Bakgrunn: Bakterier - våre gode hjelpere

Tarmen forsyner resten av kroppen med nødvendige næringsstoffer, og fungerer også som en buffer mot skadelige stoffer. Mat som er tilsatt "gode" bakterier kan gjøre tarmen bedre istand til å gjøre denne viktige jobben.

Published

- Det kan høres prosaisk ut, men tarmen er et av kroppens viktigste organer, sier Judith Narvhus professor i næringsmiddelfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Tarmen har også en sentral plass når det gjelder å opprettholde immunforsvaret vårt, fordi den er kroppens største immunorgan

- Men den klarer ikke å utføre jobben uten «samboerne» sine, de symbiotiske mikroorganismene som oppholder seg i tarmen. Mat tilsatt slike gode bakterier, de såkalte probiotiske bakteriene, kan bidra til å bedre både helse og immunforsvaret, sier Narvhus.

Hun har i mange år forsket på probiotiske bakterier, og de alle fleste som har vært undersøkt er melkesyrebakterier og bifidobakterier.

- Helt siden jeg tok doktorgraden på melkesyrebakterier i kvinnens vagina har kroppens naturlige mikroflora interessert meg, fortsetter Narvhus.

- Da jeg flyttet fra England til Norge ble det aktuelt å fokusere på melkesyrebakterier i forbindelse med tarmhelse. Man så at det kunne være en sammenheng mellom bakteriekulturen i tarmene og fordøyelsen, og at probiotiske bakterier kunne ha flere positive effekter på helse og velvære.

Tarmen fungerer som en aktiv barriere

- Tarmen har den utrolig viktige funksjonen at den skal fordøye maten, og deretter ta opp og forsyne resten av kroppen med næring som vi trenger, sier Narvhus.

- Dersom tarmen ikke er i stand til å utføre denne oppgaven på en riktig måte, kan det føre til at vi ikke nyttiggjør oss næringen i maten. Det kan også bety at tarmveggen slipper gjennom stoffer som helst ikke bør få tilgang til kroppen, slik som allergifremkallende stoffer.

- Mellom oss og tarmens innhold finnes det bare ett lag med celler. På dette cellelaget, som altså befinner seg på innsiden av tarmen, finnes det et meget komplisert bakteriesamfunn med mange hundre forskjellige arter.

Dersom vi tar en kraftig antibiotikakur kan de nyttige bakteriene bli borte sammen med bakteriene som har forårsaket infeksjonen. Resultatet blir at balansen i det opprinnelige bakteriesamfunnet forstyrres.

Etter hvert vil dette som regel rettes opp av seg selv, men for noen kan det ta lenger tid og kroniske forstyrrelser kan forekomme.

En måte å rette opp balansen på er å tilføre “gode” bakterier, og det er tankegangen bak matvarer som er fremstilt ved bruk av probiotiske bakterier, for eksempel Biola og Cultura.

"Professor Judith Narvhus. (Foto: Håkon Sparre)"
"Professor Judith Narvhus. (Foto: Håkon Sparre)"

Probiotisk, prebiotisk og symbiotisk

Inntak av probiotiske bakterier kan ha en rekke positive helseeffekter. Det er dokumentert at de kan motvirke ulike typer diaré eller lette forstoppelser. De kan også stimulere immunsystemet.

I tillegg har man prøvd å finne ut om probiotiske bakterier kan hindre utvikling av kreft, eller til å redusere kolesterolnivået i blodet.

- De probiotiske bakteriene kan tilsettes ulike matvarer og ved UMB har vi utviklet produkter som syrnede melkeprodukter, desserter, fersk ost, iskrem samt ulike typer cerealieprodukter som barnegrøt og drikker basert på havre og bygg, forteller Narvhus.

- De senere årene har vi også eksperimentert med tilsetning av prebiotika i matvarer. Prebiotika er ufordøylige karbohydratmolekyler som stimulerer veksten av de ønskede bakteriene som finnes i tarmen.

Så hvis du spiser mat med probiotiske bakterier og samtidig spiser “prebiotisk mat”, betyr det at du både tilfører tarmen nyttige bakterier og understøtte din egen bakterieflora.

- Ved å forene disse to funksjonene i ett og samme produkt får vi såkalte symbiotiske produkter, og her begynner det virkelig å bli spennende! mener Narvhus.

Merete Helland ved UMB har nettopp tatt doktorgraden på symbiotiske produkter basert på melk og cerealier.

I tillegg fikk en byggdrikk med probiotiske bakterier nylig andreplassen i en forretningsplankonkurranse for studenter, Venture Cup. Det var en av studentene til Judith Narvhus som utviklet byggdrikken.

Mat som medisin

På engelsk kalles denne typen matvarer for functional food. “Mat med tilleggs- egenskaper” er kanskje det nærmeste vi kommer på norsk, fortsetter Narvhus.

- Vi er vant til å få medisin utviklet av legemiddelindustrien når vi er syke. Men det ville jo være bedre dersom man gjennom et tilpasset kosthold både kan forebygge en del sykdom, samt rette opp ubalanse i kroppen. Mat er jo langt å foretrekke framfor piller og kirurgiske inngrep.

- Ved UMB har vi i alle år har forsket på mat, matkvalitet og råstoffer til mat samt industriell framstilling av næringsmidler, mens andre forskningsmiljøer har forsket på humanernæring og medisin.

- I dag ser vi at disse ulike fagområdene i større grad ses i sammenheng. Vi ser behovet for samarbeid for å finne ut mer om hvordan den maten vi spiser påvirker oss, og om sammenhengen mellom mat, ernæring og helse.

- Samtidig ser vi at folk er forskjellige, i framtida vil kanskje både medisiner og det daglige kostholdet blir mer tilpasset hvert enkelt individ, tror Judit Narvhus.