Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Guro Ødegårds doktoravhandling om samfunnsengasjement blant ungdom i Norge er nå utgitt i bokform. Boken har fått tittelen «Motløs Ungdom? Nytt engasjement i et gammelt demokrati».
Big Brother og Berge Furre Et av skrekkeksemplene som har blitt løftet fram på ungdoms manglende samfunnsengasjement skjedde den 31. mai 2001. Denne kvelden var det finale i den aller første runden av realityshowet Big Brother – og det var stiftelsesmøte i Attac i Folkets Hus. 700 var møtt opp for å kjempe mot nyliberalismen, mens 2,5 millioner samtidig stemte på reality-stjernene. Til sammenligning satt 800 000 hjemme på valgdagen, 4 måneder tidligere.
- I et TV-program ble det kryssklippet mellom et relativt tamt Attacmøte i 2001 og EF-avstemningen i 1972, der motstandere hadde vunnet over den etablerte makta. Mye var forskjellig – men to ting var fortsatt det samme 30 år etter: Berge Furre holdt appell og Jan Eggum sang progressive viser. Og vi lurer på hvor ungdommen er? Ungdommen var selvfølgelig der ungdommen alltid er: der det skjer! Denne kvelden var det hjemme foran TV-skjermen for å stemme fram den første reality-stjerna på norsk jord.
Ødegård mener det amerikanske presidentvalget er et godt eksempel på at ungdom er der det skjer. De stilte opp ved valgurnene, og bidro til det mange mente var umulig – å stemme fram Obama som president. Denne presidentkampanjen er eteksempel på at unge kan mobiliseres dersom det oppleves som relevant.
- Men en slik mobilisering forutsetter at vi lytter til ungdommen, og gir dem en sjanse til å komme med reelle bidrag.
Hva er politikk? - Når spør ungdom om de er interesserte i politikk, svarer 2/3 at de i liten grad anser politikk som interessant. Om vi derimot retter oppmerksomheten mot interesse for samfunnsspørsmål, oppgir halvparten at de er interessert, forteller Ødegård.
Hun mener at det engasjementet ungdom har for samfunnsaktuelle temaer, av de unge selv ikke oppfattes som «politikk». Politikk er noe politikere og de på Stortinget driver med, ikke noe ungdom kan påvirke eller interesserer seg for.
- Frivillige ungdomsorganisasjoner har vært viktige trimrom og læringsarenaer for demokrati. Disse er fortsatt viktige, men det er færre unge som engasjerer seg i disse kanalene. Unges engasjement er i bevegelse, og det politiske aktivitetsmønster antar nye former til et mer aksjonsorientert engasjement. Utfordringen er å skape arenaer og kanaler for å fange opp de mange stemmene. Dette er en utfordring for de politiske partiene og for demokratiet som sådan. Demokratiet må beveges for å bevares.
Falmende engasjement Ødegård mener politikken er et problem for ungdommen fordi den forholder seg til ungdom som politiske lærlinger og ikke som politiske aktører for en ny tid.
- Kommunale ungdomsråd er et godt eksempel på dette. Slike rådgivende organer har en umulig rolle: På den ene siden skal de skal fungere som rådgivende organ for lokalpolitikerne, og på den andre siden fungere pressgruppe og kritisk korrektiv fra ungdom i kommunen. Mine studier viser blant annet at den tette koblingen til den etablerte politikken, bidrar til at brodden som kritisk korrektiv forsvinner.
- Disse rådene står i fare for å bli som offentlig initierte taggevegger: At det offentlige initierer, administrerer og kontrollerer slike politiske arenaer bidrar også til at det opposisjonelle aspektet ved unges engasjement svekkes. Dette er en viktig motivasjon for å drive politisk arbeid.
Når idealismen falmer En av bokas delstudier bygger på intervjuer med engasjert ungdom i Unge Høyre og Natur og Ungdom. Det ble utført to runder med intervjuer; først i 2001 da respondentene var i tenårene, og senere i 2006.
- Dagens unge fremstår langt fra som motløse og passive dersom man legger politisk aktivitetsnivå til grunn, hevder Guro Ødegård i ny bok.
- Noe av det mest oppsiktsvekkende ved disse intervjuene var hvor nært Høyre-ungdommen opplevde å være makten. Den gang hadde Høyre regjeringsmakt, og ungdommene snakket om ”vi” og ”oss” i spørsmål om regjeringens politikk. De opplevde å bli hørt, og å ha påvirkning gjennom organisasjonens formelle strukturer.
Etter fem år hadde idealismen og engasjementet falmet. De tidligere medlemmene av Natur og Ungdom ble desillusjonerte i møte med en profesjonalisert miljølobby, der aktivisme var mindre viktig. Blant Unge Høyre-medlemmene var det en mer pragmatisk holdning, som blant annet var preget av en mindre tro egen innflytelse enn fem år tidligere. Her var det likevel flere som var godt i gang på en politisk karriere i moderpartiet.
Mangler språk Gatedemonstrasjonene i Oslo i 2009 etter Israels invasjon av Gaza illustrerer at det virkelig finnes et samfunnsengasjement blant unge som står på siden av samfunnet, mener Ødegård.
- Mange kommentatorer ga uttrykk for at demonstrasjonene, hvorav enkelte ble svært voldelige, ikke var politisk motivert, men pøbelstreker. Jeg mener ikke at det er ønskelig med denne typen sivil ulydighet, men synes likevel vi må innse at demonstrasjonene i høyeste grad var politiske uttrykk. I ettertid er det god grunn til å hevde at dette i aller høyeste grad er politikk, selv om sinnet og steinkastingen mangler språk og de unge guttene mangler begrep for en slik omforming..
Hun synes det er paradoksalt at demonstrantene ble en sak for barnevernet, ikke for de politiske partiene.
- Slike episoder bør jo heller få oss til å diskutere hvilken retning demokratiet skal utvikle seg. Ethvert demokrati må beveges for å bevares, avslutter hun.
Annonse
«Motløs Ungdom? Nytt engasjement i et gammelt demokrati» inneholder fire vitenskapelige artikler og en innledende diskusjon om hovedfunnene og betydningen for demokratiet.
