Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
At barn oftere får borreliose skyldes trolig et mindre utviklet immunforsvar og at de blir eksponert for flått når de er ute.(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Barn får oftere denne alvorlige flåttsykdommen
Barn og eldre er overrepresentert, ifølge statistikk.
Den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose, som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia, var lenge et kystfenomen i Norge.
Siden 1995 har den vært del av Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) hos Folkehelseinstituttet. Det finnes dermed god statistikk over sykdommen i Norge.
Nye analyser av dataene viser at sykdommen ikke er jevnt fordelt på aldersgrupper: Barn og eldre har større sjanse for å bli syke.
Dataene er viktige fordi denne sykdommen blir vanligere med klimaendringer. Et varmere klima gjør at flåtten trives bedre og den sprer seg nordover og innover i landet.
Barn får også konstatert Lyme borreliose tidligere i sesongen enn det voksne gjør:
Atle Mysterud, professor i økologi ved Institutt for biovitenskap. Han har forsket på flått i mange år.(Foto: Elina Melteig)
– Vi ser at barn i snitt får konstatert sykdommen fire uker før voksne. Det kan skyldes at barn har et mindre utviklet immunforsvar enn voksne slik at de får et raskere infeksjonsforløp. Det kan også være at det er lavere terskel for å oppsøke lege med barn. I tillegg får barn ofte klarere sykdomstegn som lammelser i deler av ansiktet. Det er vanskelig å overse og lett å diagnostisere, forklarer Atle Mysterud.
Han er professor i økologi ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UiO). Han har forsket på flått i mange år.
Tilfellene av Lyme borreliose kommer tidligere i sesongen enn de gjorde for 20 år siden. Det kan skyldes klimaendringer.
Stor forskjell i eksponering
Studien viser at barn har hyppig forekomst av borreliose sammenlignet med andre aldersgrupper. Aldersgruppen 20-30 år har lavest forekomst av sykdommen. Tilfeller av borreliose øker deretter med alderen.
Dette mener Mysterud kan skyldes at immunforsvaret blir dårligere etter hvert som man blir eldre. Altså motsatt årsak til at barn blir syke.
At voksne ikke har rapportert inn sykdommen, kan skyldes at immunforsvaret gjør at de ikke blir syke. Det kan imidlertid også være forskjeller i eksponering mellom ulike aldersgrupper.
– Andre studier viser at det er mange som har antistoffer mot Borrelia i blodet uten at de har rapportert inn sykdom. Det er også mange som får antibiotika i en tidlig fase og ikke utvikler mer alvorlig sykdom. De rapporterte tilfellene til MSIS er kun mer alvorlige tilfeller og dermed bare toppen av isfjellet, mener Mysterud.
Sjansen for å bli syk handler ikke bare om immunforsvar
I tillegg til at immunforsvaret reagerer forskjellig på sykdommen, må man først bli bitt av flått.
Lyme borreliose smitter ikke mellom mennesker. Det er kun ved et flåttbitt at smittestoffet kan overføres. Dermed er sjansen for å bli smittet veldig lav hvis man bor og oppholder seg mest i områder hvor det ikke er flått. Alle steder med flått har også borreliabakterier.
Sjansen for å få Borrelia når du blir bitt av flått, er omtrent to prosent.
– Risikoen for å få infeksjonen påvirkes av mengden flått med Borrelia ute i økosystemet og av grad av eksponering. Mengden av flått med Borrelia påvirkes av forekomsten i vertsdyra, som smågnagere. På den andre siden er voksne mellom 20-30 år kanskje mindre ute, mindre eksponerte, i tillegg til at de kanskje også bedre immunforsvar, forteller Mysterud
Annonse
Han legger til at det har skjedd en vesentlig økning i forekomsten av sykdomstilfeller siden 1995.
Noe kan skyldes at flere har blitt oppmerksomme på symptomene og sykdommen, men tall fra husdyrhold viser at det faktisk har blitt mer av flåttbårne sykdommer generelt.
Når klimaet blir varmere, kan sykdommene også dukke opp tidligere i sesongen, noe de også ser tydelig i MSIS-statistikken over Lyme borreliose.
De alvorligste tilfellene av borreliose har ikke den typiske røde ringen
– Det store bildet er at antall sykdomstilfeller med Lyme borreliose har økt veldig, og aller mest på Vestlandet, forklarer han.
De kommunene som hadde sykdommen i området fra før, har fått flere tilfeller. I tillegg har sykdommen dukket opp i et større geografisk område. Den geografiske spredningen skyldes i hovedsak klima, mens økt hjortebestand har medvirket til at det blir mer flått.
Nærbilde av flått.(Foto: Colourbox)
Mysterud forteller at det er mange som oppsøker lege med flåttbitt hvert år. De fleste får antibiotika og blir friske. De fleste oppsøker lege fordi de ser en karakteristisk rød ring eller er bekymret.
Likevel er det noen som ikke får de klassiske symptomene. Derfor oppdages sykdommen sent.
– Noen av de alvorligste tilfellene har ikke hatt den karakteristiske røde ringen rundt flåttbittet, forteller Mysterud.
Bedre forståelse av økosystemet kan si mye om sykdommen
Mysterud har lenge forsket på flått og flåttbårne sykdommer.
– Bakgrunnen for dette er at det har vært mye fokus på hjortedyrenes effekt på spredning av flått, forklarer Mysterud.
Annonse
Han sier det ultimate for oss er å forklare forekomsten av sykdom hos mennesker, men for å gjøre det må vi forstå sirkulasjon av sykdomsbærerne i økosystemet. Vi ser på denne dynamikken.
Ifølge forskning er hjortedyr immune mot Borrelia-bakterien som gir sykdommen Lyme borreliose.
– Mer hjortedyr gir mer flått, men hjortedyr er ikke vert for Borrelia-bakterien. Likevel blir det mer Lyme borreliose i områder med mye hjortedyr fordi mengden flått øker. De dyrene som er vertskap for Borrelia-bakterien, er småpattedyr og fugler som trost. Dette er vanlige arter som finnes over alt, sier Mysterud.
Er det skogsflått i et område, vil det derfor også være Borrelia-bakterier tilstede.
Videre forteller Mysterud at det er flere arter av Borrelia-bakterier. Noen av artene av Borrelia-bakterien gir mer sykdom, men disse sammenhengene er dårlig kartlagt.
Borrelia garinii er en Borrelia-bakterie som er vanlig i trost. Han forteller at tidligere undersøkelser har vist en overrepresentasjon av denne bakterienblant pasienter med nevroborreliose.
– Vi ville se på de ulike typene Borrelia-bakterier i flåtten og hvordan det henger sammen med andelen som blir alvorlig syke med nevroborreliose. Vi dokumenterte at selv med en lav andel Borrelia garinii i flåtten, var de fleste alvorlige tilfeller av Lyme borreliose av typen nevroborreliose. Dette antyder at Borrelia garinii oftere gir alvorlig sykdom enn andre genoarter som Borrelia afzelii.
Ikke alle borreliabakteriene gir sykdom
– Det er seks til syv ulike dokumenterte Borrelia-genoarter i Norge, sier Mysterud, Men det er Borrelia garinii og Borrelia afzeli som er de to vanligste.
B. afzelii finnes i små pattedyr og er ekstremt utbredt. 60-70 prosent av infiserte flått har denne varianten. 20 prosent av infiserte flått har B. garinii. I tillegg finnes en annen genoart (B. valaisiana), som er i fugl, men som ikke gir sykdom.
Mysterud forteller at det finnes Borrelia-arter som spesialiserer seg på noen dyr:
– Borrelia burgdorferisensu stricto, som dominerer i USA, har vi også funnet her, men den er antagelig en ekornspesialist, for vi har kun dokumentert den der. Den gir nok noe sykdom hos mennesker, men den er relativt sjelden. En annen Borrelia-variant som finnes hos pinnsvin på kontinentet, er ekstremt overrepresentert i sykehusinnleggelser. Den gir ingen ring rundt bittstedet til flåtten. Vi vet ikke om denne finnes i Norge. Den er ikke funnet i flått så langt, sier Mysterud.
Annonse
Flere flåttarter kan dukke opp
Det finnes ikke bare ulike typer Borrelia-bakterier. Det er mange arter av flått også. Den som hyppigst biter på mennesker i Norge heter Ixodes ricinus, eller skogflått. I tillegg finnes det 10-15 andre flåttarter i Norge.
På verdensbasis er det 720 kjente arter med såkalt harde flått, ifølge Store Norske Leksikon.
– Det er et kjent tilfelle der en importert hest hadde med seg en «Winter tick» fra USA til Norge, forteller Mysterud.
Den flåtten lever på vertsdyret gjennom hele vinteren. Du har tilfeller der elg bare har 60 prosent av pelsen igjen når våren kommer. Hvert dyr har titusener av flått. Hvis den hadde kommet ut i norsk natur, ville det ha vært en katastrofe.
Den såkalte «jaktflåtten» er Mysterud derimot ikke spesielt bekymret for:
– Jeg mener det er en litt opphauset trussel foreløpig, men den er jo interessant. Den kan løpe ganske fort. I dagens klima er det imidlertid ikke så stor sjanse for at den kan overleve her, forklarer han. Det farlige viruset den kan spre, finnes ikke alle steder man finner denne flåttarten. Det vi derimot sannsynligvis kommer til å få er taigaflåtten. Den er allerede dokumentert i Sverige.
Folkehelseinstituttet følger imidlertid med på jaktflåtten ettersom den er en mulig bærer av Krim-Kongo Hemoragisk feber. Sykdommen har en dødelighet på 20-30 prosent ifølge Folkehelseinstituttets nettsider.
Denne elgen har mistet mye av pelsen på grunn av en art flått som er utbredt i USA.(Foto: Gerry / Flickr.com / CC BY 2.0)
Også taigaflåtten er en sykdomsbærer. Den trives godt i boreal skog, i motsetning til skogflåtten, som holder seg mest i løvskog. Taigaflåtten kan spre Borrelia og i tillegg er den en mulig bærer av det alvorlige TBE-viruset.
TBE er, i likhet med Lyme borreliose, en flåttbåren sykdom.
– Det at taigaflåtten er på vei inn, har ikke nødvendigvis noe med klimaendringer å gjøre. Vi følger med på spredningen av den for å forstå dette bedre, forklarer Mysterud.
Sykdommen Lyme borreliose
Sykdommen Lyme borreliose skyldes Borrelia-bakterien som spres med flått. Sykdommen kan ramme huden, nervesystemet, hjertet og leddene, ifølge Store Norske Leksikon. Det første stadiet er mest kjent for utslett på huden, ofte i form av en rød ring. Utslettet kalles erythema migrans. Andre symptomer forekommer, og ikke alle får hudutslett. Sykdommen har flere stadier og symptomer, avhengig av hvilke organer som er berørt.
Kilde: Store Norske Leksikon og Folkehelseinstituttet
Vaksiner gir håp
Det er god vaksine mot TBE, men per i dag ikke mot Lyme borreliose.
Annonse
– Om ti år tror jeg dette er løst med vaksiner, sier Mysterud. Det foregår uttesting av vaksiner mot Borrelia og mot selve flåtten.
Han sier at det å regulere hjortebestanden for å få kontroll på flåtten ikke er enkelt på fastlandet:
– I områder hvor hjortebestanden blir skutt ned, på øyer for eksempel, minsker flåtten. Det å redusere bestanden av hjortedyr moderat har imidlertid liten effekt på flått. Derfor er ikke dette et enkelt forvaltningsredskap på fastlandet med store hjortedyrbestander.
Mysterud mener at vi ikke skal ha overdreven frykt for flåtten:
– Jeg er mindre redd for flått nå enn jeg var før jeg begynte å studere. Frykten er jo ofte det verste. Hvis du spør mennesker om hva de frykter mest i naturen, så kommer flått ofte foran bjørn og ulv, sier han.
Derimot er det en selvfølge å ta visse forholdsregler, som å sjekke seg for flått hver kveld etter turer. Er man i områder med TBE, anbefaler Folkehelseinstituttet å ta vaksine.
