Kroppen din kan sees på som et økosystem for flere tusen ulike bakterier. Det er ti tusen milliarder bakterier i tarmen. Det er ti ganger mer enn antall menneskeceller i kroppen din.

– Tarmfloraen er det glemte organet. Sammen-setningen av bakterier i tarmen kan muligens forklare mange sykdommer, forteller Johannes Espolin Roksund Hov ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Forskergruppen han tilhører, skal nå finne DNA-koden i genene til tarmbakteriene for å prøve å påvise sammenhengen mellom tarmbakterier og sykdommer i kroppen.

Transplanterer avføring

Hvis det er sammenheng mellom tarmfloraen og sykdommer, kan fremtidens medisinering være feses-transplantasjon med en veldefinert avføringsmiks.

Feses er et penere ord for avføring. I en feses-transplantasjon får du feses fra en frisk person. Da endres bakterie-floraen i tarmen din.

– Feses-transplantasjoner kan være ekstremt interessant. Teoretisk sett kan tarmfloraen manipuleres for å behandle en bestemt tilstand, sier Hov.

Medisinsk sett er transplantasjonen en ganske enkel affære: Avføringen sendes ned med en sonde gjennom halsen og magesekken og et stykke ned i tynntarmen. Metoden er allerede brukt på pasienter som lider av en bestemt type tykktarmsbetenn-else.

I et nederlandsk eksperiment er feses overført fra tynne til tykke mennesker. Fesesen hjalp. De tykke fikk økt insulinfølsomhet.

Effekt på mus

Museeksperimenter i Nederland har dessuten vist at feses-transplantasjon kan endre atferden.

Da aggressive mus fikk avføring fra dorske mus, ble de tregere. Det omvendte skjedde da dorske mus fikk avføring fra aggresive mus. De brukte da mye kortere tid på å reagere.

• Les også: Dårlig mageflora, dårlig helse

Antibiotikabehandling kan også påvirke hjernen. Antibiotika påvirker som kjent bakteriemangfoldet. Dorske mus som fikk antibiotika, brukte bare halvparten så lang tid før de hoppet fra en liten avsats. Etter noen uker var de tilbake til normalen.

– Det betyr at bakteriefloraen styrte den mentale helsen, sier Hov.

Overvektige mus har en annen tarmflora enn slanke mus. Allerede i 2006 slo forskere fast at slanke mus som fikk avføring fra tykke mus, ble tykkere selv.

– Det sier noe om tarmfloraens kraft. Så ikke kom og si at magen din ikke påvirker deg. Eller for å si det litt fleipete: Det kan lønne seg å få feses-transplantasjon fra en person du ønsker å ligne på, sier Hov.

Forskningsdilemma

Kosthold er viktig for sammensetningen av tarmfloraen.

– Tarmfloraen kan være en kobling mellom miljø, kosthold og sykdom. Det gjør dette spennende, men vi vet ikke nok om denne sammenhengen i dag.

Det store vitenskapelige spørsmålet er hva som er årsak og virkning.

– Vi vet ennå ikke nok om årsakssammenhengen mellom bakteriefloraer og sykdommer. Den er vanskelig å finne. Vi må trå varsomt. Dette er et felt som gripes begjærlig av folk som er opptatt av en alternativ forståelse av sykdommer.

– Men det er en mulighet for at sammensetningen av bakterier i tarmen kan forklare mange livsstilssykdommer, som overvekt og diabetes 2, sier Hov.

Kartlegger bakteriegenene

Forskere ser ikke bare på bakteriene i tarmen, men på alle typer mikroorganismer, også i hud og i slimhinner. Tarmfloraen skiller seg likevel ut.

– Samarbeidet mellom mennesker og bakterier er blitt utviklet gjennom millioner av år, sier Hov.

For å lage en oversikt over de forskjellige bakteriene i tarmen, undersøker europeiske og amerikanske forskerne et bestemt gen i bakterien, med det lite klingende navnet 16S rRNA. Dette genet er spesielt egnet til å skille bakterieartene fra hverandre. Forskerne har også fullsekvensiert en del av bakteriefloraen.

Amerikanerne har funnet over 3000 ulike bakterier i tarmen. Europeerne har identifisert 3,3 millioner forskjellige gener i tarmfloraen.

Ingen individer har alle bakteriene. I motsetning til det humane genomet er tarmfloraen svært forskjellig fra individ til individ.

Forskerne ønsker nå å sjekke alle genene fra pasienter for å få enda sikrere informasjon om bakterieinnholdet. Dette arbeidet krever enorm tungregning.

– Det kan være unøyaktigheter når man baserer hele analysen på ett gen, fordi analysen ikke alltid gjenkjenner dette genet i en bakterie. Fordelen med en fullstendig genanalyse er mindre skjevheter i resultatene.

– Da vil svarene reflektere virkeligheten mye bedre, og vi får større muligheter til å studere funksjonen til bakteriene i tarmen. Vi er allerede i gang, forteller Hov.

Betennelse i tarmen

Forskergruppen fikk for seks år siden 100 millioner kroner av investoren Stein Erik Hagen, fordelt over ti år, for å forske på gallesykdommen primær skleroserende cholangitt.

– Dette er en forferdelig leversykdom, som rammer én av 10 000 mennesker. Sykdommen fører til leversvikt. Det finnes ingen medisiner mot sykdommen. Etter 10 til 15 år må man ha ny lever.

I mai i år satte de kronen på verket. De norske forskerne har ledet en stor internasjonal gruppe som har undersøkt genene til 4000 pasienter fra hele verden, og de har nå funnet 16 områder i genomet som har en sammenheng med sykdommen.

80 prosent av disse pasientene har inflammatoriske tarmsykdommer. Det er kronisk betenn-elsestilstand i tarmen. Men det er fortsatt uavklart om betennelsen skyldes leversykdommen. Og de er ikke alene. En av tusen nordmenn får betennelse i tarmen.

– Det kan være sammensetningen av bakterier som skaper sykdom, eller det kan være for lite bakterielt mangfold i tarmen. Man vet at pasienter med inflammasjon har en mindre rikholdig flora i tarmen.

– Det kan være god helse i en rik flora. Og det kan ha noe å gjøre med den totale forekomsten av bakterier med en spesiell funksjon, sier Hov.

En av teoriene om leversykdommen er bakterielekkasje fra tarm til lever.

– Hvis tarmfloraen kan manipuleres, er det en stor revolusjon.

Sjekker friske mennesker

For å studere sammenhengen mellom tarmbetennelse og leversykdommen, studerer forskerne også tarmfloraen hos friske mennesker. I første runde skal de se på avføringen til 120 friske personer.

I neste runde skal de sammenligne avføringen fra 120 pasienter med 800 friske personer.

– Da kan vi se om det er store forskjeller i tarmfloraen hos syke og friske mennesker. Vi regner med å finne forskjeller, sier Hov.

Men det er et stort problem å skjelne mellom årsak og virkning. Det er ikke sikkert at tarmbakterier fører til sykdommer. Det kan også være omvendt. Endringer i tarmfloraen kan også skyldes sykdommen.

For å undersøke hva som fører til hva, finnes det flere muligheter.

– Hvis vi finner forskjeller, bør vi i neste runde undersøke tarmbakteriene til pasienter i et tidligere forløp i sykdommen, eller følge med på og se hvordan tarmfloraen endrer seg mens sykdommen behandles.

Kostholdet betyr mye for bakteriesammensetningen. Dette gjør forskningen enda vanskeligere.

– Det er ikke lett å sammenligne tarmfloraen til friske og syke mennesker, fordi det er vanskelig å sjekke at kostholdet er likt, forteller Hov.

Mulige behandlinger

Såfremt forskerne finner en sammenheng mellom tarmbakterier og sykdom, ser Hov for seg ulike behandlinger.

En mulighet er antibiotika. En annen er prebiotika, en mikstur med gunstige bakterier. Prebiotika kan inneholde substanser som stimulerer bestemte bakteriestammer til å vokse. Prebiotika kan derfor manipulere bakteriestammer.

– Noen midler finnes allerede, men effektene er lite dokumentert. På sikt kan veldefinerte bakteriekulturer være gunstige for behandling av en rekke sykdommer, sier forskeren.

Og den mest spektakulære løsningen er som sagt feses-transplantasjon.