Noen studier tyder på at endringer i kosten kan hjelpe mot angst. (Foto: Lolostock / Shutterstock / NTB scanpix)
Kan angst behandles gjennom tarmen?
En oppsummering av forskningen på feltet peker mot at probiotika og kostendringer kanskje kan brukes som behandling mot angst.
Angst rammer tusenvis av mennesker i Norge. I løpet av livet vil rundt fem prosent av befolkningen oppleve angstlidelse. Og tallet er mye høyere blant mennesker med kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom eller irritabel tarm.
Behandlingen for angst er typisk kognitiv terapi og ulike medisiner. Men i de siste åra har forskningen hintet om at lidelsen kanskje kan la seg påvirke via tarmen.
Ideen bygger på den stadig voksende kunnskapen om forbindelsen mellom tarmfloraen og hjernen. En studie viste for eksempel at mus utviklet tegn på både angst og mageproblemer da de fikk overført tarmflora fra et menneske med irritabel tarm.
En annen undersøkelse viste at tarmbakterier endret musenes oppfattelse av smerte.
Forskning har også vist at tarmfloraen er med på å regulere immunsystemet, som igjen trolig spiller en rolle i psykisk sykdom.
Men betyr dette virkelig at det går an å påvirke angst ved å behandle tarmfloraen?
Halvparten viste virkning
Det er ikke gjort all verdens forskning på feltet, men nå har Beibei Yang fra Shanghai Jiao Tong University School of Medicine og kollegaene hennes samlet det de kunne finne.
Det ble til sammen 21 såkalt randomiserte, kontrollerte studier – altså undersøkelser hvor forskerne har gitt behandling til en gruppe pasienter, og sammenlignet med en gruppe som fikk placebo-behandling.
14 av studiene hadde testet ulike typer probiotika, mens de sju resterende hadde brukt andre teknikker, som et kosthold med lite FODMAP.
Det viste seg at halvparten av studiene pekte mot at tarmbehandling hadde effekt mot angst. Men det var forskjell mellom strategiene.
Av de 14 studiene som testet probiotika, hadde fem en effekt mot angst. Blant undersøkelsene av andre tiltak viste derimot hele seks av sju studier en virkning. Disse behandlingene handlet for eksempel om endringer i kostholdet, som en diett med lite FODMAP eller andre potensielt problematiske stoffer i maten.
Fortsatt mye usikkert
Alt i alt ser det ut til at man kan vurdere å regulere tarmfloraen for å behandle angst, i tillegg til vanlig behandling, konkluderer Yang og co.
Men samtidig er det ikke tvil om at det trengs mer forskning for å kunne si noe sikkert.
Halvparten av studiene viste tross alt ingen effekt. Og undersøkelsene er så forskjellige at det ikke nytter å slå sammen dataene for å få et større bilde.
Noen av studiene er for eksempel gjort på ellers friske mennesker, mens andre ble utført på mennesker som også hadde fysiske plager, som irritabel tarm (IBS) eller fedme.
Dessuten var det store forskjeller mellom behandlingsformene. Studiene på probiotika brukte ulike bakterier og bakteriekombinasjoner. Og undersøkelsene uten probiotika kunne dreie seg om alt fra lav-FODMAP-diett til tilskudd.
Her er det altså bare å vente på mer forskning.
Referanse:
B. Yang, J. Wei, P. Ju, J. Chen, Effects of regulating intestinal microbiota on anxiety symptoms: A systematic review. BMJ, mai 2019. Sammendrag.
