Er livet på Jorda, med bakterier, mennesker og det hele, rett og slett resultat av en slags himmelsk smitte? Verdens mest voldsomme krasjtest åpner for at nettopp dette kan være tilfellet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er over 100 år siden ideen først kom på bana. Hva om små, hardføre bakteriesporer kan overleve ei reise i rommet og en skikkelig krasj, og dermed spre liv fra ett himmellegeme til et annet? Og i så fall, kan livet på Jorda stamme fra meteoritter fra for eksempel Mars?
Tidligere modeller og forskning har vist at de små skapningene etter all sannsynlighet kan klare en kort tur i rommet, for eksempel mellom Jorda og Mars, melder Nature. Men hva med det enorme trykket når meteoritten går inn for en fulltreffer?
Bakterier fra rommet kan virkelig overleve en kjempesmell mot en klodes overflate, mener et team av britiske forskere. De har nemlig prøvd.
Kjempesmell
Mark Burchell og kollegaene fra University of Kent brukte biter av porøs keramikk med en diameter på mellom 0,1 og 2,0 millimeter som meteormodeller. Bitene ble godt pepret med to forskjellige typer jordbakterier (Rhodococcus erythropolis og Bacillus subtilis), før de ble ladet i en gasspistol og blåst inn i ei overflate av is eller gele så bitene haglet.
"Kom livet på Jorda fra Mars? (Foto: NASA)"
Fulltrefferne var like kraftige som et ekte meteornedslag, og trykket på de stakkars innbyggerne i kermaikkbiten kom opp i en million ganger Jordas atmosfære. Så ble det noe særlig liv etterpå?
Noen overlevde
Selv om bakteriene er temmelig hardføre, hadde de aller fleste av dem kastet inn håndkleet i løpet av smellet. Men ikke alle. I bitene som landet i gele var én av ti millioner R. erythropolis og én av noen tusen B. subtilis fremdeles på beina. Og i prøvene som ble skutt inn i is, var tallet på overlevende omtrent det tidobbelte. Dette er nok til å smitte en landingsplass med levelig klima, mener forskerne.
Dermed mener de at Jorda og Mars kan ha utvekslet liv både én og flere ganger opp gjennom historien. Det er heller ikke umulig at Jupiters islagte måner Europa og Ganymede kan ha hostet bakteriebefengte meteoritter på hverandre.
Det hele og fulle svaret på spørsmålet får vi imidlertid ikke før noen fjerne slektninger dukker opp på ett eller annet himmellegeme i nabolaget.
Referanse:
M. J. Burchell, J. R. Mann & A. W. Bunch, Survival of bacteria and spores under extreme shock pressures, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, Volume 352, Issue 4 Page 1273 - August 2004.
