Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Per i dag vet vi bare at det er flere faktorer som kan forklare hvorfor noen utvikler syreskader lettere enn andre.
Per i dag vet vi bare at det er flere faktorer som kan forklare hvorfor noen utvikler syreskader lettere enn andre.

Stadig flere barn og unge får syreskader på tennene

Dette skyldes blant annet at vi drikker mer syreholdige drikker som brus og juice. Men også spyttets sammensetning kan ha betydning, viser ny forskning.

Denne uheldige utviklingen skyldes blant annet at flere barn og unge drikker mer syreholdige drikker som brus og juice.

Dessverre finnes det lite kunnskap i befolkningen om syreskader, og mange tror feilaktig at lettbrus er et trygt alternativ for tennene.

– Men det er det ikke, sier forsker Amela Tulek ved Det odontologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.

Syreskader kjennetegnes av et uopprettelig tap av tennenes emalje. Syreskader kan også innebære smerter og nedsatt funksjon for de som er rammet.

Må forstå bedre hva som skjer ved syreskader

Til tross for at syrekader er et alvorlig folkehelseproblem, er det foreløpig lite kunnskap om risikofaktorer og skaper denne tilstanden.

Per i dag vet ekspertene bare at det er flere faktorer som kan forklare hvorfor noen utvikler syreskader lettere enn andre.

Det er derfor viktig å studere hva som ligger bak fenomenet. Forsker Amela Tulek har gjennom sin nylig avlagte doktorgradsavhandling, ved Det odontologiske fakultet, sett nærmere nettopp på dette.

– Ved å forstå disse årsakssammenhengene bedre kan vi utvikle forebyggende behandling for de pasientene som er spesielt utsatte for å utvikle syreskader, forklarer Tulek.

Forsker Amela Tulek ved Det odontologiske fakultetet.
Forsker Amela Tulek ved Det odontologiske fakultetet.

Mus fikk cola og sportsdrikk i forsøk

Tulek utførte flere studier. Den første ble utviklet for å kunne studere syreskader i detalj på mus.

Musene ble utsatt for cola og sportsdrikk som begge er syreholdige drikker. 90 mus ble tilfeldig fordelt i tre like store grupper. To grupper fikk bare drikke cola og sportsdrikk, mens kontrollgruppen bare fikk drikke vann.

Forsøket varte i seks uker og musene hadde ubegrenset tilgang til mat og drikke i denne perioden. Musenes drikkevaner målte i mengde var omtrent likt i alle gruppene, noe som tilsvarer det fysiologiske daglige forbruket av væske til en mus. Effektene av syren på tennene ble så observert i et mikroskop.

I den andre studien brukte Tulek den samme modellen for å studere syreskader hos mus med nedsatt spyttkjertelfunksjon. Dette er normalvektige mus med diabetes som spontant utvikler nedsatt spyttkjertelfunksjon når de er omtrent 16 uker.

Genuttrykk og spørreskjema

I den siste studien ble spyttets sammensetning undersøkt hos mennesker slik at forholdet mellom faktorer i miljøet og genetiske faktorer kunne kartlegges.

– Vi samlet spytt fra 705 tannpasienter ved fem tannklinikker i Rogaland, forklarer Tulek.

I tillegg fikk pasientene et spørreskjema med spørsmål om munnhygiene, hva de pleide å spise og drikke, samt hvilke medisiner de brukte.

Pasientens tenner ble også undersøkt og det ble registrert om det var erosjoner og alvorlighetsgrad av denne. DNA fra spyttet ble også analysert.

Mest syreskader av cola

Resultatene fra den første studien viste at de alvorligste syreskadene var på jekslene i underkjeven hos musene. I tillegg ble tannhøyden kraftig redusert. Cola ga større syreskader sammenlignet med sportsdrikken.

– En mulig årsak til dette kan være forskjellig pH-verdier på drikkene. Cola har lavere ph og inneholder fosforsyre, mens sportsdrikken Redbull inneholder sitronsyre som da har en høyere pH, forklarer forskeren.

pH beskriver hvor sur en væske er. Det er et mål for konsentrasjonen av hydrogenioner i væsken. Hydrogenionene kommer fra syrer. En væske med pH-verdi lik 7 er nøytral, slik rent vann er. Høyere verdier betyr at væsken er basisk; lavere pH at den er sur. Skalaen går fra 0 til 14.

Spytt spiller en rolle

I den andre studien var syreskadene hos mus med nedsatt spyttkjertelfunksjon mer alvorlige sammenlignet med musene i kontrollgruppen og de med normal spyttekjertelfunksjon.

Resultatene viser betydningen av spytt for utviklingen for syreskader.

– Er det noen spesielle komponenter i spyttet som er spesielt viktig for å forebygge syrekader?

– Det er mange årsaker til at man utvikler syreskader, og det er vanskelig å isolere en bestemt ansvarlig faktor, sier Tulek. Min forskning er allikevel et viktig bidrag for å for å forstå og utvikle bedre behandlingsalternativer ved syreskader enn det vi har i dag.

– Kan du si noe om hvor ofte man må drikke for at det skal være skadelig?

– I dag nipper stadig flere unge syrlige drikker gjennom hele dagen. Hvis du må drikke syreholdige drikke, bør inntaket av disse helst være med sugerør, sier Tulek.

– I tillegg bør du huske på at vann absolutt er det beste å drikke. Bortsett fra hvor ofte du drikker, er det mengden og måten du drikker disse drikkene på, relevant for om du utvikler syreskader eller ikke.

Referanser:

Amela Tulek mfl.: Aquaporins’ Influence on Different Dental Erosive Wear Phenotypes in Humans. Caries Research, 2020. Sammendrag. Doi: 10.1159/000505965

Minou Nirvani mfl.: Transcriptomic analysis of MicroRNA expression in enamel-producing cells. Gene, 2019. Doi: 10.1016/j.gene.2018.11.089

Amela Tulek mfl.: New animal model of extrinsic dental erosion-Erosive effect on the mouse molar teeth. Archives of Oral Biology. 2018.
Doi: 10.1016/j.archoralbio.2018.08.013

Powered by Labrador CMS