Staphylococcus aureus er en vanlig bakterie hos folk og dyr. Hyppige funn av bakterien i neseslimhinnen hos sau og geit tyder på at smitte til juret skjer herfra.

Jurbetennelse (mastitt) er den sjukdommen som gir størst tap i melkeproduksjonen, og den er årsak til cirka 40 prosent av alle registrerte behandlinger.

Akutte jurbetennelser hos sau og geit kan være svært alvorlige, og bedre forebyggende tiltak er viktig både for dyrevelferden og for økonomien.

Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet og har undersøkt mjølk fra ku og geit, samt speneprøver fra de enkelte dyrene for å finne ut hvor utbredt ulike varianter av Staphylococcus aureus er hos storfe og småfe i Norge.

- Forekomsten av bakterien var høy, og høyest i geitmelk, og vi kan si at bakterien er til stede i tilnærmet alle norske melkebesetninger, sier Mørk.

De fleste tilfellene av jurbetennelse hos søyer opptrer omkring lamming.

Staphylococcus aureus ble funnet i 65 prosent av prøver fra søyer med jurbetennelse. Mange av betennelsene som skyldes denne bakterien ender med koldbrann og ødeleggelse av juret.

Bakterier i nesen smitter til jur

Til tross for at bakterien er en hyppig årsak til jurbetennelse hos søyer, inneholdt en langt lavere andel av speneprøver fra friske søyer denne bakterien, enn tilsvarende prøver fra friske kyr og geiter.

- Dette tyder på at det ikke er juret som er hovedreservoaret for denne bakterien hos søye, sier Mørk.

Prøver fra slimhinner og fra huden på spenene hos både ku, sau og geit ble undersøkt for Staphylococcus aureus. Bakterien ble funnet særlig hyppig i prøver fra nesen hos sau og geit og fra skjeden hos geit.

De samme bakterievariantene som ble funnet i neseprøvene og fra andre slimhinner og hud, ble også påvist i speneprøver.

- Disse resultatene tyder på at det er nesen som er hovedreservoar for slike infeksjoner hos sau. Også hos geit vil Staphylococcus aureus i nesen bidra til spredning av bakterien i besetningene, noe som kan begrense effekten av forebyggende tiltak, sier Mørk. 

- Når det finnes flere kilder for bakterien, og mange dyr er friske bærere, er det vanskelig å hindre smittespredning i den viktige perioden rundt lamming og kjeing når mange dyr er samlet på et lite areal.

Følsomme for penicillin

Bakteriene som ble dyrket frem, ble også testet for hvor følsomme de var for ulike typer antibiotika. Over 90 prosent av variantene som ble isolert, viste seg å være følsomme for flere antibiotiske midler.

- Vi kan si at jurbetennelse hos tamme drøvtyggere i Norge domineres av Staphylococcus aureus-varianter som er følsomme for penicillin, sier Mørk og fortsetter:

- Dette står i kontrast til situasjonen hos mennesker, hvor det er vanlig med stafylokokker som er motstandsdyktig mot penicillin. At så få stafylokokker hos tamme drøvtyggere er motstandsdyktige mot penicillin kan for en del skyldes restriktiv bruk av antibiotika i norsk husdyrhold.

Et flertall av bakteriene som ble funnet i mjølk og fra alvorlige og milde former for jurbetennelse, viste seg å være beslektet.

- Dette er sannsynligvis stafylokokkvarianter som er tilpasset drøvtyggere, og som med få unntak er følsomme for penicillin og andre antibiotika, sier Mørk.

De samme variantene ble funnet i prøver fra store deler av landet og har sannsynligvis spredt seg langt tilbake i tid.

Motstandsdyktige bakterier fra menneske til ku

Det ble også funnet et lite antall bakterier som var motstandsdyktige mot penicillin. Med noen unntak ligner disse bakteriene på varianter som hyppig finnes hos mennesker.

- Man kan ikke fastslå at penicillinresistente humane varianter har etablert seg hos drøvtyggere, sier Mørk. 

- Funn av slike bakterier kan også være et resultat av sporadisk overføring av bakterien fra menneske til ku som følge av hyppig og tett kontakt mellom røktere og husdyr.

Mørk undersøkte varigheten av jurbetennelser som er forårsaket av stafylokokker i fire mjølkefebesetninger. Resultatene fra arbeidet viste at det er forskjeller mellom ulike varianter av Staphylococcus aureus når det gjelder evne til å gi kronisk infeksjon i juret, samt evne til å spre seg til andre dyr i samme besetning.

Referanse:

Tormod Mørk: Molecular epidemiology of Staphylococcus aureus associated with intramammary infections in ruminants. A piece of the puzzle. Doktorgradsavhandling ved Norges veterinærhøskole 2013