten, var det «før og etter Barne-TV» som var hans forståelse av tid. I åttende klasse fikk han diagnosen dyskalkuli.

For Mads Johan Øgaard (28) var matematikk alltid det vanskeligste faget på skolen. Uansett hvor mye han jobbet med leksene, fikk han det bare ikke til.

– Det satt seg veldig tidlig hos meg som et underliggende stressmoment i livet. Jeg satt i timevis med matematikkleksene og var livredd for å ikke få det til. Hvert år ble det bare verre og verre, forteller han.

Podcast: Om matematikkvansker

Fortellingene til Mads Johan Øgaard danner bakteppe for diskusjonen med gjestene denne episoden av podkasten «Det virker!» fra Universitetet i Oslo.

Hør hele episoden her.

Strevde med tid

Mads lærte ikke klokka før han var voksen, og som liten var det vanskelig for ham å forholde seg til tid.

– Jeg bodde fem minutter unna skolen, men jeg hadde ikke noen forståelse av hvor lang tid fem minutter var. Derfor gikk jeg alltid hjemmefra lenge før jeg måtte, for å forsikre meg om at jeg rakk skolen. Selv om jeg måtte vente en halvtime, forteller han.

Mads Johan Øgaard (28) forteller om livet med matematikkvansker.
Mads Johan Øgaard (28) forteller om livet med matematikkvansker.

Diagnosen er dyskalkuli

Mads har matematikkvansker, også kalt dyskalkuli. Gjennom livet har han kjent på både skam og fortvilelse og ofte fått høre at han er dum som ikke får til matte.

Til tross for dette har han både fullført skolen og tatt utdannelse.

Han har en master i spesialpedagogikk og en bachelor i animasjon og jobber i dag som illustratør og animatør. I tillegg holder han foredrag og kurs om sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli.

– Det har gått veldig bra med meg. Jeg har funnet mine metoder og taktikker, og det hele startet da jeg fikk diagnosen dyskalkuli i åttende klasse, sier Mads.

Heldig med læreren

På ungdomsskolen fikk Mads en matematikklærer som visste råd.

– Hun var genuint interessert i temaet matematikkvansker og brukte kreative metoder for å lære meg å forstå matematikken. Hun plasserte meg blant annet sammen med de beste i klassen, noe som gjorde at jeg lærte av dem også. Matematikk ble plutselig gøy, og jeg fikk toppkarakterer mens jeg hadde henne som lærer, forteller Mads.

En jobb å gjøre

Selv om matematikkvansker er like utbredt som dysleksi, er det få som har hørt om det. Hvorfor er det egentlig slik?

– Det er blant annet fordi det er et mye yngre forskningsfelt, og vi vet jo noe om at det tar tid å få forskning ut i praksis. Vi har en jobb å gjøre med å spre kompetansen på feltet fordi vi vet at elevene og barna som strever med det er der.

Det sier forsker Anita Lopez-Pedersen ved OsloMet. Hun skal snart begynne som førsteamanuensis i matematikk på Universitetet i Oslo. Der skal hun blant annet jobbe med en av forskningsprosjektene i Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims).

Jeanette Lindhart Bauer fra Nittedal PPT og Anita Lopez-Pedersen fra OsloMet snakker om matematikkvansker i podcasten «Det virker!».
Jeanette Lindhart Bauer fra Nittedal PPT og Anita Lopez-Pedersen fra OsloMet snakker om matematikkvansker i podcasten «Det virker!».

Mange spørsmål

Lopez-Pedersen er en av gjestene i episoden og sammen med Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, svarer hun på spørsmål som:

  • Hva er egentlig matematikkvansker?
  • Dyskalkuli. Matematikkvansker. Hva er riktig å si?
  • Hvordan går det videre i livet med de som strever med matematikk?
  • Hva er god spesialundervisning for elever med matematikkvansker?
  • Hva bør man gjør som foreldre hvis barnet strever med matte?
  • Hva bør man ikke gjøre?

Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Om SpedAims

SpedAims er et forskningssenter finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Senterets hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.

Powered by Labrador CMS