Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Er gaming veien til ungdoms hjerter og hjerner? Forskerne og biblioteksjefen vi har snakket med, tror det.(Illustrasjonsfoto: Fredrick Tendong / Unsplash)
Bør alle kommuner skaffe seg en gaming-ekspert?
Ved å spille om klima kan politikere og andre offentlig ansatte skape mer engasjement hos barn og unge i politisk arbeid.
Ole Smørdal, forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo, tuller ikke.
– Kommunene bør absolutt kjenne til potensialet i spill, sier han.
Forskeren er en av lederne i Senter for sosialt inkluderende energiomstilling, Include, som har utviklet et dialogbasert spill de håper skal gjøre både ungdom og lokalpolitikere til bedre endringsagenter for lavutslipps-samfunnet.
Spillbransjen er stor og økende, også i Norge. Rundt 80 prosent av norske barn og unge spiller en eller annen form for digitale spill.
Ved å spille om klima kan politikere og andre offentlig ansatte lære noe om hvordan ungdom bruker spill for å samarbeide med andre, hvilket språk de bruker, hvordan de lager strategier, forhandler og kommuniserer.
– Ungdom kan på sin side lære mer om klima- og naturendringer, om effekten av ulike klimatiltak og om demokratiske prosesser. Ikke minst kan de føle seg sett og lyttet til dersom de får gjennomslag for noen av ideene sine i den virkelige politikken, sier Smørdal.
Podcast: Om gaming og klima
I denne episoden av podcasten Universitetsplassen kan du høre Ole Smørdal, Anja Amundrud og Sølvi Tellefsen snakke om spill som verktøy.
Anja Amundrud, som også er forsker ved Institutt for pedagogikk og Include, understreker at kommunene har et mangfold verktøy for å engasjere barn og unge.
– Det finnes mange eksempler på gode tiltak som gjøres i ulike kommuner, for å skape mer engasjement hos barn og unge i politisk arbeid. Spill kan være ett av dem, sier hun.
– Uansett hva man velger å gjøre, er det viktig å arbeide systematisk med det og forsøke å samskape tiltak for grønn omstilling i kommunen, sier hun.
Samskaping er enda en uutnyttet arbeidsmetode i utviklingen av en klimapolitikk. I Spillet om klima skal arbeidsmetoden testes ut i folkebiblioteker og skoler i Lillestrøm.
Ole Smørdal, Anja Amundrud og Sølvi Tellefsen vil bruke spillteknologi for å involvere ungdom i lokalt klimaomstillingsarbeid.(Foto: Monica Bjermeland / UiO)
Den sentrale dialogen
Å kunne forstå de unge er én ting, men deltakelse i dialog er også et mål i seg selv når en driver med samskaping.
– Medvirkning er krevende. Det handler om å virkelig se og høre barn og unge og legge til rette for at de kan uttrykke seg på en måte som reelt inkluderer dem i et fellesskap. Dette gjelder både i klasserommet og utenfor, sier Amundrud.
– For at barn og unge skal få delta aktivt i medvirkning i lokalpolitiske saker, bør de komme sammen med de ansatte i kommunen og lokalpolitikerne. På den måten får alle parter muligheten til å bygge på hverandres kunnskaper, utfordre hverandres ideer og oppleve å bli sett og hørt, sier hun.
De unge som sjef for bibliotekene på Lillestrøm, Sølvi Tellefsen, møter i hverdagen, er allerede engasjerte. Hvordan arbeider bibliotekene med å omforme engasjementet til handling? De unge og voksne snakker jo ikke alltid samme språk?
– Vi har rett og slett ansatt en gamingekspert for å hjelpe oss med å forstå de unges spillspråk. Det tror vi er veien å gå, sier Tellefsen.
– Det handler om å gjøre seg i stand til å lytte, virkelig lytte, til hva de unge egentlig sier, ifølge biblioteksjefen.
Annonse
Folkebiblioteket er en ypperlig arena for engasjere unge på deres egne premisser.(Foto: Christian Wangberg / Frogner bibliotek)
Kommunens nye klær
Kommunene skal ikke lenger bare levere kommunale tjenester. Med den såkalte Innovasjonsmeldingen og den nye kommuneloven som trådte i kraft i 2020 fikk de en svært viktig rolle i å planlegge og sette klimatiltak ut i livet.
– Kommunene har fått et nytt samfunnsansvar: å legge til rette for innovasjon, forteller Smørdal.
Mange er godt i gang ved å planlegge hvordan arealer kan brukes på en smart måte i forhold til utslipp eller de arbeider for å tiltrekke seg et klimavennlig næringsliv.
Mye skjer, men mye gjenstår.
Kommunene fikk med den nye loven også ansvar for å involvere innbyggerne i å diskutere og komme fram til nye klimatiltak. I tillegg ligger det et krav om aktiv medvirkning fra innbyggerne hjemlet i plan- og bygningsloven.
Vil ha ung massemobilisering
Forskningssenteret Include har derfor et utstrakt samarbeid med norske kommuner og lokalt næringsliv om grønn samfunnsinnovasjon. Sølvi Tellefsen, en av partnerne, brenner for å teste ut hvordan kommunen kan få med ungdom på politikkutformingen.
Hva mener hun er forutsetningene for å engasjere de unge?
– De må tas med på reelt råd. Og da er det ikke nok å bare lytte til hva ungdomsrådet sier. Vi må sørge for en massemobilisering av unge. Det er ungdom som skal bære verden framover, og det er i kommunen ungdom bor, sier Tellefsen.
Lillestrømbibliotekene, som har ansatt sin egen gamingekspert, tror tiltaket kan fungere andre steder i kommunene også. Tellefsen har sondert tanken med plansjefen. I podcast-episoden utdyper hun hvordan plansakene kan gjøres mer tilgjengelige for innbyggerne.
Også Anja Amundrud er opptatt av at både lærere og offentlig ansatte skal være mer i reell dialog med de unge.
Annonse
Hva sier forskningen om effekten av det?
– Vi har for eksempel studert klasseromsdialog og sett på hvordan pedagogikk og teknologi kan være med på å støtte læreren og elevenes dialogiske praksiser. Fra forskning vet vi at språket er vårt viktigste verktøy for læring, sier hun og utdyper:
– Med samtalen deler og utvikler vi kunnskap og forståelse. Vi får tilgang til ny informasjon som vi kan bygge videre på og kanskje også utfordre den informasjonen og endre mening.
– Må prøve og feile
Felles læring gjennom eksperimentering utgjør altså byggesteinen i forskningssenteret Include. De vil være der for og sammen med kommunene som nå tvinges ut av komfortsonen.
– Intensjonen til loven er god, men hvordan går det med praktiseringen, Ole Smørdal?
– Det er ingen tvil om at både ansatte og politikere i kommunene gjerne vil engasjere ungdom i klimaarbeidet. Men få kommuner har kommet seg videre fra tradisjonell og lovpålagt medvirkning, som for eksempel informasjonsmøter og høringer, til å faktisk få til reell samskaping med sine innbyggere, og da særlig ungdom, sier han.
Også i klimasammenheng er dette nybrottsarbeid.
– Det eneste vi vet helt sikkert, er at kommunene må tørre å eksperimentere med nye former for medvirkning og politikerne må tørre å gi fra seg makt til lokalbefolkningen, sier Smørdal.
Han sier videre at de som utdanningsforskere kan bidra ved å støtte lærere i å utvikle nye undervisningsopplegg, de kan ha arbeidsmøter med kommuneplanleggere og ungdom og se på tilrettelegging av digitale plattformer.
– Til sist må vi sammen øve oss på nye praksiser og høste lærdom av testingen.
– Bruk de unges pågangsmot!
Annonse
Om de tre likevel må gi noen råd til norske lokalpolitikere som ønsker å la unge bli medskapere av klimapolitikken, hva kan de første stegene være?
– Politikerne må kanskje ofre litt av kontrollen de har med politikkområdet og anerkjenne at de trenger flere stemmer og flere hoder for å finne nye løsninger? sier Ole Smørdal.
– Åpne opp for at unge, kommunalt ansatte og lokalpolitikere har et rom som gir dem mulighet til å komme i dialog med hverandre. Politikerne bør sikte mot å ta innspillene med inn i dialogen og utforske ideene sammen med de unge, sier Anja Amundrud.
Sølvi Tellefsen er enig:
– De unge må få være med på reelle ting, ikke bare «trene litt med de voksne». Politikerne må ha tillit til ungdommens entusiasme og pågangsmot. Det synes jeg nemlig de unge har. Bruk dette pågangsmotet til å endre lokalsamfunnet til det beste for oss alle.
