Irritabel tarmsyndrom – IBS – gir som navnet tilsier en temmelig trøblete mage. Dette betyr rumling, luft og knip, samt ubehagelige besøk på toalettet. Enten altfor sjeldent eller i ett hakkende kjør. I tillegg er IBS knyttet til en større risiko for psykiske problemer som angst og depresjon.
Men til tross for at lidelsen er svært vanlig – den rammer trolig rundt én av ti nordmenn – har forskerne verken visst hva den skyldes eller hvordan de kan behandle den.
De siste åra har ny forskning imidlertid pekt mot at tarmbakteriene våre kan ha noe å si. Tidligere studier har vist at tarmfloraen til mennesker med IBS er annerledes enn den som friske folk har.
Men hva er høna og egget? Altså: Er det forstyrrelser i tarmbakteriene som fører til irritabel tarm, eller får man bare en unormal tarmflora av å ha IBS?
Nå kommer resultatene fra en dyrestudie, som peker mot at det faktisk er bakteriefloraen som forårsaker magetrøbbelet. Og ikke bare det. Undersøkelsen tyder på at bakteriene også kan stå bak psykiske plager som ofte følger med IBS.
- Dette er veldig spennende, sier Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
- Jeg har ventet på resultatene fra denne studien i flere år.
Ble som donorene
Det er et stort team av forskere, blant annet fra McMaster University i Canada, som står bak undersøkelsen. De har rett og slett tatt tarmflora fra mennesker og overført den til mus som ikke hadde bakterier i tarmen fra før.
Noen mus fikk tarmflora fra mennesker med IBS – med eller uten angst – mens andre fikk tarmflora fra friske mennesker.
Deretter observerte forskerne hva som skjedde med musene. De kartla tarmfunksjonen, immunreaksjoner og oppførselen til dyra. Og resultatene viste altså at tarmfloraen hadde effekt.
Musene med IBS-tarmflora fikk samme typer reaksjoner som mennesker med IBS ofte har:
Tarmen skilte ut mer væske og tarminnholdet beveget seg raskere. Noen av musene fikk også mer gjennomtrengelige tarmvegger samt immunreaksjoner. Disse dyra endret også ofte oppførsel og viste angst-lignende adferd.
Det var ingen slike endringer hos musene som hadde fått tarmflora fra friske mennesker.
Mye peker mot bakterier
De nye resultatene stemmer godt overens med en studie av rotter i 2013. Den gangen viste forskerne at den karakteristiske overfølsomheten i tarmene til folk med IBS kunne overføres til rotter via tarmfloraen.
- Og den nye studien viser altså at problemene med forstyrret motorikk i tarmsystemet også kan overføres. Pluss forandringer i adferden, sier Valeur.
- Mer og mer tyder på at samspillet med mikrobene våre har mye å si. At IBS primært skyldes forstyrrelser i tarmen.
Akkurat hva disse forstyrrelsene består i, er imidlertid en annen sak.
Ikke hvem de er, men hva de gjør
Da forskerne bak den nye studien undersøkte tarmbakteriene til musene, fant de ut at IBS-musene hadde en litt annerledes sammensetning av bakterier enn musene med tarmflora fra friske folk. Men forskjellen var ganske liten.
Derimot var det klare ulikheter i en annen type måling: IBS-musene hadde andre bakterie-produserte stoffer i blodet.
Dette er stoffer som mikroorganismene i tarmen lager når de bryter ned matrester, og som kan trenge igjennom tarmveggene. Dermed ser det altså ut til at IBS-bakteriene oppfører seg annerledes enn en vanlig bakterieflora.
- Det er en vesentlig erkjennelse, sier Valeur.
- Det viktige er ikke nødvendigvis hvilke bakterier som finnes i tarmen, men hva de gjør der.
Men foreløpig vet vi svært lite om hva bakteriene faktisk driver med, og hvordan de samspiller med hverandre og med oss.
Håp om behandling
Ifølge Valeur er den nye studien utført av en svært anerkjent forskergruppe. Han mener den er solid.
Likevel er det viktig å være klar over at undersøkelsen har sine begrensninger. Den er for eksempel gjort med bakterier bare fra mennesker med den varianten av IBS som gir diaré. Dermed kan den ikke si noe om IBS med forstoppelse.
Undersøkelsen er dessuten gjort på mus, ikke mennesker. Vi kan ikke være sikre på at resultatene også gjelder folk.
– IBS er en diagnose som defineres av symptomer som oppleves og rapporteres av mennesker. Mus kan ha forstyrrelser av tarmfunksjonen som kan minne om visse trekk ved IBS, men rent prinsipielt finnes det ikke mus med IBS, sier Valeur.
Det er imidlertid satt i gang flere studier, også i Norge, hvor mennesker med IBS får transplantert tarmflora fra friske mennesker. Resultatene derfra vil etter hvert kunne gi enda mer kunnskap om hva bakteriene har å si.
Valeur tror at forskningen med tida kan danne grunnlag for utvikling av nye behandlingsformer. Men han mener at transplantasjon av avføring ikke er noen god løsning på IBS-problemet.
Skeptisk til transplantasjon
Forskerne bak den nye studien advarer også om at transplantasjon av tarmbakterier kan innebære fare.
For foreløpig vet vi for lite om hva kulturen av mikroorganismer egentlig inneholder, og hva den kan gjøre med oss.
- Denne studien illustrerer jo for eksempel at transplantasjon av tarmflora kan påvirke hjernen og endre vertens adferd, sier Valeur.
- Avføring er en uhyre kompleks materie som både inneholder trillioner av levende organismer og utallige kjemiske substanser. Vi er langt unna en oversikt over disse komponentene – og vi kommer helt sikkert til å oppdage nye ting, stoffer vi ikke engang visste at fantes.
En pasienthistorie fra 2015 viser at overføring av tarmbakterier kan gi uventede følger: En kvinne utviklet fedme, etter å ha fått transplantert tarmbakterier fra sin sterkt overvektige datter.
I verste fall kan vi overføre både fysiske og psykiske sykdommer og problemer i en avføringstransplantasjon.
- Vi ønsker oss helt klart legemidler i en renere form enn avføring, sier Valeur.
Styrende stoffer
Muligens er ikke løsningen å skifte ut innbyggerne i tarmen, men å få de som allerede er der til å oppføre seg bedre?
- Det finnes kanskje noen overordnede, styrende stoffer, eller mikser av helt spesielle bakterier som kan gjenopprette en velfungerende tarmflora, spekulerer Valeur.
Noen tidlige forskningsresultater antyder nemlig at det kan eksistere slike stoffer, såkalte quorum sensing-signaler. Men det er et godt stykke igjen til mål.
- Tarmfloraen er medisinens siste villmark. Men det er absolutt grunn til å være optimistisk, sier Valeur.
Referanse:
Giada De Palma m. fl., Transplantation of fecal microbiota from patients with irritable bowel syndrome alters gut function and behavior in recipient mice, Science Translational Medicine, mars 2017. Sammendrag.
