Menneskevennlig framtidsgris

Griser kan være bærere av bakterien Yersinia enterocolitica, og de kan smitte både andre griser og mennesker. Menneskene smittes gjennom konsum av svinekjøtt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Truls Nesbakken i slakteriet hvor han tar ut prøver til doktorarbeidet. (Foto: Animalia)
Truls Nesbakken i slakteriet hvor han tar ut prøver til doktorarbeidet. (Foto: Animalia)

Professor Truls Nesbakken ved Norges veterinærhøgskole arbeider for at griser ikke lenger skal være bærere av denne bakterien.

Nesbakkens forskning viser at det er mulig å holde grisebesetningene i en lukket avlspyramide fri for bakterien Y. enterocolitica.

- Dette tyder på at det er mulig å kontrollere Y. enterocolitica, som er svært utbredt i grisepopulasjonen for øvrig, sier Nesbakken.

Bakterien kan blant annet forårsake alvorlige leddbetennelser hos menneske. Grisen er hovedvert for denne bakterien, og den vanligste smitteveien fra gris til menneske, antas å være indirekte smitte via svinekjøtt. 

Slaktehygiene 

Norske slakterier har allerede igangsatt flere viktige tiltak når det gjelder å forbedre slaktehygienen.

At det i tillegg er nødvendig med flere forebyggende tiltak, understrekes ved at to mennesker døde av yersiniose i 2006. I dette tilfellet var det personer som hadde spist julesylte forurenset av bakterien.

I sjeldne tilfeller kan yersiniose gi slike svært alvorlige utslag selv om de fleste slipper unna med en tarminfeksjon og i verste fall en langvarig leddbetennelse.

Helsemessige konsekvenser

Professor Truls Nesbakken i arbeid i laboratoriet ved Norges veterinærhøgskole. (Foto: Ådne Aadnesen)
Professor Truls Nesbakken i arbeid i laboratoriet ved Norges veterinærhøgskole. (Foto: Ådne Aadnesen)

En svinebesetning som er fri for smittsomme svinesykdommer, kalles en SPF-besetning. SPF står for Specific Pathogen Free.

- I en større sammenheng vil det trolig være mulig å markedsføre svinekjøtt som er fritt for Y. enterocolitica, Toxoplasma og Salmonella, sier Nesbakken.

I så fall snakker vi ikke lenger bare om SPF-besetninger, men også om en utvikling i retning av HPF (Human Pathogen Free)-besetninger.

- Dette må imidlertid sees i et kost-nytte-perspektiv, sier Nesbakken.

Arbeidet med å framskaffe SPF-besetninger og på sikt HPF-besetninger, ligger innenfor et felt som omtales som Veterinary Public Health (VPH) og som på norsk omtales som veterinær samfunnsmedisin.

Definisjonen av begrepet VPH er knyttet til forståelse og anvendelse av veterinærmedisinsk vitenskap som et bidrag til bedre å ivareta menneskelig helse.

I særlig grad gjelder dette forståelse, forebygging og kontroll av zoonoser, det vil si sykdommer overført fra dyr til mennesker.

Bakgrunn:

Professor Truls Nesbakken, som har to norske doktorgrader fra før (Dr. scient og Dr. med. vet.), disputerte fredag 6. februar for graden dr. philos. med avhandlingen ”Control of human pathogenic Yersinia enterocolitica in the meat chain”. Han vil være den første forskeren med tre norske doktorgrader.

Powered by Labrador CMS