Det hele handlet i utgangspunktet ikke om overvekt.

Det dreide seg derimot om en svært gjenstridig infeksjon av Clostridium difficile, en liten kjeltring av en bakterie som kan gi kraftig diaré etter bruk av antibiotika.

I noen tilfeller er det vanskelig å få bukt med infeksjonen, og tilstanden kan i verste fall bli livstruende.

I de siste åra har transplantasjon av avføring seilt opp som en lovende mulighet til å kurere de som er alvorligst rammet. Ideen er at bakteriefloraen fra den friske donoren skal overta tarmen og rette opp ubalansen som C. difficile har stelt i stand.

Og det var altså i forbindelse med en slik kur at en mulig bivirkning av behandlinga dukket opp.

Fikk fedme

Den amerikanske kvinnen, som hadde en stabil vekt og BMI på 26, fikk i 2011 overført tarmbakterier fra datteren sin. Datteren var frisk, men overvektig.  

Etter behandlinga ble kvinnen kvitt infeksjonen og diareen. Men det skjedde altså noe med vekta. I løpet av et år og fire måneder gikk kvinnen opp 15 kilo, og hadde nå en BMI på 33.

Og vekta fortsatte å øke, til tross for at hun fikk hjelp av helsepersonell til å ta i bruk et program med slankekost og mer trening. Tre år etter behandlinga var BMI-en oppe i 34,5, og hun har til nå ikke klart å gå ned.

Bakterieflora kan spille en rolle

Så hva betyr dette?

Det kan være et hint om at donorer av avføring bør være normalvektige, mener forskerne Neha Alang og Colleen R. Kelly, som har beskrevet kvinnens historie i det nye tidsskriftet Open Forum Infectious Diseases.

Det finnes også tidligere studier som peker mot at bakteriefloraen kan spille en rolle for vekta.

En dansk undersøkelse antyder for eksempel at sammensetningen av tarmbakterier kan forutsi om du har risiko for både fedme og sykdommer som diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer. 

Tykke mus ble slanke

Dessuten finnes det en rekke dyrestudier som peker i samme retning. I 2006 viste for eksempel forskerne Peter Turnbough og Jeff Gordon at mus kunne gjøres tynnere eller fetere, alt etter hva slags tarmflora de fikk.

I 2013 gjorde de samme forskerne et eksperiment hvor tykke mus ble slanke da de ble smittet med slankebakterier. 

To norske forskere spekulerer på om noen typer bakterier kan gjøre oss fetere ved å forgifte oss. 

Det er altså ikke utenkelig at datterens bakterier kan ha vært noe av årsaken til begge kvinnenes fedme.

Fedmen kan ha helt andre årsaker

På den annen side er det viktig å huske at et slikt enkelttilfelle ikke kan si noe sikkert om noen ting.

Mange andre faktorer kan ha påvirket kvinnens vekt: Antibiotikakurene for å bekjempe C. difficile-infeksjonen, gener, aldring og stress i forbindelse med sykdommen, for å nevne noen.

Fedmeforsker Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold understreket dessuten i forbindelse med en tidligere sak at årsakene til fedme er kompliserte.

Tarmbakterier kan spille en rolle, men er etter all sannsynlighet ikke hele historien.

Det vi uansett kan konkludere med, er nok at vi trenger flere svar, både på spørsmål rundt sikkerheten av transplantasjoner av tarmbakterier og rundt årsakene til fedme.

Referanse:

N. Alang & C. R. Kelly, Weight Gain After Fecal Microbiota Transplantation, Open Forum Infectious Diseases, februar 2015.

A. A. Weil & E. L. Hohmann, Fecal Microbiota Transplant: Benefits and Risks, Open Forum Infectious Diseases, februar 2015.