Forskere og nyfødtmedisinere ved NTNU og St. Olavs Hospital står bak den første studien der ultralyd brukes til å overvåke hjerneblodstrømmen hos nyfødte i narkose. 

– Vi har hele tiden trodd på at dette kan revolusjonere nyfødtmedisin. Alt tyder på at den tar oss nærmere å kunne forebygge og hindre hjerneskader hos premature barn og syke nyfødte.

Det sier barnelege Sigrid Dannheim Vik, som forsker på den såkalte NeoDoppler-teknologien.

Overvåket 30 nyfødte under operasjon

I løpet av en toårsperiode har hun brukt utstyret til å måle hjerneblodstrømmen hos 30 nyfødte som lå i narkose. Noen var født altfor tidlig. Andre kom til verden på termin, men med medfødte feil oppstått i mors liv.

De fleste pasientene hadde komplikasjoner i mage-tarmsystemet, som manglende passasje gjennom tynntarmen. Premature barn har ofte en umoden tarm som det lett går hull på i nyfødtperioden.

– Dette er barn som må opereres. Ofte akutt. De har ikke noe annet valg, sier Vik.

De lengste forløpene med sammenhengende ultralydmålinger varte i 10–11 timer. Noen av pasientene hennes veide mindre enn 1.000 gram.

Ekstra utsatt for hjerneskader

Enten de er født altfor tidlig eller kommer til verden med medfødte feil og skader: Dette er helsevesenets aller minste og mest sårbare pasienter.

Barn som er født for tidlig, er utsatt for hjerneskade i nyfødtperioden og er ekstra sårbare for svingninger i blodtrykket. Risikoen øker dersom de må opereres.

Målet med studien har vært å bruke den nye ultralyd-teknologien til å se hvordan hjerneblodstrømmen endrer seg mens barna er i narkose.

Gir tilgang på helt ny informasjon

Konklusjonen er at NeoDoppler gir legene tilgang på kritisk informasjon som tidligere har vært utilgjengelig.

– Utstyret gir viktig tilleggsinformasjon i forhold til dagens standard overvåkningsutstyr, forklarer Sigrid Dannheim Vik.

I dag brukes indirekte faktorer, som målinger av blodtrykk og puls, samt generelle, kliniske vurderinger for å se om barnet er velsirkulert.

– Vi har faktisk ikke noen sikker målemetode for å overvåke det viktigste organet vi har, nemlig hjernen, sier barnelegen og forskeren. 

Kan gjøre livsviktige tiltak raskt

For anestesilegene handler alt om å holde sirkulasjonen stabil. NeoDoppler-målingene pågår uavbrutt før, under og etter operasjonen.

Utstyret gjør at endringer i hjerneblodstrømmen kan oppdages med en gang. Dermed kan tiltak som kan forhindre hjerneskader, og som er tilpasset det enkelte barnet, gjøres straks.

Det hjelper også legene til å gjøre individuelle vurderinger og skreddersy behandlingen i stedet for å måtte basere seg på generelle anbefalinger.

Kan gi nye standarder

Forskerne tror NeoDoppler kan gi en ny standard innen overvåkning av nyfødte.

– Problemet i dag er at man ikke vet hva som er det mest gunstige blodtrykket hos nyfødte for å opprettholde stabil hjernesirkulasjon. Trolig er det individuelle forskjeller, sier Sigrid Dannheim Vik.

Det hun og kollegene så, og som de mener gir grunn til bekymring, er at hastigheten på hjerneblodstrømmen ble mer enn halvert under narkosen sammenlignet med i våken tilstand.

– Funnene våre tyder på at nyfødte som legges i narkose trolig bør ha et høyere blodtrykk enn det som er dagens anbefalinger. Dagens referanseområde burde trolig vært høyere, mener Vik.

Et vindu inn i hjernen

Ultralydproben på NeoDoppler har form som en liten knapp med diameter på omtrent en centimeter. Den kan festes til en hette og blir liggende skånsomt over fontanellen, det myke området oppe på barnets hode.

Fontanellen lukker seg mot slutten av barnas første leveår, når beinplatene i hodeskallen vokser sammen. 

Ultralyd kan ikke passere gjennom beinplatene. Derfor er fontanellen som et vindu med begrenset åpningstid, der legene kan se rett inn på blodstrømmen.

Fra lett ADHD til alvorlige bevegelsesvansker

Voksne har en beskyttelse som gjør at vi kan opprettholde en stabil hjernesirkulasjon selv om blodtrykket kan variere. Små barn har ikke denne beskyttelsesmekanismen. Derfor er de særlig sårbare for variasjoner i blodtrykk som igjen kan føre til ustabil blodgjennomstrømning i hjernen.

Det igjen, kan gi for lite surstoff til hjernen og skade hjernevev.

Dette kan gi et stort spekter av hjerneskader eller forsinkelser i utviklingen som blir merkbare i ulik alder, forklarer Sigrid Dannheim Vik.

– Det handler om alt fra ADHD og lettere utviklingsforstyrrelser til mer omfattende kognitive og motoriske vansker.

Størst fare for de aller minste

Hvert tiende barn i verden fødes for tidlig, noe som i seg selv øker sjansen for skader på hjernen. Hos de som har det aller mest travelt, og kommer ut av mors liv før uke 28 av svangerskapet, er sjansen for hjerneskade så høy som 50 prosent.

Bare på St. Olavs Hospital i Trondheim, legges årlig rundt 300 barn i narkose før de er fylt ett år.

Samtidig er det mange andre barn som kommer til verden med medfødte skader. Hjertebarn er en annen pasientgruppe som kan ha nytte av NeoDoppler-teknologien, mener forskerne.

Stor og variert pasientgruppe

I tillegg kommer de barna som må opereres grunnet komplikasjoner i nyfødtperioden. Det kan for eksempel være for hull på tarmen hos for tidlig fødte og barn som må i narkose grunnet mindre omfattende kirurgi eller diagnostisering.

– Dette er med andre ord en ganske stor og variert pasientgruppe som kan ha nytte av denne typen overvåkning, sier Sigrid Dannheim Vik.

– Et ekstremt viktig verktøy

Barnelegen og forskeren kaller NeoDoppler «et enormt stort fremskritt innenfor nyfødtmedisin». Hun sier det kanskje kan sammenlignes med det å få informasjon via farge-tv kontra det å lytte på radio.

Der man tidligere baserte seg på indirekte mål, får man nå et direkte bilde av hjerneblodstrømmen.

– Det er et ekstremt viktig verktøy. Både for anestesilegen som står med barnet i narkose, og for oss som jobber med nyfødtmedisin, er dette svært viktig. Det vil kunne bidra til å kunne gjøre direkte vurderinger og tiltak, og på den måten både unngå under- og overbehandling.

Måler fart, ikke mengde

En mulig innvending mot NeoDoppler er at den måler hastigheter som gir bilder og kurver som endres hele tiden. Den måler ikke eksakt selve mengden blod som går igjennom blodårene. Hvis blodårene varierer i diameter, vil også hastighetene endre seg.

Forskerne peker imidlertid på studier som har vist at det er god sammenheng mellom hastighetsmål og selve blodstrømmen – dersom man måler hastigheter kontinuerlig.

Trenger flere studier over tid

Før NeoDoppler blir standard overvåkningsutstyr i nyfødtmedisin, trengs flere studier. Slike vil være treffsikre når det gjelder å si noe om virkning, men barna må følges opp over lengre tid for å kunne vise at det bidrar til å hindre hjerneskader.

Barnekardiolog og forsker Siri Ann Nyrnes står bak oppfinnelsen, sammen med professor Hans Torp. 

Prøves ut i flere land

– NeoDoppler-systemet er CE-sertifisert, og kan dermed tas i bruk i flere miljøer. Nå prøves det ut av samarbeidspartnere både ved Rikshospitalet i Oslo, UMC Utrecht i Nederland og ved The Hospital for Sick Children i Toronto i Canada, forteller Nyrnes. 

– Kommersielt salg har nylig startet, og det er systemer ute i klinikken både i Danmark, Sverige og Tyskland utenfor vårt forskningssamarbeid. Vi ønsker å utføre flere studier, og på sikt også samle data som kan si mer om langtids-nytte-effekten, sier Siri Ann Nyrnes.

Referanse: 

Sigrid D. Vik,  Siri Ann Nyrnes mfl.: Continuous monitoring of cerebral blood flow during general anaesthesia in infants. British Journal of Anaesthesia, 2023. Doi: 10.1016/j.bjao.2023.100144

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER