Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Uavhengig av narasinbruk er det imidlertid viktig å tenke god hygiene ved håndtering av rå kylling på kjøkkenet.

Ti ting du bør vite om narasin og kylling

I fjor gikk det med 12,5 tonn av fôrtilsetningen narasin i norsk kyllingsproduksjon. Her får du svar på hva dette betyr for kyllingen og deg som spiser den. 

6.12 2014 05:00

Hvor risikabelt er det å spise kylling som er tilsatt narasin, og hva er egentlig dette middelet? 

Debatten har gått høyt om norsk kyllingproduksjon etter at flere forskere har gått ut i mediene og advart mot å spise kylling. 

Vi har bedt forskere ved NMBU som har forsket på fôr, antibiotika og dyrevelferd om å gi oss en oversikt over hva som er fakta og hva som eventuelt kan gjøres for at vi som forbrukere kan være sikre på at kyllingen vi spiser er trygg. 

Forskerne vi har spurt er Yngvild Wasteson, Henning Sørum, Trine L’Abee-Lund, Olav Reksen, Randi Moe og Lucy Robertson. De har laget en liste med ti punkter som du bør kjenne til rundt fjørfeproduksjon og bruk av narasin.  


Parasittmiddel. Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert som et antiparasittmiddel (koksidiostatika). Koksidiostatika brukes mot parasitter som forårsaker tarmsykdommen koksidiose hos dyr, og særlig hos fjørfe. I EU er det 11 godkjente fôr-koksidiostatika, Norge har godkjent fem av dem. Narasin er det desidert mest brukte middelet mot koksidiose i Norge.


Antibiotikum. Narasin har i tillegg antimikrobiell effekt overfor noen bakterier. I USA og en del andre land er narasin klassifisert som et antibiotikum. I tillegg til å forebygge mot koksidiose vil middelet derfor samtidig forebygge en alvorlig tarmbetennelse som forårsakes av bakterien Clostridium perfringens.


Fôrtilsetning. Narasin er tilsatt fôret som gis til slaktekylling. Kyllingene får fôr med narasin gjennom hele levetiden, med unntak av de siste par døgnene de lever. En kyllings levetid er omtrent én måned.


Resistensutvikling. I 2013 ble det i Norge brukt 12,5 tonn narasin i kyllingfôr, og det ble slaktet over 70 millioner kyllinger. Narasin skilles ut fra kyllingene med avføring, og brytes langsomt ned i miljøet. Restkonsentrasjoner av narasin kan derfor også ha effekt på andre bakterier i miljøet. Laboratorieforsøk i Sverige har vist at enkelte bakterier som eksponeres for narasin, kan utvikle motstandsdyktighet. Denne resistensen er koblet med resistensgener overfor antibiotikumet vancomycin. Vancomycin er forbeholdt behandling av alvorlige infeksjoner hos mennesker, og resistens mot dette middelet er svært uheldig.


Vaksine. Det finnes en vaksine mot tarmparasitten. Denne gir hurtig immunitet, og kan gis til kyllingene på første levedag slik at de får beskyttelse mot koksidiose inntil de slaktes. Det er vist en sammenheng mellom utvikling av koksidiose og den alvorlige tarmbetennelsen nekrotisk enteritt, slik at vaksinen mot koksidiose i praksis også er vist å ha god effekt mot bakteriesykdommen.


Antibiotikabruk. Når det produseres kylling uten bruk av narasin i fôret, er det økt risiko for mer sykdom og død på grunn av alvorlig tarmbetennelse. Syke dyr må igjen behandles med andre typer antibiotika, og da i konsentrasjoner som er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av narasin i fôret. Mer sykdom er uheldig fra et dyrevelferdsperspektiv, og økt totalforbruk av antibiotika medfører risiko for økt resistens.

Dyrevelferd. For å unngå at det oppstår mer sykdom uten bruk av narasin må det legges opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet i kyllinghusene, dyrene må vokse saktere enn konvensjonelle slaktekyllinger og det må legges stor vekt på smittevern og dyrevelferd. Det finnes produsenter av slik kylling i Norge. Denne kyllingen koster mer enn vanlig kylling. Forbrukerne, næringen og forskningsmiljø er i økende grad opptatt av at fjørfe skal ha mulighet for å leve i omgivelser som ikke er sterile, men tvert imot er beriket der kyllingen får utløp for atferdsbehov. Ulike typer miljøberikelser som skal bidra til å fremme naturlig atferd og bedre dyrevelferd må være helsemessig trygge.
 

Kjøkkenhygiene. Det er ikke dokumentert noen helserisiko knyttet til å spise kylling som har fått narasin i fôret. Uavhengig av narasinbruk er det imidlertid viktig å tenke god hygiene ved håndtering av rå kylling på kjøkkenet. Ikke bruk samme redskaper og skjærefjøler til rå kylling og til mat som ikke skal varmebehandles, vask hender og redskaper godt med varmt vann og såpe, og gjennomstek kyllingkjøttet.
 

Utredning. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av koksidiostatika og mulig utvikling av antibiotikaresistens. Vurderingen skal være ferdig i løpet av 2015.


Fjørfenæringen. Norges største slaktekyllingaktør, Nortura (med drøyt 70% markedsandel), har satt som mål at de skal produsere slaktekylling uten bruk av narasin innen utgangen av 2016 og uten å øke forbruket av antibiotika. Det viktigste tiltaket er innføring av vaksinering mot koksidier. I tillegg innføres det økt fokus på hygiene, driftsrutiner og kartlegging av risiko, og de vil samarbeide med blant annet myndighetene om forskning.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse