- Sosial trivsel ser ut til å være prioritert foran faglig mestring og utvikling i den norske skolen, sier skoleforsker Siv Måseidvåg Gamlem.

Nylig disputerte hun for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger med en avhandling om tilbakemeldinger på ungdomstrinnet.

Gjennom et skoleår har Gamlem fulgt lærere og elever på fire ungdomsskoler og blant annet undersøkt hva de faglige tilbakemeldingene som blir gitt inneholder av opplysninger - både muntlige og skriftlige.

Gir fasitsvar

Det viser seg at mye av den muntlige informasjonen som lærere gir elevene gjennom tilbakemeldinger i klasserommet er evaluerende og lite egnet til å øke elevenes forståelse eller lære dem gode læringsstrategier.

- Elevene får som oftest bekreftelse på om svarene deres er rett eller feil, sier Gamlem. Hun er til daglig høgskolelektor ved lærerutdanningen på Høgskolen i Volda.

For sen tilbakemelding

De skriftlige tilbakemeldingene Gamlem har undersøkt, inneholder mer informasjon som kan øke forståelsen og hjelpe elevene videre i læring og utvikling.

- Men utfordringen er at de fleste skriftlige tilbakemeldinger blir gitt etter at arbeidet er ferdig. I tillegg fokuserer de ofte spesifikt på en konkret oppgave og ikke på strategier.

- Da vil informasjonen ha liten overføringsverdi til andre oppgaver. Elevene får ingen pekepinn på hva de burde ha gjort eller hva de kan gjøre videre. Det opplever elevene som frustrerende, sier skoleforskeren.

Økt motivasjon

Å øke kvaliteten på de faglige tilbakemeldingene og sørge for at de kan brukes for videre læring vil ha stor betydning for elevene.

- De vil få innsikt i hva som skiller en god prestasjon fra en mindre god. Elevene blir også mer selvregulert slik at de bedre kan kontrollere arbeidet, handlingene og strategiene sine, sier Gamlem.

- Det kan også  skape større motivasjon fordi elevene får informasjon som kan hjelpe dem til bedre løsninger og til et bedre resultat, sier legger hun til.

Men det handler ikke om å gi oftere tilbakemelding eller mer tilbakemelding, understreker forskeren,

- Det handler om å øke kvaliteten i tilbakemeldingen som gis ved å bli bevisst på når tilbakemeldingen gis, hva den inneholder og hvordan den kan brukes.

Ulik praksis

Gamlems forskning har også avdekket at lærere ved samme skole praktiserer tilbakemeldinger ulikt.

Noen lærere mener tilbakemeldinger handler om å dokumentere og følge læringsprosesser.

Andre mener det handler om å gi en vurdering og sette en karakter på hva eleven mestrer, og noen mener det handler om å gi informasjon som skal brukes for videre læring.

- Det er viktig at skolen diskuterer hva det skal legges vekt på i en tilbakemelding, hvordan kvaliteten i et arbeid skal defineres og hva den mener er tilbakemeldingens funksjon, anbefaler forskeren.

Mye trivsel

Selv om undersøkelsen viste at kvaliteten på de faglige tilbakemeldingene i læringsaktivitet mellom elev og lærer var manglende og lav, sto det bedre til med kvaliteten på tilbakemeldinger som ga eleven emosjonell støtte.

- Slik støtte er sentralt for å skape trygghet og et positivt læringsmiljø, understreker Gamlem.

Den høye trivselsfaktoren i norsk skole gir håp om bedring også på det faglige området:

- Norsk skole har et godt utgangspunkt for å utvikle bruken av faglige tilbakemeldinger og styrke innholdet i dem fordi vi allerede har de grunnleggende forutsetningene, som gode relasjoner og et trygt klasseromsklima, fastslår Gamlem.