I løpet av 1700-tallet døde mellom 45 og 60 millioner mennesker i Europa av kopper. Dette ble det en slutt på etter 1776, da Edward Jenner utviklet verdens første vaksine.
«Vask hendene deres!» oppfordret Ignaz Semmelweis helsepersonell i 1850. Siden den gang har hygiene i forbindelse med medisinske inngrep reddet utallige liv.
Flere av de store medisinske framskrittene har hatt enorm betydning for menneskeheten. Men den aller viktigste oppdagelsen av alle kom kanskje i 1928, da Alexander Fleming oppdaget penicillin nærmest ved et uhell.
Mange allierte soldater under andre verdenskrig overlevde takket være denne nye behandlingen, og i 1945 ble penicillin frigitt til allmuen. Samme år mottok Fleming nobelprisen i medisin, og allerede da spådde han at feil bruk kunne gjøre bakteriene som skulle bekjempes resistente.
– Slutten på den moderne medisin
Dødeligheten av infeksjonssykdommer sank dramatisk etter at antibiotika ble tilgjengelig. Tidligere kunne man dø av en infeksjon som spredde seg etter et enkelt kutt i fingeren, mens vi i dag bare trenger en rask pillekur for å bli friske.
Men kan det likevel være at vi beveger oss tilbake mot en verden der antibiotika ikke kan hjelpe oss?
Dette er i alle fall noe som bekymrer Margareth Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Den post-antibiotiske fremtiden betyr i praksis slutten på den moderne medisinen som vi kjenner den. Noe så vanlig som en halsbetennelse eller et barns skrubbsår på kneet vil da igjen kunne være dødelig, var advarselen hun kom med på en konferanse for eksperter for smittsomme sykdommer.
30 000 mennesker dør hvert år
Når bakterier blir resistente mot antibiotika, kan de fortsette å formere seg selv om de blir utsatt for stoffet. Verst er det hvis bakterier blir multiresistente, det vil si motstandsdyktige mot to eller flere typer antibiotika.
Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen)
– Årlig dør 30 000 mennesker i Europa og like mange i USA på grunn av antibiotikaresistens. Antibiotikumet som burde reddet livet deres, hadde ingen virkning, forteller professor Ørjan Olsvik ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Fra Asia har vi ingen tall, men det er sannsynlig at dødstallene der er enda høyere, sier Olsvik.
Han mener at disse menneskene dør helt unødvendig.
Lurte seg unna forbudet
Den største trusselen vi står overfor, er antibiotika i matproduksjon. 60–80 prosent av all antibiotika i verden i dag går nettopp til mat. Norge er imidlertid ikke et av de slemmeste landene i klassen.
– Det er strenge regler for matproduserende dyr, og Norge er et av de landene som bruker minst, sier Yngvild Wasteson, leder for faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKL).
Annonse
Én næring har imidlertid klart å lure seg unna: kyllingnæringen. Da EU i 1998 innførte et generelt forbud mot bruk av antibiotika til dyr, klarte produsenter for antibiotikumet narasin å lure seg unna forbudet ved å søke om godkjenning for en av de andre effektene stoffet hadde.
Søknaden ble innvilget, og nå utgjør forbruket av narasin mer enn det dobbelte av det som blir brukt i behandlingen av alle andre dyr i norsk matproduksjon.
– Resistens mot narasin er påvist i kyllingbesetninger i både Norge og Sverige, men siden narasin ikke skal brukes på mennesker, utgjør ikke dette så stor fare i seg selv, sier Olsvik.
– Det man er redd for er at narasinresistens kan gi resistens mot andre viktige antibiotika som er viktig for å bekjempe infeksjoner i mennesker og dyr.
Olsvik forteller at det ikke er farlig å spise kylling; vanlige hygieniske kjøkkenregler er nok til at du ikke risikerer å spise narasinrester. Problemet er derimot faren for at multiresistente bakterier skal oppstå.
Det var nemlig akkurat det som skjedde med et lignende antibiotikum som tidligere ble brukt i kyllingfôr, nemlig avoparcin. Bruken av dette antibiotikumet førte til at både kyllinger og bønder utviklet resistens mot vankomycin – et usedvanlig viktig antibiotikum som hovedsakelig bare brukes på sykehus.
Skal fases ut
Nå skal narasin fases ut av kyllingproduksjonen i Norge.
– Med introduksjon av en ny og helt ufarlig vaksine, som synes å gi god beskyttelse mot tarmparasitter og tarminfeksjon på kylling, skulle det absolutt være mulig å fjerne narasin og eventuelle andre antibiotika fra kyllingfôr her i landet, mener Olsvik.
