Alison Clark er professor ved barnehagelærerutdanningen på Universitetet i Sørøst-Norge og æresforsker ved University College London. 

Hun erfarer at tiden vi bruker sammen med barn, er mer og mer hektisk. At barnehager i økende grad er opptatt av å skulle bruke tiden til noe «nyttig». 

Med nyttig menes at barna gjør oppgaver som forbereder dem på skolen.

Mer mål og rapporteringstankegang

Den rådende pedagogikken i mange land bygger fortsatt på at leken skal være åpen, fri og uten målsettinger. Likevel ser Clark at dette trues av en stadig mer fremtredende tankegang om mål og rapportering i barnehager. 

Det preger og stresser både barn og ansatte. 

– Denne tendensen er sterk i mange land, sier Alison Clark:

– Det er blitt så viktig «å spare tid». I stedet for å snakke med barn og gjøre dybdeobservasjoner av lek sparer vi tid ved å gi barna ferdige oppgaveark og de ansatte forhåndsdefinerte skjema og sjekklister de skal fylle ut.

Verdien av uforstyrret lek er godt innbakt i nordisk pedagogikk. Men også i norske barnehager merkes nå et press for mer skoleforberedende aktiviteter. Og med det mindre tid til uforstyrret lek.

Fri og uavbrutt lek

Clark mener dette er feil vei å gå. Hun mener tvert imot at vi bør gi både barnehagelærer og barna tiden tilbake: 

– Allerede for 150 år siden sa den tyske pedagogen Friedrich Fröbel at vi bør gi barn mulighet til fri og uavbrutt lek. Det vil gi barnet tid til å skape seg mening og mulighet til å knytte ny kunnskap sammen med gammel kunnskap.

Clark mener ikke at vi skal tilbake til fortiden. Men hun utforsker hvordan elementer fra dagens slow-bevegelse vil kunne være med å bygge en «langsom pedagogikk» i dagens barnehager og barnehageutdanninger.

Oppfatningen av tid

Tid og oppfatningen av tid spiller en viktig rolle når Clark leter etter grunnelementene i en langsom pedagogikk. Å ikke skynde på barnet blir viktig. 

– Uavbrutt leketid skaper situasjoner der barnet kan utvikle seg og finne mening, gjøre valg og velge om igjen når de ser konsekvenser av det de har gjort. En slik tilnærming krever at tiden ikke sees på som noe som skal fylles med mest mulig. Tid bør ses på som en mulighet. Vi må verdsette nåtiden fullt ut.

Tre grunnelementer i langsom pedagogikk

Clark har intervjuet tjue barnehagelærere, forelesere og forskere innenfor barnehagelærerutdanninger. De ble blant annet spurt om hva de legger i begrepet langsom pedagogikk.

På bakgrunn av disse samtalene oppsummerer Clark at langsom pedagogikk har følgende grunnleggende aspekter, som alle henger sammen:

• Å være sammen med
• Å gå kunne spore av
• Å kunne gå i dybden

Å være sammen med: Langsom pedagogikk skaper et forhold mellom barn og voksne. Der jobber de sammen, utveksler ideer, har tid til å lytte til hverandre og dvele ved enkelte ting.

Clark er også tydelig på at langsom pedagogikk ikke trenger å være sein. Den kan følge barnets rytmer, som kan være både rask og intens, de ansattes rytmer og det som professoren kaller rytmer i de ulike materialene som barn og voksne jobber med. 

Langsom pedagogikk følger med andre ord ulike rytmer, men krever alltid tid og oppmerksomhet.

Å kunne spore av: I langsom pedagogikk verdsettes det uventede. Det er det som tar leken eller samtalen en annen vei enn forventet. 

I stedet for å skulle nå et kjent mål, så er målet å la barnet se etter nye ting og utforske det som ikke er kjent.

Det krever pedagoger som kan følge dit barnet leder, som kan improvisere og håndtere det uventede.

Å gå i dybden: Langsom pedagogikk skal åpne opp for å gå i dybden. Både barn og ansatte skal få anledning til å undersøke ting grundig, alene eller sammen.

Å gå i dybden handler også om å legge til rette for å skape dype relasjoner mellom barn og pedagoger.

Det langsomme i hverdagen

Måltider er en viktig del av hverdagen i barnehager. Clark og medforskerne viser til flere eksempler på hvordan en langsom praksis kan gi barna bedre opplevelser knyttet til måltidene:

– Flere barnehager opplever at det er mye stress knyttet til måltider, både for barna og de ansatte. Bord skal ryddes og mat skal organiseres. Ofte innenfor en gitt tidsramme. 

Clark sier at hvis vi setter av mer tid til måltider, kan vi gi barna tid til å engasjere seg i hele prosessen. De rydder selv og er med å lage mat. Det åpner opp for at måltidet kan bli en sosial opplevelse, der ansatte og barn har mulighet til å prate rolig sammen.

Langsom lesing

Mange opplever at barn elsker å lese samme bøker om og om igjen. Clark sier at nettopp å repetere er et eksempel på langsom læring. 

Repetisjon gir barna mulighet til å fordøye og tenke på nytt om det som leses. Det gir dem større mulighet til å identifisere seg med deler av handlingen og tenke på sosiale aspekter knyttet til den.

– Det er en enorm forskjell på en slik langsom tilnærming til bøker og det økende fokuset mange barnehager nå har på ren leseferdighet, sier Alison Clark.

Langsom pedagogikk kan også brukes hjemme 

Kari Carlsen er en av Clarks norske medforskere. Hun er opptatt av øyeblikkene som åpner for det spontane.

– Vi får slike øyeblikk for å kunne lære og lære sammen. En langsom pedagogikk åpner for det. Den gir oss mulighet til å følge opp det barnet blir interessert i, sier Carlsen.

Slike muligheter finnes i stadig mindre grad i norsk barnehage, ifølge medforsker Solveig Nordtømme:

– Barnehageansatte har mindre tid nå til å følge barns interesser. Ofte er store deler av dagen planlagt med styrte aktiviteter. Det gir barna mindre muligheter til lek de selv tar initiativ til.

Alison Clark er bekymret for at dagen i barnehagen er mer og mer strukturert og timeplanlagt:

– En langsom pedagogikk gir mulighet til å verdsette øyeblikkene, til å kunne spore av og la barna gå i dybden sammen med de ansatte. Det skaper et rom der barna kan utvikle seg og lære uten å bli skyndet på. Den skaper også et rom for ansatte til å følge barnas rytmer og innskytelser i stedet for å krysse av på skjemaer for gjennomførte oppgaver.

Clark fremhever at mye av den langsomme pedagogikken også egner seg i foreldreomsorgen.

– Et fint sted å starte er nettopp langsomme måltider og lesing der barna får lov til å dvele ved historiene.

Referanser:

Alison Clark: Slow Knowledge and the unhurried child. Routhledge, 2023. Sammendrag.

Alison Clark: Towards a listening ECEC system. Kapittel i boka Transforming early childhood in England: Towards a democratic education. London: UCL Press, 2020.

Harriet Cuffaro: Experimenting with the world: John Dewey and the early childhood classroom. New York. Teacher College Press, 1995. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER