Astrobiologene drømmer om å finne levende organismer i det røde jordsmonnet på Mars. Men finner man et kryp eller to, er sjansene store for at man bare har kommet over noen blindpassasjerer fra Jorda.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Haikende bakterier er nemlig ett av de store problemene for forskerne som jakter på mikroskopiske marsboere. De mest hardføre skapningene fra vår egen klode kan overleve i de mest ugjestmilde omgivelser, til og med på Mars.
Ekstreme forhold
Noen bakterier går inn i en slags overlevelsesdvale når omgivelsene blir gufne nok. Da kalles de endosporer, og er antagelig de mest hardføre skapningene som finnes.
Endosporene kan ligge og slumre i tusenvis av år mens de venter på bedre tider, og kan overleve ekstreme temperaturer, bakteriedrepende stoffer, tørke, stråling og antageligvis til og med vakuumet i rommet.
"Apollo 12-astronaut ved Surveyor 3. (Foto: NASA)"
Ekspertene er redde for at liv vi måtte finne på Mars rett og slett kan ha vært med romskipet hele veien fra jorda. Derfor har de gjort en test for å finne ut hva bakteriene tåler.
Overlevelsestesten
Forskere fra University of Idaho etterlignet jordsmonnet på Mars ved å røre sammen sand med ferrat, som er en kombinasjon av jern og oksygen. I denne blandinga fikk endosporer ligge og godgjøre seg i 20 minusgrader og sterk stråling. Etter seks uker viste det seg at bakteriene som lå dypere enn fem millimeter ned i sanda hadde klart seg fint.
Og dette er jo både bra og litt irriterende. På den ene siden betyr det jo at hvis det en gang i tida eksisterte lignende bakterier på Mars, vil man kanskje fremdeles kunne finne noen av dem i live nede i sanda der oppe.
På den annen side betyr det jo også at eventuelle blindpassasjerer fra jorda vil kunne forurense prøvene, til man ikke er sikker på hva som kommer hvorfra. Og det vil i så fall ikke være første gangen jordiske småkryp overlever i rommet.
Månebeboere
"Her bodde bakteriene. (Foto: NASA)"
I 1967 landet romskipet Surveyor 3 på månen. Fartøyet var ubemannet, men ikke helt uten passasjerer. Det ingen visste var nemlig at en liten koloni med bakterier av typen Streptococus mitis hadde flyttet inn i et TV-kamera som var med i lasten.
Kolonien ble oppdaget etter at astronautene på Apollo 12 hadde hentet kameraet tilbake til jorda. Da hadde bakteriene altså bodd på månen i tre år, og var ved forbausende god helse til tross for total mangel på vann, næring og luft. I tillegg hadde de tilbrakt mye av tiden i rommet i temperaturer under 200 minusgrader.
Funnet vakte ikke all verdens oppmerksomhet i 1970, men i ettertid har man skjønt hvor vesentlig oppdagelsen faktisk var. I 1991 uttalte Apollo 12s kaptein Pete Conrad:
- Jeg har alltid tenkt at det viktigste vi oppdaget på hele månen var disse små bakteriene som kom tilbake og levde.
