For å få kontroll med infeksjonene fra mykobakteriene, må drikkevannsforsyningen i Uganda oppgraderes, miljøhygienen forbedres og kunnskapen om smitteforebygging økes i befolkningen.
Norges veterinærhøgskole har i samarbeid med Veterinærinstituttet nylig avsluttet prosjektet “ZOOTOX-2007-11: Collaborative research in environmental toxicology and zoonotic diseases in the Human / Domestic animal / Wildlife interface areas of Eastern and Southern Africa – A South-North Veterinary Network”. (2007 – 2011).
Prosjektet, som var en oppfølger av et tidligere nettverksprosjekt, har hatt Tanzania som hovedsamarbeidsland (Sokoine University) .
Øvrige samarbeidsland i Afrika har vært Uganda, Zambia, Mozambique, Zimbabwe og Sør Afrika som nettverkspartnere.
Prosjektet har fokusert på tuberkulose (Mycobacterium bovis) hos storfe, mennesker og ville dyr og mykobakterier som finnes i miljøet (jord, vann etc.), samt miljøtoksikologi i forhold til vann og effekter på lokal fauna.
Bakgrunn:
Clovice Kankya disputerte for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole 13. desember 2011 med avhandlingen: «Socio-anthropological perspectives and the public health implications of mycobacterial infections and management at the human-environment-livestock-wildlife interface in the pastoral ecosystems of Uganda”.
Dette slår Clovice Kankya fast i sin doktoravhandling hvor han har analysert sosialantropologiske, sosialøkonomiske og folkehelsemessige konsekvenser av mykobakterieinfeksjoner i Uganda.
Han har studert hvordan lokalkunnskap og tro og overtro påvirker befolkningens syn på slike infeksjoner og hvordan problemet håndteres i forhold til sosial og økonomisk status.
Mykobakterier utbredt i miljøet
- Inntak av upasteurisert melk, urenset drikkevann fra vannkilder som er felles for mennesker og dyr og daglig liv i nær kontakt med husdyra, er det som gir størst risiko for at mennesker blir smittet med mykobakterier fra miljøet, sier Kankya.
Blant annet tyder en undersøkelse av slaktegris på at mykobakterier finnes i miljøet og smitter mellom mennesker, husdyr og ville dyr.
9,3 prosent av grisene hadde sykdomsforandringer i lymfekjertlene som skulle tilsi infeksjon med mykobakterier, og hos 3,2 prosent av disse vokste også slike bakterier ved dyrking.
Miljøet og husstellet påvirket i stor grad forekomsten av infeksjon. Mykobakterielle infeksjoner har fått lokale navn, og disse navnene tyder på at infeksjonen gir konstant hoste og andre luftveisproblemer.
Befolkningens kunnskap om infeksjonene og ikke minst holdninger og tradisjoner, har betydning for spredning av infeksjonene, ifølge studien til Kankya.
Storfamilier lever under samme tak med mange mennesker tett sammen på små arealer. Hygienen i husholdningene kan være mangelfull, det er vanlig at flere mennesker benytter samme drikkeglass, og røyking er utbredt. Alt dette er faktorer som virker inn på smitte mellom mennesker.
Bruk av healere vanlig
(Foto: Clovice Kankya)
Inntak av urenset drikkevann og upasteurisert melk er som nevnt årsak til smitte fra dyr og miljø til mennesker. Utstrakt bruk av healere og naturmedisin er med på å vedlikeholde smitte.
Resultatet av en spørreundersøkelse viste at 65 prosent av de som besvarte spørsmålene benyttet lokale healere og urter, mens 35 prosent brukte moderne medisin for å behandle infeksjonen.
- På landsbygda har også uvitenhet omkring mykobakterieinfeksjoner og HIV/AIDS co-infeksjoner medført sosial stigmatisering og diskriminering, sier Kankya.
Doktorgradsarbeidet hans ble stort sett gjennomført i Uganda. Laboratorieanalyser og dataanalyse ble utført ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole.
Clovice Kankya påviste et bredt spekter av potensielle sykdomsfremkallende ikke-tuberkuløse mykobakterier (NTM) fra miljøet på landsbygda i Uganda.
Risikofaktorer som nevnt ovenfor muliggjør at mennesker og dyr kan få NTM-infeksjoner i disse områdene.
Lukkede drikkevannsanlegg
Annonse
(Foto: Clovice Kankya)
Infeksjon med mykobakterier påfører både den enkelte og samfunnet store kostnader i tillegg til de menneskelige lidelsene.
Derfor anbefaler Kankya at folk på landsbygda må få en bedre drikkevannsforsyning med renset vann i lukkede systemer.
Det er viktig at husholdningene endrer sine hygienevaner i tillegg til at miljøhygienen forbedres.
Han foreslår etablering av små, lokale helsesentre for behandling av mykobakterielle infeksjoner.
Befolkningen på landsbygda må få opplæring i hvordan slike infeksjoner smitter, ikke bare for å hindre smitte, men også for å redusere sosial stigmatisering og diskriminering forbundet med infeksjonene.
