MRSA har spredt seg over hele kloden. På ferden har den utviklet antibiotikaresistens. (Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix)
MRSA har spredt seg over hele kloden. På ferden har den utviklet antibiotikaresistens. (Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix)

Superbakterie hopper fra dyr til mennesker

Vi er selv opphavet til bakterien MRSA. Men det var først etter at den hadde vært innom kua, at den ble farlig. På ferden hadde den utviklet antibiotikaresistens.

Publisert

MRSA-stafylokokker blir ofte kalt superbakterier. Årsaken er at de er svært hardføre og vanligvis resistente mot de mest brukte antibiotika.

MRSA har blitt spesielt kjent for sin evne til å forårsake alvorlige sykehusepidemier.

Professor Jukka Corander ved Universitetet i Oslo er medlem av en internasjonal forskergruppe som har undersøkt tusen år med stafylokokkutvikling.

– Forskningen vår viser hvordan bakterien shopper nye gener fra verten før den hopper videre til neste. Det er nettopp dette som gjør antibiotikabruken så farlig, sier Corander.

Tilpasser seg på ny

Ved hjelp av de avanserte analysemetodene kunne forskere finne endringer i DNA som hjalp bakteriestammene til å tilpasse seg nye vertsorganismer igjen og igjen, helt siden mennesker begynte å dyrke og holde storfe i større skala.

– Ifølge analysene våre er det vi mennesker som er kilden til disse bakteriene, som deretter spredte seg til kyr, forteller Corander.

– Og så ble faktisk kua senere kilden til en modifisert stamme stafylokokker som hoppet tilbake til mennesker, og som ble til bakterien som vi i dag kjenner som MRSA.

Professor Jukka Corander fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Professor Jukka Corander fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Slik kartla de genene våre

Forskerne tok for seg hele genomet av bakterier, noe som kalles DNA-sekvensering.

Det er en metode som blir brukt for å kartlegge genene våre og som gjør det enklere å fastslå rekkefølgen av byggesteinene i DNA-molekylene våre.

De samlet bakteriene fra et stort antall forskjellige dyrearter og fra utbrudd hos mennesker.

Resistente mot antibiotika

Studien viste at stafylokokker henter nye gener fra omgivelsene når de hopper inn i en ny vertsorganisme, som for eksempel oss mennesker. Disse genene hjelper stafylokokkene til å overleve bedre og tilpasse seg et nytt miljø med nye energikilder.

I noen tilfeller gir disse genene bakteriene motstandsdyktighet mot vanlig antibiotika.

– Dette understreker hvor viktig det er med epidemiologisk overvåking og rutinemessig DNA-sekvensering av bakterier fra forskjellige opprinnelser, slik at nye stammer med potensial for å forårsake alvorlige epidemier kan påvises tidlig, sier Corander.

– Slik kan vi prøve å stoppe spredningen før det er for sent.

Målrettet stans av epidemier

– Bare sekvensering av hele genomet i større skala kan gi nok informasjon for å bestemme epidemipotensialet, ifølge Corander.

Basert på resultatene av studien, mener han at forskning på utvikling av nye strategier for å stoppe spredning av antibiotikaresistens kan målrettes.

– Dette er et viktig tema i norsk forskning i dag: Prioritering og økt ressursallokering fra både universitet og stat, sier Corander.

Referanse:

Emily Richardson m.fl: Gene exchange drives the ecological success of a multi-host bacterial pathogen, Nature Ecology & Evolution. 2018. DOI: 10.1038/s41559-018-0617-0