– Meitemarken får altfor lite oppmerksomhet i forhold til den nytteverdien den har for oss mennesker. Den kan gi oss nyttig viten om samspillet mellom molekyler og bakterieflora i tarmen hos menneskene, ifølge forsker Knut Rudi hos Nofima Mat.
Bakteriesamfunnsanalyser omfatter alt fra analyser av mat til avføringsprøver fra mennesker og dyr.
Nofima Mat har fokus på å forstå tarmfloraens betydning for helse hos dyr og mennesker, samt forstå og manipulere tarmfloraen til produksjonsdyr for å minske omfanget farlige bakterier.
Serotonin
Serotonin er en signalsubstans i noen av nervesystemets koblinger.
Man antar at serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt.
Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser.
Avvik i serotoninsystemet kan også ha en sammenheng med krybbedød hos spedbarn.
Serotonin utnyttes i flere ulike systemer i menneskekroppen, blant annet er serotonin både vanlig og viktig for hjernen og tarmsystemet.
Serotonin finnes i flere medisinske preparater mot depresjon.
Kilde: Wikipedia
Meitemarken er en enkel organisme med enkle systemer – dermed er den et av de enkleste modellsystemer vi finner i dag.
En modellorganisme er en art som blir undersøkt og utsatt for forsøk for å forstå spesielle biologiske fenomener.
Forventningen er at resultatene fra modellorganismen vil gi innsikt i prosesser i organismer, for eksempel oss mennesker.
Meitemarken har tarm, og tarmbakterier som henter ut næring fra det meitemarken spiser, akkurat som hos oss mennesker.
Hos meitemarken finner vi også signalmolekylet serotonin, som vi i dag mest assosierer med sinnstilstanden hos et menneske.
Finner igjen et signalmolekyl
– For å forstå hvorfor jeg forsker på meitemark, må du være med på en reise tilbake i tid – kanskje 500 millioner år.
– Da hadde kanskje forløperen til det som skulle bli mennesker de samme mekanismene som meitemarken har i dag.
– Hvis vi overfører kunnskapen om denne enkle organismen til oss mennesker, kan vi bedre forstå utviklingen av vår egen tarmflora, sier Knut Rudi.
– Signalmolekylet serotonin fungerer trolig som en mekanisme som gjør at meitemarken slutter å spise, fortsetter han.
– Sannheten er at hadde ikke meitemarken hatt dette molekylet som får den til å slutte å spise, ville den spist hele tiden, og fått i seg så mange bakterier at den til slutt ville blitt spist opp innenfra av bakteriene i tarmsystemet.
– Dermed er dette molekylet helt nødvendig for markens eksistens, forklarer Rudi.
Sammenheng mellom psykisk helse og molekyl
Hvis denne kunnskapen overføres til mennesket, så kan vi anta at serotonin har hatt samme utgangspunkt hos oss en gang for 500 millioner år siden. I dag forbindes molekylet med psykisk helse.
Det interessante er dermed å finne ut mer om årsakssammenhengene.
– Kan personer med fedmeproblemer ha mindre av molekylet serotonin enn andre?, spør forskeren.
(Illustrasjon: Trine Vallevik Håbjørg)
Han er ikke den første forskeren i verden som er opptatt med å undersøke bakteriesamfunn.
Annonse
Charles Darwin var i sin tid opptatt av å studere modellsystemer hos enkle mekanismer som meitemarken, og han interesserte seg for hvordan arter tilpasset seg omgivelsene de levde i.
Den historiske utviklingen er viktig, synes Knut Rudi. Han mener vi mennesker er opptatt av det vi ser, og vier ingen oppmerksomhet mot det vi ikke ser, selv om det er viktig for vår eksistens og vår helse.
Derfor synes Rudi at den lille meitemarken, som kanskje er en av de eldste organismene på jorda, får altfor liten oppmerksomhet.
– Det er greie forsøksdyr, som ikke stiller store krav. Ikke trenger de noe særlig med mat og ikke trenger de mye plass. En boks med jord som bolig holder lenge, og så gir vi dem en form for melblanding nå og da, ler Rudi.
