– Barnevernet har store oppgaver med å undersøke tilfeller der det er mistanke om at barn er utsatt for mishandling, vold, overgrep og omsorgssvikt.

– For å få vite hvordan barna virkelig har det, må de barnevernsansatte snakke med barna det gjelder. Dette er vanskelige samtaler, sier Åse Langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauamtisk stress (NKVTS).

Langballe har tidligere utviklet en strukturert samtalemetode for bruk i dommeravhør av barn sammen med forsker Kari Trøften Gamst ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst)

Denne metoden har de nå prøvd ut og tilpasset i barnevernet i nært samarbeid med barnevernkonsulenter.

– Ved å bruke vår metode i barnevernet, får de ansatte et redskap som gjør dem mer kompetente til å snakke med barna. Gjennom samtaler forstår de bedre hva som skjer med barna og de føler seg mer forpliktet til å sette inn tiltak, sier Langballe.

Inviter barnet til å fortelle

Langballe forklarer at det er viktig å forberede barnet godt til samtalen og skape trygghet og forståelse for hva samtalen skal dreie seg om. Barnet må oppfattes som en person med egen verdi, og ikke som et utredningsobjekt og en sak i en formell prosess.

– Det er viktig å stille åpne spørsmål, som motiverer barnet til å fortelle med egne ord om det som er vanskelig.

– Vi erfarer at barna da blir mer detaljerte om sine opplevelser. De gir flere frie fortellinger ut fra egne perspektiv, sier Langballe.

Lytt til barnas fortelling

Kari Trøften Gamst sier at metoden har spesielle verbale formuleringer.

– Et eksempel er å si ”Fortell meg hvordan det er å være deg hjemme hos deg”, i stedet for å spørre ”Er du redd når du er hjemme?”.

– Åpne spørsmål gir som oftest rikest og mest pålitelig informasjon. Derfor er det viktig å gå åpent ut og få informasjon fra barnet selv til å bygge videre på. Vær tålmodig i samtalen og ikke avbryt barnas resonement, råder Gamst.

Ifølge Gamst gjør metoden den voksne bevisst på ikke å lede barnet.

Barna blir hørt

Gamst forteller at metoden har ført til endringer i saksbehandlingen i barnevernet.

– Det barnet sier og gir av informasjon blir stående som dokumentasjon i saksgangen og i sakspapirene. Det er ikke lenger de voksnes antakelser og tolkning av hva barnet kan ha vært utsatt for som blir dokumentert, sier hun.

Manual iløpet av mars

Prosjektet har vist at vedvarende veiledning har stor betydning for at de ansatte i barnevernet skal kunne gjøre bruk av metoden etter endt opplæring. Det er viktig at både ledelse og ansatte er delaktige i opplæringen.

– Metoden er nå implementert med eget undervisningsopplegg i flere barnevernskontorer, med godt resultat.

– Derfor ønsker vi å spre kunnskapen videre og har utviklet en brukermanual som trolig blir ferdigstilt iløpet av mars, sier Gamst.

Referanse:

Åse Langballe, Kari Trøften Gamst og Marit Jacobsen: “Den vanskelige samtalen. – Barneperspektiv på barnevernarbeid – Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse”, NKVTS-rapport 2/2010.

Lenker:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauamtisk stress, NKVTS

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Øst.