Når Bacillus cereus vokser i tarmen, skiller den ut proteiner (toksiner) som forårsaker sykdom ved å ødelegge cellene i tarmens overflatevev.

Det er særlig tre toksiner som antas å forårsake diaré: cytotoxin K (CytK), non-haemolytic enterotoxin (Nhe) og haemolysin BL (Hbl).

Annette Fagerlund har i sin studie sett på de molekylære virkningsmekanismene til disse toksinene.

Studien har også sett på hvordan toksinproduksjonen blir regulert og hvordan toksinene blir skilt ut av bakteriecellen.

Hyppigste årsak

Slik kunnskap er viktig for å utvikle metoder til å kontrollere B. cereus, som trolig er den hyppigste årsaken til bakteriell matforgiftning i Norge i dag.

At B. cereus kan være opphav til diaré ble opprinnelig fastslått i 1948. På 1990-tallet ble to av toksinene som antas å forårsake sykdommen, CytK og Nhe, identifisert.

Fagerlund har i sitt forskningsarbeid videreført arbeidet med å karakterisere disse toksinene med tanke på bedre å forstå hvordan de bidrar til sykdomsutvikling.

Oppdaget i 1998

Toksinet CytK ble opprinnelig oppdaget etter et matforgiftningsutbrudd i 1998 hvor tre personer døde.

I avhandlingen viser Fagerlund at den bakteriestammen som var årsak til dette utbruddet, tilhører en veldig sjelden gruppe B. cereus-stammer, som trolig utgjør en ny art.

Videre er det fastslått at CytK også finnes i “vanlige” B. cereus- stammer, men at toksinet der foreligger i en variant som ikke har like stor skadelig effekt på celler.

Arbeidet har vist at både CytK og Nhe virker ved å danne porer i overflaten på cellene de angriper. Nhe er beslektet med det tredje B. cereus-toksinet som antas å kunne forårsake matforgiftning, Hbl.

Maksimal effekt

Avhandlingen viser at toksinet Nhe består av tre ulike proteiner og at alle tre er nødvendige for å gi maksimal skadelig effekt på celler.

Cand. scient. Annette Fagerlund har hovedfag i biokjemi fra Universitet i Oslo. 14. mars 2008 disputerte hun for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: “Bacillus cereus Hbl, Nhe and CytK cytotoxins. Mechanisms, regulation and secretion”.