Nyheter om krig og familier på flukt flerrer over nyhetsskjermene. Hva kan vi gjøre for å skape trygghet for våre egne barn? Og hva kan vi gjøre for flyktningene som allerede har begynt å komme til Norge?

Mangeårig samarbeidspartner med Flyktningehjelpen, professor Jon Håkon Schultz ved UiT Norges arktiske universitet, gir oss noen gode råd.

– Vi opplever massive nyheter for tiden om krig som ikke er så langt unna. Det er dramatisk og skremmende for både barn og voksne. Barn har dårligere forutsetninger for å sette dette sammen til en begripelig historie. Derfor trenger de hjelp fra voksne, forteller Schultz.

Han mener at det kan være krevende for voksne, fordi voksne selv blir urolige av dette. Barn får med seg mer enn vi tror, men får bare med seg små biter av det. De mangler kunnskap og livserfaring til å sette dette sammen til et helhetlig bilde.

– Da må vi forankre vår egen trygghet før vi initierer til samtaler med barn, sier Schultz.

Informasjon som skaper trygghet

Det handler om å kjenne litt på hvordan vi selv reagerer. Men det er også viktig å orientere seg bak de nyhetene som hele tiden flerrer over skjermene.

– Da kan vi finne informasjon som skaper trygghet. Et eksempel på dette er at trussel og beredskapsnivået i Norge er ikke endret, sier Schultz.

I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde. Det beste du som foreldre kan gjøre, er å snakke med barna dine om det som har skjedd, slik at du kan trygge dem.

– Vi må sjekke hva barna har fått med seg. Hjelpe dem til en mer håndterbar forståelse av hva som skjer, sier Schultz.

Hvis ikke så risikerer vi at barna er mye mer redde enn de trenger å være.

– Selv om det snakkes og skrives om mulig bruk av atomvåpen og en mulig tredje verdenskrig, er det svært liten sannsynlighet for at det skal skje. Det er så lite sannsynlig at det overfor barna er helt greit å si at det ikke kommer til å skje: «Vår statsminister, Jonas Gahr Støre, følger veldig godt med på hva som skjer og han sier at vi som bor i Norge ikke trenger å være redde. Derfor er ikke jeg redd.»

Schultz understreker at lærere også har en viktig jobb å gjøre i å snakke med barn. I tillegg har de et ekstra ansvar for en spesiell gruppe barn.

– Noen elever har opplevd krig og har vært på flukt. Da kan den massive mediedekningen bli en påminnelse om det de har opplevd. De kan få tilbake egne minner og reaksjoner. De trenger en del ekstra oppfølging fra lærere og andre nå, sier Schultz.

Schultz har forsket i mange år på hva barn oppfatter av skremmende nyheter. Her er hans råd til hvordan du går fram for å trygge barn.

Viktig med skole og struktur for flyktninger

Som professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk har Schultz utviklet et program som er innført i flere land i Midtøsten for flyktninger fra blant annet Syria og Irak.

«Better learning program» (BLP) er et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen. Det har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress, slik at elevene får overskudd til å lære og oppleve å mestre på skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

– Å være på flukt fra hjemlandet på grunn av krig er ille. Alle barn er sårbare for adskillelse, og mange opplever nå å måtte forlate pappa under dramatiske omstendigheter. Det er i seg selv traumeskapende, sier han.

Adskillelse er verst

Han forklarer at de yngste barna, ettåringer og toåringer, får med seg at mamma gråter, eller at mamma og pappa ikke er der. De eldre barna får med seg mye mer av det som skjer og kan bli virkelig redde. Det ser vi daglig på tv.

– Men barn kan tåle mye. Det de tåler minst er adskillelse. Barn tåler veldig mye, så lenge trygge omsorgspersoner er med dem. Men de trenger å bygge opp trygghet der de kommer, understreker Schultz.

Han sier det er viktig at de som kommer får husly, mat og muligheten til å bygge opp en trygghet. Så må de komme i aktivitet.

– Det viktigste for barna er skole og struktur på hverdagen. De må ikke gå glipp av skole. Utdanning er viktig. Men det handler også om trygghet og å få en struktur på hverdagen, sier professoren.

Det er en høy grad av usikkerhet å være på flukt. Det er opprivende. Men mange jobber nå for å gjøre det beste ut av denne situasjonen.

– Flyktningehjelpen er gode på dette, å skaffe mat og ly, og skape ulike ordninger rundt dette. Det er viktig å få sånne ting på plass nå, sier Schultz.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

• 

  – Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger

• 

  Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER