Smittende fantasi

Barns fantasi kan smitte over på lærere. Lar de seg smitte, vil barnehagedagen bli mye mer lærerik og meningsfull både for lærere og ”unge studenter”.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I Canada og USA bruker man betegnelsen “studenter” på alle som er i en læringssituasjon uansett alder – selv de som er bare ett år gamle.

– Jeg mener at vi har så mye å lære av de minste, sier doktorgradsstipendiat Biljana C. Fredriksen ved Høgskolen i Vestfold.

– De er eksperter på læring. Dette forutsetter at barnehageansatte, foreldre og forskere er lyttende til og oppmerksomme overfor barns undrende og fantasifulle innspill.

– Jeg mener at barnehagepersonalets aktive lytting og refleksjon over barns medvirkning må til for å kunne legge godt til rette for barnas allsidige læring og utvikling.

Fredriksen har gjennomført et prosjekt sammen med barn og personale i Presterød barnehage i Tønsberg med fokus på rammeplanenes fagområde “Kunst, kultur og kreativitet”.

Mye mystisk og spennende skjedde under dette prosjektet som etter hvert fikk navnet “Havfruemonster”.

Monstermalerier i naturlig størrelse

Formålet med prosjektet var å legge til rette for varierte inntrykk for å inspirere barna til å komme med innspill om prosjektets tema. Prosjektet kom til å dreie seg om havfruer og havmonstre, som etter hvert ble malt en meter høye på papiret som ble rullet ut på veggen – man kan si at monstrene ble malt i naturlig størrelse.

– En gutt malte for eksempel et stort hvitt monster på hvitt papir, forteller Fredriksen.

Om det ikke var så lett å se, kunne gutten fortelle at monsteret, som het Rullestumpen, var veldig snilt, utelukkende spiste tomatsuppe og pølser, og beveget seg ved å rulle seg oppå vannet.

– Han fortalte også at Rullestumpen satt fast i papiret slik at han ikke kunne bevege seg.

Dette utsagnet ble et viktig signal for personalet til å velge et tredimensjonalt materiale for barnas videre skapende arbeid.

Endret personlighet

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I overgangen fra de todimensjonale maleriene til tredimensjonale leira skjedde det noe med havfruenes og monstrene personligheter:

Det tidligere farlige monsteret Sonic X2 ble nå plassert i et badekar og skulle føde, mens den snille Rullestumpen fikk spisse tenner og ble livsfarlig for mennesker.

– “Babymonster med hanekam” og “Havfrue med smokk”, som tidligere hadde blitt framstilt som “hengende fast i papiret” fikk nå nye liv i den tredimensjonale verden der de kunne bevege seg, forteller Fredriksen.

Da arbeidene fra det sju uker lange prosjekt ble stilt ut, var det stolte barn som kunne presentere verkene for foreldrene.

Barna holdt fast i fortellingen

– Det var oppsiktsvekkende at barna gjennom hele prosjektet holdt fast ved sine forestillinger om havmonstre og havfruer, fortsetter Fredriksen.

Var det fordi barna selv hadde medvirkning i prosjektet? Var det fordi de ble inspirert, og fikk passende utfordringer?

For personalets del var prosjektet et utviklingsarbeid der man fokuserte på personalets rolle relatert til faglig tilnærming til rammeplanens fagområde “Kunst, kultur og kreativitet”. Personalet ble utfordret på å reflektere rundt forholdet mellom barns medvirkning og egen planlegging. 

– Ikke minst ble vi mer oppmerksom på rollen som lekende og lyttende medspillere i barnas verden, sier Fredriksen.

Viktig å lytte

"Biljana C. Fredriksen."
"Biljana C. Fredriksen."

– Prosjektet “Havfruemonster” viste hvordan barnehagepersonalet kan, gjennom oppmerksom lytting mot barns uttrykk, og gjennom dokumentasjon og refleksjon, oppdage hvilke utfordringer barna trenger for å kunne engasjere seg og lære, konkluderer Fredriksen.

For at læringssituasjoner skal være meningsfulle for barn, må aktivitetene være lystbetonte og treffe det barna er interessert i. Og eneste måten å finne ut hva de er interessert i er å lytte til deres innspill.

– Det er ikke nødvendig å spørre dem hva de vil gjøre, som mange tror barns medvirkning dreier seg om. Man kommer langt med å lytte og tolke det man observerer av barns lek – og med å la seg inspirere av barns kreativitet, sier Fredriksen.

For eksempel da en gutt fortalte at hans malte monster fløy i rommet når ingen så på, inspirerte dette barnehagepersonalet til videre planlegging av barnehageinnholdet.

– Når man skal planlegge barnehageaktiviteter er det nødvendig med personalets fantasifulle og lekende innstilling for å nå til de unge studentene som beveger seg i en verden hvor fantasi og virkelighet er bestevenner, avslutter Fredriksen.