To bakteriegrupper var nesten fraværende i tarmfloraen til folk med depresjon. (Sam Wordley, Shutterstock / NTB scanpix)
To bakteriegrupper var nesten fraværende i tarmfloraen til folk med depresjon. (Sam Wordley, Shutterstock / NTB scanpix)

Mener tarmbakterier er koblet til depresjon

Folk med depresjon hadde mangel på tarmbakterier som kobles til livskvalitet.

Published

Om du synes det høres ekkelt ut, så er det likevel noe du må akseptere. Tarmen og hjernen kommuniserer med hverandre.

– Mye tyder på at tarmfloraen spiller en viktig rolle for vår helse og velvære, har lege og forsker Kjetil Kjeldstad Garborg tidligere uttalt til forskning.no.

Nå har forskere i Belgia og Nederland koblet konkrete tarmbakterier til livskvalitet og depresjon i en studie som omfatter mer enn 1000 mennesker.

Ingen årsakssammenheng

To bakteriegrupper, kalt Coprococcus og Dialister, var nesten fraværende hos folk med depresjon, og forskerne tror det er en sammenheng.

– Dette er første gang en slik studie er gjort i så stor skala på mennesker, sier professor Jeroen Raes i til magasinet Forbes.

Forskerne kan ikke påvise at bakteriene faktisk har noe med depresjonen å gjøre. Det er heller ikke klart hvordan tarmen og hjernen snakker sammen. Men mange forskere blir stadig tryggere på at det er noe viktig som foregår her.

– Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom både nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere. Vi merker mange av disse forbindelsene i det daglige. Hvis vi er forelsket, merker vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er nedstemt, får vi lyst på mat, har Adam Bencard ved Københavns Universitet sagt til Videnskab.dk, i en artikkel vi har publisert her på forskning.no.

Ingen behandling

Den nederlandsk-belgiske studien fant også tarmbakterier som kan lage molekyler som gjør dem i stand til å påvirke og bli påvirket av nervesystemet.

Folk med depresjon hadde ikke like gode forutsetninger for å produsere disse kommuniserende molekylene.

Forskerne vil ikke anbefale å ta dette inn i behandlingen av depresjon.

– Vi vet ennå ikke om disse stoffene som produseres i tarmkanalen, kan nå hjernen. Kan de krysse blod-hjerne-barrieren? Eller kanskje de virker direkte på den nerven i tarmene som sender signaler rett til hjernen, sier Jeroen Raes til Forbes.

Referanse:

Mireia Valles-Colomer, Jeroen Raes mfl: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nature Microbiology, februar 2019, doi: 10.1038/s41564-018-0337-x. Sammendrag