I tarmen hos dyr og mennesker som har fått antibiotika, kan bakterier utvikle motstandsdyktighet mot denne medisinen. 

Og som vi vet – alt som vi putter i oss, skal ut igjen. 

De resistente bakteriene fra tarmen kan overleve lenge i miljøet og bringe antibiotikaresistensen videre.

– Vi har vært for lite opptatt av miljøet i kampen for å bekjempe antibiotikaresistente  bakterier, sier NMBU-professor Henning Sørum.

Der det er næring, som organisk materiale, kan antibiotikaresistente bakterier overleve i alt fra uker til måneder eller år. I jorda eller vannet kommer bakteriene i kontakt med nye bakterier, og kan overføre evnen til antibiotikaresistens til disse.

– De siste 20 årene har vi sett at når nye former for resistens i bakterier utvikles, så kommer de ofte fra vann eller jord, sier Sørum.

En egen sykehuskloakk?

For å bøte på problemet er det mulig å gjøre noe med utslippene, fra eksempel sykehus, hvor mange pasienter behandles med antibiotika.

Forskere skal derfor i gang med et prosjekt for å se på hvordan utslippene av resistente bakterier fra sykehusets kloakk kan reduseres. Prosjektet er et samarbeid mellom offentlige og kommersielle partnere i Norge og Sverige, inkludert Rikshospitalet og Vestfjorden Avløpsselskap Slemmestad. 

Det var japanske forskere som på 1950-tallet begynte å se på sykdomsfremkallende bakterier. Siden har forskerne forsøkt å forstå bakterienes utvikling.

– Over tid ser vi at flere resistensgener samles på ett sted. Ved overføring av resistens er det derfor ikke bare ett gen som blir overført, men resistensgener mot flere antibiotika, sier førsteamanuensis Trine L’Abée-Lund ved NMBU.

Lav antibiotikaresistens i Norge

Totalforbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon har vært stabilt siden år 2000. Det viser tall fra Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (Norm-vet).

Slik er det til tross for at produksjonen av laks og fjørfe har økt betydelig i samme periode.

– Norge har lav forekomst av antibiotikaresistens. Det skyldes bevisst, lav bruk av antibiotika for å behandle mennesker og dyr, sier L’Abée-Lund.

Vanskeligere å holde bakteriene ute

Det er imidlertid mørke skyer på himmelen. 

Økt globalisering, der mennesker, dyr og mat fraktes på tvers av landegrenser, gjør det stadig mer utfordrende å holde smarte, seiglivede bakterier unna folk og dyr også i Norge.

I 2013 og 2014 fikk 26 norske svinebesetninger påvist den multiresistente bakterien MRSA. Alle er avlivet.

I Danmark har over halvparten av svinebesetningene i landet testet positivt for MRSA.

Undersøker MRSA hos smådyr

Hva så med kjæledyrene våre, som hund eller katt? Heller ikke de går fri.

Ifølge Norm-vet-rapporten er antibiotikaresistens hos hund et økende problem. Et forskningsprosjekt ved NMBU skal nå se nærmere på MRSA hos smådyr.

– Vi har sett en økning av MRSA hos selskapsdyr som hund og katt. Dyrene kan ha blitt smittet av eieren sin, eller motsatt. For dyr som brukes i matproduksjon, er det meldeplikt for MRSA. Denne gjelder i dag ikke for selskapsdyr. Ingen vet derfor hvor stort omfanget er, sier L’Abée-Lund.