Kom livet fra rommet?

Finnes det liv andre steder i universet? Nå har forskere oppdaget en aminosyre, en av byggesteinene i proteiner, langt ute i rommet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Teorien om at liv, eller byggesteinene til liv, kunne ha kommet til jorden fra rommet, ble første gang fremsatt for over 40 år siden. For mange virket tanken absurd. Siden den gang har forskere oppdaget stadig mer komplekse molekyler i rommet.

Nå melder physicsweb at man også har oppdaget en aminosyre: glycin. Glycin - CH2NH2COOH - er den enkleste av alle de 20 aminosyrene som er deler av proteiner. Alle proteiner er dannet ved sammenkobling av aminosyrer.

Proteiner finnes i alle levende organismer og er en av forutsetningene for alt liv. Det å finne en nødvendig del av protein langt ute i rommet er således en svært viktig oppdagelse.

Bakgrunnen for liv?

Forskerne bak oppdagelsen hevder til physicsweb at dette er første steg i retning av å koble aminosyrer i rommet med liv på jorden, eller for den saks skyld: liv overhodet og hvor som helst.

Molekylspekteret i interstellare skyer av gass ligner svært på spektrene man finner i kometer og meteoritter. Å sammenligne disse kunne i prinsippet tillate astronomer å spore opprinnelsen til jordens tidlige kjemi tilbake til den interstellare skyen den kom fra.

Forskere fra Taiwan, NASA og Polen har i fire år lett i den varme kjernen i tre gigantiske molekylskyer hvor stjerner blir skapt: Sagittarius-B2, Orion-KL og W51 (Sagittarius er stjernebildet Skytten, B2 en sky som sett fra jorden ligger i dette stjernebildet). De målte spektrallinjene i skyene ved hjelp av et 12 meters teleskop ved National Radio Astronomy Observatory (NRAO) i Arizona.

Spektrale “fingeravtrykk”

Frekvensene for visse overgangsformer av glycin er kjent fra laboratorieeksperimenter, og disse gir molekylet en karakteristisk signatur. Med dette spektrale “fingeravtrykket” som utgangspunkt, var forskerne i stand til å identifisere 27 glycinlinjer med frekvenser mellom 90 og 265 GHz i skyene. Dette bekrefter de lovende resultatene man har fått ved tidligere søk etter interstellart glycin.

Det å undersøke disse spektrallinjene er ikke lett. Gasskyene er titusenvis av lysår unna, og spektrallinjene blir dermed svært svake. Observasjonene kan også forstyrres ved at de overgangene som skaper disse spektrallinjene blir forurenset av stråling fra omkringliggende stoff.

For å motvirke disse usikkerhetene konsentrerte Yi-Jehng Kuan og de andre forskerne seg om de høyfrekvente molekylærovergangene som skjer i de varme og tette delene av skyene. Den kjemiske prosessen som skaper glycinet i skyene er ikke forstått, selv om laboratorieforsøk indikerer at aminosyrer kan bli skapt ved å utsette organiske molekyler i interstellar is for ultrafiolett stråling.

Sagittarius-B2 var også skyen hvor forskere for tre år siden fant et av de enklere sukkermolekylene - glykolaldehyd. Nå har de kommet enda et skritt lenger.

Powered by Labrador CMS