Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Veldig mange matvarer inneholder probiotika naturlig, som kefir, eller fermentert mat. (Illustrasjon: goffkein.pro / Shutterstock / NTB scanpix)

Probiotika kan hjelpe på magetrøbbel

Er det sånn at et glass med surmelk kan hjelpe på mageproblemer? Det kan virke slik, ifølge en ny studie fra Senter for ernæring.

Magefloraen er sammensatt, og sammensetningen av bakterier i mage og tarm har veldig mye å si for om vi sliter med symptomer som smerter, luft, forstoppelse eller løs mage.

Ofte faller disse symptomene inn under diagnosen irritabel tarmsyndrom, IBS, en sekkebetegnelse for magetrøbbel som ikke har en helt klar medisinsk årsak.

Nå viser forskning fra Universitetet i Bergen at bakteriene i probiotika kan forbedre IBS-symptomene, og de typene av probiotika som inneholdt flere bakteriestammer, såkalt multi strain probiotika kom aller best ut.

Et probiotikum er et helseprodukt som inneholder levende organismer, vanligvis bakterier - særlig melkesyrebakterier, som etter inntak kan forebygge eller bidra til behandling av tarmsykdom.

– Med multi strain probiotika er det større sjanse for at du får mer av den typen som mangler hos akkurat deg, forklarer Hanna Dale, stipendiat ved Senter for ernæring.

Ikke nødvendig å tømme lommeboken

Biola er et eksempel på en matvare som består av flere typer bakteriestammer som kan være gunstige for tarmen din. Flere av de probiotika-typene som du får kjøpt på apoteket er også av typen multi strain.

Ifølge Dale kan man lett se på pakken om det inneholder en eller flere bakterietyper. Er det flere enn en, er det multi strain.

Du trenger imidlertid ikke tømme lommeboken for å få i deg probiotika med flere bakterietyper. Veldig mange matvarer inneholder dette naturlig, som kefir eller fermentert mat, mat som har gått gjennom en gjæringsprosess. Her kommer dessuten den hjemmelagede versjonen ofte bedre ut enn den kjøpte:

– I varmebehandlingen som en del mat gjennomgår før det kan selges på markedet, drepes en del bakterier. Derfor vil hjemmelaget surkål, for eksempel, ha en rikere bakteriesammensetning enn surkål kjøpt på butikken, sier ernæringsfysiologen.

Først etter åtte uker med tilskudd av probiotika i kosten kan man merke en effekt, ifølge stipendiat Hanna Dale ved UiB. (Foto: Ingrid Hagerup)

Tar tid før virkning kommer

Studien tar utgangspunkt i en bacheloroppgave i human ernæring av Stella Rasmussen, som Dale har veiledet sammen med professor Gülen Arslan Lied. Sammen har de publisert sine resultater i tidsskriftet Nutriens.

Studien viser også at det lønner seg å være tålmodig om du vil forbedre IBS-symptomene ved hjelp av probiotika.

Først etter åtte uker med tilskudd av probiotika i kosten kan du merke en effekt.

Og selv om det ikke er noen garanti at probiotika fungerer for alle, så mener Dale det koster lite å forsøke:

– Studien viser også at probiotika ikke gjør vondt verre, sier stipendiaten, som heller ikke utelukker en positiv placeboeffekt.

Studien har tatt utgangspunkt i en bacheloroppgave i human ernæring av Stella Rasmussen. (Foto: Privat)

Begrenset studie

Studien er en undersøkelse av tidligere utgitte artikler om temaet.

Et kriterium for studiene som ble inkludert i undersøkelsen var blant annet at de først og fremst tar for seg symptomene for IBS og ekskluderte andre bedringsfaktorer enn probiotika.

Et annet kriterium var at de inkluderte studiene skulle være enten var dobbel eller trippelblindet. I en trippelblindet studie vet verken forskeren, mottaker eller den som gir medisinen om pasienten mottar placebo eller medisin. Ved dobbelblindhet er det bare forskeren som vet hvem som får hva.

Det var også viktig at studiene tok for seg voksne pasienter. De endte opp med elleve studier.

– Det er en begrenset studie, innrømmer Dale, som mener at den likevel gir ny og nyttig informasjon om effekten probiotika kan ha på IBS-symptomer.

Referanse:

Hanna Dale Fjeldheim mfl.: Probiotics in Irritable Bowel Syndrome: An Up-to-Date Systematic Review. Nutrients, 2019. (Sammendrag) Doi: 10.3390/nu11092048

Powered by Labrador CMS