Bli frisk av iskrem!
Ved å tilsette mat probiotiske bakterier kan vi få en større helseeffekt av det vi spiser. Ved Norges landbrukshøgskole har forskerne gjort forsøk med å tilsette disse bakteriene i iskrem, med vellykket resultat.
Iskrem er bare ett eksempel på næringsmidler som kan tilsettes disse “gode” bakteriene. Morsmelkerstating, barnemat, fruktjuice, melprodukter og helsekost er andre.
- Som et resultat av medias fokusering på kropp og helse er interessen for sunn og helseriktig mat økende. I den forbindelse blir det ofte snakk om å tilsette probiotiske bakterier til matvarer, sier forskerne Judith Narvhus og Merete Helland ved Norges landbrukshøgskole, Institutt for næringsmiddelfag.
Probiotiske bakterier: Probiotika betyr “for liv”. Probiotiske bakterier er levende mikroorganismer som har en positiv virkning på vertens tarmflora når de spises av mennesker eller dyr. Bakteriene har også god helseeffekt i munn, øvre luftveier og urinveier. |
Motvirker sykdom
I dag selges probiotiske bakterier som pulver, tabletter, kapsler, i flytende form og som spray. Du finner også slike bakterier i meieriproduktene Cultura og Biola.
- De to sistnevnte produktene går under navnet “functional food”. Det er matvarer som i tillegg til de vanlige næringsstoffene, også har egenskaper som har dokumentert helseeffekt. Inntak av probiotiske bakterier minsker intoleransen for laktose (melkesukker), har virkning mot tarmkreft, forbedrer immunsystemet, reduserer kolesterolnivået, letter fordøyelsen og motvirker ulike typer diaré. Innvirkningen på laktosefordøyelsen og antidiaré-effekten er vitenskapelig bevist, understreker forskerne.
Probiotisk iskrem uten bismak
Når probiotiske bakterier allerede benyttes i meieriprodukter, er spranget til iskrem ikke langt. Gjennom en hovedoppgave ved instituttet ble det utviklet probiotisk iskrem. Målet var å produsere iskrem med et høyt antall bakterier. Fire ulike probiotiske bakteriestammer ble brukt. Alle stammene overlevde innfrysing og fryselagring i ett år.
Isen ble framstilt ved at syrnet melk ble tilsatt en ferdig iskremmiks like før innfrysingen, som skjedde i en vanlig softis-maskin. Isen ble tilsatt vanilje, samtidig som bakteriestammen var med å sette smak til iskremen.
- Ved sensoriske analyser ble det ikke registrert noen “probiotisk” smak, forsikrer forskerne. Én av stammene ga riktignok en litt surere iskrem, mens en annen hadde tilnærmet karamellsmak.
Ved å kombinere ulike bakteriestammer er det fullt mulig å oppnå ønsket smak. Mengden melkesyre i produktet gjenspeiler hvor sur eller søt iskremen blir.
Hvilke virker best?
For tiden arbeider forskerne på instituttet med å utvikle nye og spennende matvarianter hvor probiotiske bakerier og kornprodukter kombineres.
- Den største utfordringen framover blir imidlertid å kartlegge hvilke probiotiske stammer som har de beste terapeutiske egenskapene, sier NLH-forskerne.
