Bakgrunn: Økt bruk av eiendomsskatt

Stadig flere kommuner tar i bruk eiendomsskatt for å få inntekter. I perioden 2001–2008 har kommunesektorens inntekter fra eiendomsskatt nærmest doblet.

Publisert

Eiendomsskatt

Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal innføres eiendomsskatt.

Kommunestyret må videre velge hvilke områder eiendomsskatt skal utskrives. Det kan velges mellom fire utskrivningsalternativer: fast eiendom i hele kommunen, i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis, kun på verk og bruk, eller i klart avgrenset område helt eller delvis utbygd på byvis samt på verk og bruk.

Med virkning fra og med 2007 har kommunene hatt anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette alternativet har ført til at også mange hytter har blitt omfattet av eiendomsskatten, men det er viktig å påpeke at eiendomsskatten ikke kan skrives ut på hytter alene.

Kommunene har ansvaret for å taksere eiendommene til bruk i eiendomsskattesammenheng. Skattetaksten skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien. Skattesatsen skal være mellom to og syv promille, og ved første gangs utskrivning kan ikke skattesatsen overstige to promille. Kommunestyret kan også velge å benytte differensiert skattesats for henholdsvis boliger og fritidseiendommer og for verk og bruk, og de kan velge å gi boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra skattegrunnlaget før skatten beregnes.

Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal innføres eiendomsskatt.

Beregninger i Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i 2001 hadde kommunene samlet en inntekt på 2,7 milliarder fra eiendomsskatt, mens de i 2008 hadde 6,2 milliarder, en økning på 620 millioner fra 2007.

Målt som prosent av kommunenes samlede brutto driftsinntekter har inntektene økt fra 1,7 prosent i 2001 til 2,4 prosent i 2008.

– Økningen kan skyldes flere forhold, som at flere kommuner har skrevet ut eiendomsskatt og på større områder, at kommunene har økt den generelle skattesatsen og ved at kommunene har nyere alminnelig takst, sier Espen Vattekar i SSB.

291 kommuner hadde eiendomsskatt i 2008

I 2007 hadde 272 kommuner av i alt 431 innført eiendomsskatt, mens det i 2008 var 291 kommuner av 430.

I tillegg til økningen i kommuner med eiendomsskatt var det også en økning på 24 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Av disse var det 7 som innførte eiendomsskatt i 2008, mens de resterende 17 kommunene utvidet området med eiendomsskatt til hele kommunen.

Dette økte inntektene med om lag 95 millioner eller 22 prosent fra året før. Det er 204 kommuner som benytter den maksimale skattesatsen på 7 promille i 2008 mot 197 i 2007, og 102 kommuner som har en alminnelig takst fra 2006 eller nyere.

– Økningen av bruken av eiendomsskatten de siste årene betyr at større områder av Norge omfattes av eiendomsskatt og at den betales av flere.

– Det er likevel fremdeles et uutnyttet inntektspotensiale ved mer bruk av eiendomsskatt, økte skattesatser og retaksering, utdyper Vattekar.

Kan være viktig inntektskilde

Eiendomsskatten utgjør en relativt liten andel av kommunenes samlede brutto driftsinntekter på 262 milliarder, men for den enkelte kommune kan eiendomsskatten være en veldig viktig inntektskilde.

Gjennomsnittlig skatteinntekt fra eiendomsskatten for den enkelte kommune med eiendomsskatt var 21 millioner kroner (2008).

– Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel inntekten fra eiendomsskatten er av kommunens brutto driftsinntekter. Det vanlige er mellom 1,5 til 5 prosent, men det er også kommuner som har godt over 20 prosent av sine inntekter fra eiendomsskatt, forteller Vattekar.

Kommuner som er vertskommuner for kraftverk og store petroleumsrelaterte anlegg, har den største andelen av totale inntekter fra eiendomsskatten.

– Det er også store forskjeller på andelen av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis verk og bruk og fra annen fast eiendom, som for eksempel boliger, fritidseiendommer og butikker, presiserer han.

Eiendomseiere betaler

Kommunenes kjærkomne inntekter fra eiendomsskatt motsvares nødvendigvis av en ikke alltid like populær utgift for de som eier fast eiendom.

I 2008 betalte en eier av en enebolig på 120 kvm med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen en gjennomsnittlig eiendomsskatt på 2174 kroner, mot 1990 i 2007.

Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom var 5400 kroner, og det laveste var 200 kroner.

Fylkesvise variasjoner

I 2008 var det som nevnt 291 kommuner som hadde eiendomskatt, noe som tilsvarer nesten 68 prosent. Det er til dels store variasjoner i andelen kommuner som har innført eiendomsskatt i de ulike fylkene.

– I Vestfold har 1 av 14 kommuner eiendomsskatt, mens i nabofylket Telemark har 17 av 18 kommuner eiendomsskatt. De fleste fylkene har en andel av kommuner med eiendomsskatt på mellom 50 og 80 prosent, påpeker Vattekar.

Av de 291 kommunene med eiendomsskatt hadde 147 eiendomsskatt kun på verk og bruk, 66 på områder utbygd på byvis samt verk og bruk, og 79 hadde eiendomsskatt i hele kommunen.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det er dermed 145 kommuner som har eiendomsskatt på de fleste boligene som ligger i kommunen. Disse 145 kommunene med eiendomsskatt på boliger har til sammen et innbyggertall på i overkant av 2 millioner.

27 kommuner valgte å bruke differensiert skattesats i 2008, og alle oppga en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer. 62 rapporterte at de gir boliger og fritidseiendommer bunnfradrag.

Bunnfradraget er oftest et fast kronebeløp, men kan også være angitt som prosent av taksten. I 2008 ga 54 kommuner i snitt et bunnfradrag på 293 000 kroner.

Referanse:

Les mer om offentlig forvaltning i SSB-tidsskriftet Økonomisk utsyn over året 2009.