Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. En ny studie fra ISF utført på oppdrag fra UDI, viser at utlendingsforvaltningen ikke har tatt dette tilstrekkelig på alvor.
Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner.
På bakgrunn av intervjuer, spørreundersøkelser og gjennomgang av utvalgte saker, konkluderer forskerne med at eksisterende lovverk og praksis på utlendingsfeltet ikke ivaretar barns uttalerett godt nok:
Det er ikke prinsippet om barns uttalerett, men myndighetenes behov og ressurser som styrer praksis på oppholdsfeltet.
Det er i stor grad opp til saksbehandlere å vurdere om barn skal høres, og om det dermed eventuelt kommer fram opplysninger fra barn som kan bidra til å belyse saken i tilstrekkelig grad.
Formålet med barnesamtalene skal ikke være å kontrollere opplysningene som foreldrene har gitt, men studien viser at nettopp kontroll av opplysninger er hovedgrunnen til at utenriksstasjonene snakker med barna.
Manglende barnefaglig kompetanse og innsikt i barnespesifikke forfølgelsesgrunner hos intervjuerne er en av flere årsaker til at barnesamtalene ikke blir gode utredningssamtaler.
En sak blir ikke tilstrekkelig belyst om ikke opplysninger av og om barn inkluderes i saksbehandlingen og grunnlaget for vedtak.
Barn bør ikke skånes
"- Barns uttalerett bør nedfelles i den nye utlendingsloven, mener ISF-forsker Hilde Lidén."
Å innhente tilstrekkelig informasjon fra og om barn vil styrke grunnlaget for å vurdere det enkelte barns beste, og treffe riktige avgjørelser i en utlendingssak.
- Ikke alle i utlendingsforvaltningen ser hensikten med å snakke med mindreårige barn i følge med foreldre eller foresatte, sier forskningsleder Hilde Lidén.
Mange, inkludert barnas foreldre, synes at barn bør skånes for påkjenningen med å uttale seg.
- Vi mener imidlertid at barn ikke bør beskyttes for inkludering og innsikt, snarere bør barna ses som viktige bidragsytere for å få sin sak belyst, sier Lidén.
Mister opplysninger
Studien viser at informasjonsinnhenting fra og om barn ofte fører til at saken tilføres nye og viktige opplysninger.
- Dersom det i en klageomgang framkommer opplysninger som kunne ha vært med i førsteinstans men ikke er kommet med, mister opplysningene ofte sin tyngde i annen instans fordi de framsettes for sent, sier forskningslederen.
Ifølge forskerne er derfor ikke rutinene for hvordan informasjon fra og om barn ivaretas i den videre saksbehandlingen god nok. I utvisningssaker har ikke barn i dag uttalerett, selv om vedtaket i høyeste grad angår dem.
Lovfestet uttalerett
Forskerne foreslår at barns uttalerett nedfelles i den nye utlendingsloven, i likhet med prinsippet om barnets beste.
Videre foreslås forenklede samtaleprosedyrer i saker som søknad om visum, reisedokumenter, bosettingstillatelse og statsborgerskap. Barna skal få informasjon om hva saken gjelder, og et tilbud om å uttale seg, men kan velge å avstå fra dette.
- Omleggingen av rutinene innen UDI, politi og utenriksstasjoner behøver ikke bli så omfattende, men det må være beredskap i de tilfeller hvor behovet for ytterligere oppfølging er påkrevd, sier Lidén.
- Vi anbefaler myndighetene å utarbeide retningslinjer for hvordan informasjon fra og om barn skal innarbeides og brukes i vedtak, og hvordan barnekonvensjonens prinsipper kan tydeliggjøres.
