I juni 2007 lanserte regjeringen en ny handlingsplan mot tvangsekteskap.
Planen inneholder 40 nye og videreførte tiltak til over 70 millioner kroner, og er den største satsningen som noen gang er gjort for å bekjempe tvangsekteskap i Norge.
- Med denne handlingsplanen går staten inn i et felt hvor mye av innsatsen har vært utført av frivillige organisasjoner.
- Da er det spesielt viktig at departementene finner rutiner for å forankre kunnskapen og erfaringene som gjøres i ulike deler av tjenesteapparatet, sier Kari Steen-Johnsen ved ISF.
ISF har fått i oppdrag å evaluere handlingsplanen, og Kari Steen-Johnsen og Hilde Lidén leverer nå den første rapporten.
Rapporten undersøker både situasjonen i førstelinjetjenesten (sosialtjeneste, barnevern, politi, videregående skoler og utenrikstjenesten) og systemene for styring og koordinering på departementsnivå.
Komplisert
Undersøkelsen viser at førstelinjetjenestene opplever tvangsekteskapssaker som mer kompliserte enn andre typer saker, og at behovet for kompetansedeling er stort.
Samtidig ser det ut til å være et uutnyttet potensial i å innhente kompetanse fra regionale og sentrale kompetanseenheter, som for eksempel kompetanseteamet og de regionale ressurssentrene mot vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging.
Rapporten peker også på at sosialtjenesten inntar en mer perifer rolle enn barnevern og politi, og at den avgrenser sin rolle til økonomisk og praktisk støtte.
Det anbefales derfor å vurdere hvordan sosialtjenestens rolle i saker der den utsatte er over 18 år kan styrkes.
- En slik avklaring er viktig, også i forhold til å definere det offentliges og de frivillige organisasjonenes rolle tydeligere.
- Ut fra vårt materiale ser sosialtjenesten i stor grad ut til å overlate oppfølgingen av utsatte til de frivillige organisasjonene. Også sentrale myndigheter på sosialfeltet bør komme på banen.
Økt samordning
Rapporten anbefaler økt samordning av den kompetanseformidlingen som skjer regionalt, og at ansvaret for formidlingen av kommunale erfaringer plasseres tydelig.
Samtidig er forskerne opptatt av at planens tiltak tilrettelegger for utvikling av nye former for kompetanse, spesielt gjennom de tiltakene som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått ansvar for.
- At ordningen med minoritetsrådgivere i videregående skoler er lagt til IMDi stiller store krav til samarbeid med utdanningsfaglige instanser, for at tvangsekteskap i reell forstand skal bli et tema som angår skolene, sier Steen-Johnsen.
- IMDi har i planens første fase gjort et betydelig arbeid med å bygge opp en ny organisasjon. I det videre arbeidet må departementene sikre at utdanningssektoren engasjerer seg tydelig, slik at det arbeidet som gjøres kan få en varig forankring.
Dette er første delrapport i evalueringen av tvangsekteskap. Den neste rapporten leveres i 2010 og skal fokusere sterkere på implementeringen av enkelttiltak innenfor planen.
