– Det er ikke en sykdom slik som ebola eller svineinfluensa, men resistente bakterier sprer seg over jordkloden som en usynlig pandemi og kan skape store problemer den dagen de gjør oss syke, og ingen antibiotika virker.

Dette forteller Jessica Lönn-Stensrud som er mikrobiolog ved Oslo universitetssykehus. Hun understreker at det er mye skremselspropaganda rundt bakterier. Det finnes selvsagt skumle varianter, men livene våre ville ikke ha vært mulig uten bakterier.

Ikke alle bakterier er farlige

– Å skremme folk med antibiotikaresistens har gjort at vi også er blitt redde for bakterier, og det fører til at vi i enda større grad prøver å bli kvitt dem. Da er det viktig å huske på at det er veldig få bakterier som faktisk er farlig for oss, kanskje færre enn én prosent, sier Lönn-Stensrud.

Bakterier finnes overalt: på mennesker, dyr, mat og gjenstander. De er rett og slett ikke til å unngå, men siden det er så få som er skadelige er det heller ikke nødvendig.

Mikrobiolog Joe Latimer fra Univeristy of Salford Manchester forteller oss at vi mennesker har en naturlig samling av bakterier i og på kroppen vår, en bakterieflora, som faktisk hjelper til med å holde oss friske.

– Enkelte bakterier på huden vår går til angrep på bakterier som ikke hører til den naturlige floraen for å forhindre at de sprer seg. Dette forhindrer farlige bakterier fra å gjøre oss syke. Bakteriene kan også kommunisere med immunforsvaret vårt, sånn at vi kan forberede oss på å bekjempe inntrengerne, forteller Latimer.

Det er selvfølgelig viktig å opprettholde en god hygiene, men du trenger ikke å bruke antibakterielle vaskemidler hver gang du vasker hendene. Slike midler dreper ikke bare de farlige bakteriene som kan gjøre deg syk, men også de gode som holder deg frisk.

– Det holder å bruke såpe og vann for å fjerne bakteriene vi ikke vil ha på hendene våre, understreker Lönn-Stensrud.

Hvordan resistens blir til

– Flere typer bakterier produserer faktisk antibiotika selv for å kommunisere med hverandre og for å drive vekk andre bakterier. Det har alltid vært hard kamp om å overleve, og bakteriene har måtte tilpasse seg etter hvert som de har møtt nye utfordringer, forteller Latimer.

At en type bakterie er resistent mot et antibiotikum, er ikke farlig eller uvanlig i seg selv. Det finnes forskjellige typer antibiotika som hemmer bakterier på forskjellige måter, noe som gjør at ikke alle typer antibiotika virker mot alle typer bakterier.

– Noen bakterier har utviklet enzymer eller lignende som bryter ned et antibiotikum, eller har utviklet et spesielt pumpesystem som gjør at bakteriene ikke tar opp nok av antibiotikumet til at det har en effekt på dem. Noen lager mekanismer som blokkerer et antibiotikum, mens andre utvikler alternative mål som antibiotikumet kan angripe i stedet, forklarer Latimer.

Resistens utvikles over tid gjennom naturlig seleksjon og ofte som en respons på bruken av antibiotika. Latimer fortsetter med å forklare at da vi oppdaget og begynte å ta i bruk antibiotiske legemidler for om lag 90 år siden fremskyndet vi bakterienes naturlige utviklingsprosess.

En atombombe

Lönn-Stensrud beskriver antibiotika som et våpen som bakterier og andre mikroorganismer bruker og har alltid brukt for å opprettholde balansen dem imellom.

– Det vi har gjort er å lage en atombombe som vi gjentatte ganger slipper på dem. Selvfølgelig slår de tilbake, sier hun.

– Når vi blir forkjølet og tar antibiotika for å bli friske dreper vi 99,99 prosent av bakterien som gjør oss syke, i tillegg til mange andre bakterier. Den lille prosentandelen som overlever, er de sterkeste bakteriene som ikke påvirkes av antibiotikumet, forteller Latimer.

Bakterier formerer seg raskt og kan utveksle gener med andre bakterier. Om denne prosessen repeteres mange nok ganger, kan det hende vi kun sitter igjen med multiresistente bakterier.

– Bakterier blir resistente gjennom riktig bruk, feil bruk eller overforbruk av antibiotika. Derfor er det viktig at vi begrenser feilaktig bruk og overforbruk, for eksempel innen dyreoppdrett eller som en “quick-fix” når vi blir syke, sier Latimer.

SE OGSÅ

Mange tarmbakterier hos barn har blitt resistente

Ny supergonoré herjer i mange ferieland

Bakterier blir ikke stoppet i tollen

Lönn-Stensrud mener at antibiotikaresistente bakterier må betraktes som et medisinsk, etisk og økonomisk problem:

– Medisinsk siden vi faktisk mangler behandling mot flere bakterier i dag og det ikke er noen nye medisiner i sikte. Etisk siden min generasjons bruk av antibiotika har gjort at neste generasjon ikke vil ha den samme tilgangen på virksom antibiotika. En økonomisk utfordring som det nå jobbes hardt med, er å finne løsninger på hvem som skal betale for at vi skal finne og produsere et legemiddel som helst ikke skal brukes, forteller hun.

Europa, USA og Australia har heldigvis blitt mye mer forsiktig med bruken av antibiotika, men i utviklingsland har de ikke samme regelverk.

– Vi vet ikke hvordan antibiotika blir brukt, for hva eller hvor i verden. Vi har ingen måte å overvåke bruken på. Vi vet derfor ikke hvor utbredt eller ille situasjonen virkelig er, men vi vet at det brukes i store mengder, legger Latimer til.

– Bakterier kjenner ikke grenser. De blir ikke stoppet i tollen. De blir med oss når vi reiser og de følger med på alle varer vi importerer og eksporterer. Derfor er antibiotikaresistens et globalt problem som vi må løse i fellesskap, sier Lönn-Stensrud.

Det er ikke nok at vestlige land setter begrensninger og reduserer bruken av antibiotika, vi må også oppfordre resten av verden til å følge etter. Lönn-Stensrud mener at alle må lære mer om bakterier, slik at vi ser verdien av å bevare dem og dermed behandler dem riktig.

Hva kan du gjøre for å motvirke resistens?

Under workshopen YoungCAS, som ble avholdt av CAS tidligere i sommer, møttes unge forskere fra hele verden for å diskutere problematikken rundt antibiotikaresistens. Her snakket både Lönn-Stensrud og Latimer om bakteriers liv og verdi, samt at de kom med noen oppfordringer.

– Mange kjenner presset på seg for å komme raskt tilbake på jobb enten man er syk selv eller det er barna som er syke. Da vil det være fristende å ta en antibiotikakur. Vi må derfor legge til rette for at det er greit å bli hjemme til man er frisk på egen hånd, sier Lönn-Stensrud.

Latimer er enig i dette og legger til at dette er noe alle kan bidra til. Han legger også til at en antibiotikakur kan være mer skadelig for deg enn det å være syk er.

– Kroppene våre består av flere bakterieceller enn menneskeceller. Vi er mer bakterie enn menneske! Når vi tar antibiotika, dreper vi også deler av oss som hjelper oss å holde oss friske, så jeg oppfordrer alle til å være forsiktige med å bruke slike legemidler, sier Latimer.

I tillegg oppfordrer Lönn-Stensrud alle til å vaksinere seg slik at immunforsvarene våre blir bedre rustet til å bekjempe sykdommene selv. Gjennom vaksinering blir svake eller døde smittestoffer tilført kroppen slik at den lager antistoffer som gjør oss immun mot sykdommen.

– Dette vil kunne forhindre at vi blir syke i utgangspunktet, noe som igjen vil føre til at vi bruker mindre antibiotika, forteller Lönn-Stensrud.

/Artikkelens tittel er oppdatert 09.08.17 fra Antibac til antibakterielle midler. Varemerket Antibac er et alkoholbasert produkt og ikke et antibakterielt middel, som henvises til i artikkelen/