Forskere har for første gang undersøkt hvor utbredt resistens er blant tarmbakterier hos danske barn. Avføringsprøver fra 174 barnehagebarn ble testet. (Foto: dotshock / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange tarmbakterier hos barn har blitt resistente
Forskere har undersøkt tarmbakterier hos danske barnehagebarn og oppdaget at minst 21 prosent av bakteriene er resistente overfor en eller flere typer antibiotika. Det er overraskende og illevarslende, mener de.
Historien kort
En ny studie viser at i avføringsprøver fra barnehagebarn var minst 21 prosent av tarmbakteriene resistente overfor en eller flere typer av antibiotika.
Det er illevarslende fordi det er enda et tegn på voksende problemer med antibiotikaresistens.
De resistente tarmbakteriene er først farlige hvis de ved et uhell ender utenfor tarmen.
Resistens i barns tarmer
Den nye studien har undersøkt bakterier fra B. Fragilis-gruppen – en av de mest vanlige gruppene av bakterier som lever i tarmene våre. 174 avføringsprøver fra danske barn viste at:
0 prosent av bakteriene var resistente overfor antibiotika av typen metronidazol.
1,9 prosent være resistente overfor det kritisk viktige antibiotikumet som kalles meropenem.
5 prosent var resistente overfor antibiotika av typen piperacillintazobactam.
21,2 prosent var resistente overfor antibiotika av typen clindamycin.
Referanse: Ulrik Stenz Justesen
Beskyttende tarmbakterier
I tarmene våre bor det mange milliarder bakterier. Omkring 99 prosent av dem er anaerobe – det vil si at de ikke tåler oksygen.
Normalt beskytter tarmbakteriene tarmhinnen vår mot andre sykdomsfremkallende bakterier.
I tillegg hjelper bakteriene oss blant annet med opptak av fett og produksjon av galle og K-vitamin.
Referanse: Ulrik Stenz Justesen.
For bare noen tiår siden fant legene ingen resistens blant billioner av bakterier i menneskers tykktarm.
Men i dag bærer selv små barn rundt på resistente tarmbakterier, viser en ny studie.
Avføringsprøver fra 174 danske barnehagebarn viser at minst 21 prosent av de undersøkte bakteriene er resistente overfor en eller flere typer av antibiotika.
– Vi hadde ikke regnet med at det sto så dårlig til hos barnehagebarn. I motsetning til voksne har ikke små barn blitt utsatt for antibiotika gjennom et langt liv, så det er både overraskende og illevarslende at de likevel bærer rundt på resistente tarmbakterier, sier Ulrik Stenz Justesen, som er klinisk førsteamanuensis og overlege ved Klinisk Mikrobiologisk Afdeling ved Odense Universitetshospital.
Han påpeker at de nye resultatene er nok et symptom på voksende problemer med antibiotikaresistens.
Verdens helseorganisasjon, WHO, betegner antibiotikaresistens som en av de mest alvorlige truslene mot menneskers helse.
«Gode» bakterier kan bli fiender
Under normale omstendigheter blir bakteriene i tykktarmen regnet for å være «snille» bakterier fordi de utfører livsviktige oppgaver for kroppen.
Men hvis tarmbakteriene utvikler resistens – motstandsdyktighet – overfor antibiotika, kan de gode bakteriene vende seg mot oss og i verste fall bli livstruende fiender.
– Så lenge de resistente bakteriene holder seg i tarmen, er de ufarlige. Problemet oppstår hvis de slipper ut av tarmen, for andre steder i kroppen kan tarmbakteriene føre til infeksjon. Og hvis du ikke kan slå ned infeksjonen med antibiotika, kan det i verste fall være dødelig, sier Justesen.
De resistente tarmbakteriene kan for eksempel slippe løs og skape problemer hvis det går hull på tarmen.
Det kan skje i forbindelse med operasjoner, blindtarmbetennelse, kreft i tykktarmen, byller på tarmen (diverticulitis) eller ulykker der det går hull på tarmen.
Ingen resistens for noen tiår siden
Minst hver tredje av oss bærer – uten å vite rundt det – på bakterier i tykktarmen som er resistente overfor en eller flere typer av antibiotika.
Hittil har det vært uvisst hvordan situasjonen har vært for barn.
– Studien viser at problemet finnes selv blant helt små barn. Det er illevarslende, for det er enda et tegn på at det går i feil retning med å bekjempe antibiotikaresistens, sier Thomas Bjarnsholt, som er professor i mikrobiologi ved Københavns Universitet. Han har ikke jobbet med den nye studien.
Studien har tatt for seg såkalte anaerobe bakterier – det vil si de som lever i omgivelser uten oksygen.
– De fleste bakteriene i den vanlige tarmfloraen er anaerobe. Før 1980 så vi ikke resistens blant de disse bakteriene, men i de siste årene har problemet blitt større og større, sier Ulrik Stenz Justesen.
Barna er ikke i fare
Justesen understreker at det er helt ufarlig for barnet å ha tarmbakterier som er resistente overfor noen få typer av antibiotika – så lenge det fortsatt er andre typer av som kan brukes mot bakteriene hvis det skulle bli nødvendig.
– Foreløpig er det ikke farlig for det enkelte barnet. Men for samfunnet er det uheldig at vi finner resistens selv blant små barn, som aldri har fått antibiotika. Det viser at problemet kan bli veldig stort i fremtiden, sier Justesen.
Et av de illevarslende funnene i den nye studien er at nesten to prosent av barnas tarmbakterier er resistente mot meropenem, som er veldig viktig i helsevesenet, forteller Justesen.
– Det brukes til behandling av de aller sykeste pasientene. Det er ikke hyggelig å tenke på at vi ser resistens mot så viktige typer av antibiotika, sier han.
Slik har barn blitt «smittet»
Forskerne bak studien mener at de resistente bakteriene kommer fra barnas foreldre.
Det er professor Thomas Bjarnsholt enig i.
– Barn får mange av tarmbakteriene sine fra moren ved fødselen. Så hvis moren har resistente tarmbakterier, kan hun overføre dem til barnet, sier Bjarnsholt.
Han forklarer at tarmbakterier kan utvikle resistens fordi de hele tiden deler seg. Under delingen kan det oppstå endringer – mutasjoner – i bakterienes arvemateriale, noe som kan gjøre dem resistente overfor antibiotika. Og jo mer antibiotika vi utsettes for, jo flere tarmbakterier utvikler resistens, påpeker Ulrik Stenz Justesen.
– Hvis du blir syk og får behandling med antibiotika, dreper det ikke bare de «slemme» bakteriene. Det kan også utrydde hele tarmfloraen. Men hvis det er noen få resistente bakterier som overlever, kan de spre seg og lage bråk, forklarer han.
– På sykehusene ser vi at de pasientene som får aller mest antibiotika, ender med å ha helt resistente bakterier i tarmen. Når man slutter å bruke antibiotika, vil litt av den normale tarmfloraen forhåpentligvis komme tilbake, men de resistente bakteriene har ofte kommet for å bli.
Advarsel: Begrens bruken av antibiotika
Forskerne påpeker at den nye studien er enda en god grunn til at bruken av antibiotika må begrenses.
– Det er et tegn på overforbruk av antibiotika i samfunnet. Landbruket blir ofte utpekt som syndebukk, men legene må også bli flinkere til å bruke antibiotika mer målrettet og noen ganger si nei til pasientene, sier Bjarnsholt.
Justesen understreker at selv om minst hver tredje danske bærer rundt på resistente tarmbakterier, er det heldigvis ikke så mange som har typer som er multiresistente – det vil si at de tåler mange typer av antibiotika.
– De veldig farlige bakteriene utgjør fortsatt under en prosent av de anaerobe tarmbakteriene. De mest vanlige formene for resistens er heldigvis rettet mot typer av antibiotika som vi bruker veldig lite av i Danmark.
– Men det er kanskje 5–10 prosent av oss som bærer rundt på anaerobe tarmbakterier som er resistente overfor de mer brukte typene av antibiotika, sier Justesen.
Det er uvisst hvor mange som har mistet livet på grunn av infeksjon med multiresistente tarmbakterier, men Justesen kjenner til flere tilfeller og har blant annet beskrevet et av dem i en studie fra 2012.
Referanser:
Thomas Vognbjerg Sydenham m.fl: «Antimicrobial resistance in the Bacteroides fragilis Group in faecal microbiota from healthy Danish children», International Journal of Antimicrobial Agents 2017, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.ijantimicag. 2017.01.011. Sammendrag.
Hartmeyer GN m.fl: «Multidrug-resistant Bacteroides fragilis Group on the rise in Europe?» , Journal of Medical Microbiology 2012, doi: 10.1099/jmm. 0.049825-0. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
