Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Albert og lekekameraten Hamdi ser en film på TV med mange voldelige inntrykk. – Dersom barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde, sier professor Jon-Håkon Schultz.(Illustrasjon: Gunilla Bergström)
Albert Åberg bidrar til å trygge barn gjennom samtaler om krig
Boka Albert Åberg og soldatpappaen har i år blitt trykket opp i nytt opplag. Temaet har dessverre ny aktualitet for mange barn. Professor gir praktiske råd om hvordan boken kan brukes i barnehage og skole.
Før i tida tenkte man at skremmende nyheter var noe man skulle skjerme barna fra. I dag er det mer vanlig å snakke med barna. I alle fall de større barna.
Statsministeren inviterer barn til pressekonferanser om koronaviruset. På skolen forklarer lærere om korona, om krigen i Ukraina – og Supernytt på NRK og Aftenposten junior følger opp med reportasjer med trygghetsskapende kunnskap om skremmende hendelser for barn.
– Vi har kommet langt med å trygge barn gjennom samtaler – slik at skremmende nyheter kan bli mindre skremmende, mer begripelig og dermed mer håndterbart, sier professor Jon-Håkon Schultz ved UiT Norges arktiske universitet.
Han forsker på barn og traumer.
Schultz ble invitert av familien til Gunilla Bergström til å skrive en veileder om boka Albert Åberg og Soldatpappaen. Boka ble nylig trykket opp i nytt opplag, sammen med flere andre Albert Åberg-bøker. Bakgrunnen var at det er 50 år siden Albert Åberg ble skapt.
Albert Åberg ble skapt av Gunilla Bergström for mer enn 50 år siden, men han er fortsatt mellom fire og syv år gammel. Bergström har skapt et univers der Albert Åberg utforsker verden og livet gjennom 21 bøker. Bøkene er oversatt til mer enn 40 språk og leses av barn over hele verden. Barna kjenner seg igjen i små og store utfordringer fra hverdagen. Den siste boka Albert Åberg og soldatpappaen handler om krig og vold. Boka ble skrevet i 2006, men er kanskje enda mer aktuell i dag.
Schultz har samarbeidet med Bergström-familien om veilederen som gir praktiske råd til de som jobber i barnehage og skole.
– For de yngre barna, 4- og 5-åringene så gjenstår det mye arbeid. Her er det store variasjoner i hvilken samtalestøtte de mottar i barnehagen – og hjemme, sier Schultz.
– Dersom barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde, sier Schultz.
– Dersom barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde, sier Schultz.
Det er her Albert Åberg og soldatpappaen kan være et redskap for å invitere til samtale.
Det var derfor Gunilla Bergström skrev boken i 2006. Den var viktig da – men boken er kanskje vel så viktig i dag. Den kan hjelpe oss til å trygge de eldste barna i barnehagen mot massive nyhetsdekninger om krig og katastrofer.
Professor Jon-Håkon Schultz forsker på barn og traumer ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: Ingebjørg Kårstad)
I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter.
– Dersom barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde, sier Schultz.
En pioner i å snakke med barn
Han forteller at da Gunilla Bergström skrev Albert Åberg og Soldatpappaen i 2006, var hun en pioner med å argumentere for at barn kan beskyttes mot skremmende nyheter om krig og vold gjennom samtalen som redskap.
Dette er helt i Schultz sin ånd.
Han har selv reist flere ganger til flyktningeleirer og sett hva krig gjør med barn. Han har blant annet utviklet en metode sammen med Flyktninghjelpen for å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig og hjelpe dem til å mestre skolen.
Annonse
Hjemme hos Hamdi er det morsomt. Alltid fettere og kusiner og slektninger og folk på besøk. Det er mange tepper der og annerledes fin-gardiner.(Illustrasjon: Gunilla Bergström)
– Tidligere var den rådende strategien og skjerme barn mot skremmende nyheter. I dag tenker vi at den beste beskyttelsen handler om å involvere barn. De involveres og trygges gjennom samtalen. Dette gjelder barn i Norge, og det gjelder for flyktninger fra Ukraina som har kommet til Norge, sier Schultz.
Spørsmål om krig
– Mottoet i dette arbeidet er at det er urettferdig at barna skal gå rundt å være redde når de ikke trenger å være det. Bare fordi vi voksne ikke har tatt oss tid til å snakke med barna, mener Schultz.
Han forteller at barn har mange spørsmål når det skjer skremmende ting.
Noen spørsmål som norske 4-5-åringer stilte rett etter krigsutbruddet i Ukraina var blant annet: Når skal de slutte å krige? Kan det bli krig igjen i Norge? Hvorfor kriger de? Hvorfor kriger de på natta?
Andre barn lurte på: Hva skjer med de barna som mister mammaen og pappaen? Mister vi huset? Kan de i krigen komme og bo hos oss? Hvordan greier de å flykte når det er krig? Hva skjer med mennesker som ikke kan å gå, som vil flykte?
Faren til Hamdi har vært soldat i en ekte krig. Det er ikke noe han liker å prate om.(Illustrasjon: Gunilla Bergström)
– Mottoet i dette arbeidet er at det er urettferdig at barna skal gå rundt å være redde når de ikke trenger å være det – bare fordi vi voksne ikke har tatt oss tid til å snakke med barna, mener Schultz.
Veilederen som Schultz har skrevet til Albert Åberg-boka, forklarer blant annet hvordan vi kan snakke sammen.
Den sier også noe om hvordan man kan ivareta barn som har opplevd krig, hvordan man kan snakke med barn om krig og skremmende nyheter. I tillegg sier den noe om hvordan man kan samarbeide med foreldre.
Albert og Hamdi leker mye krig selv hvor de ruller seg inn i tepper og leker med laserpistol. – Albert Åberg viser vei for hvordan vi kan bygge vennskap med de som har opplevd krig og hvordan vi kan snakke om krigen, sier Schulz.(Illustrasjon: Gunilla Bergström)
Veilederen er i hovedsak skrevet for førskolelærere og lærere som møter barn i alderen fem til åtte år. Men kan også være nyttig for andre.
Annonse
– Albert Åberg og soldatpappaen er en genial liten bok. Boken hjelper oss til å sette ord på det som ikke kan sies og å finne mening i det meningsløse. Albert Åberg viser vei for hvordan vi kan bygge vennskap med de som har opplevd krig og hvordan vi kan snakke om krigen, sier professoren.
Utgangspunktet for veilederen er krigen i Ukraina, men den er likevel også relevant for andre kriger og konflikter – og andre skremmende hendelser som skaper store oppslag i media.
