Bakgrunn: Mange i arbeid - men store variasjoner

Innvandrere i Norge deltar i forholdsvis høy grad på arbeidsmarkedet sammenliknet med mange andre OECD-land. Men det er store forskjeller avhengig av hvilke land de kommer fra, hvor lenge de har vært her og årsaken til at de kom.

Publisert

I perioden fra midten av 1990-tallet og fram til 2006 var det en årlig økning i andelen sysselsatte på rundt 1 prosent i OECD-landene. I 2001-2002 gikk sysselsettingen litt ned, men allerede i 2002-2003 økte den igjen.

I Norge ser vi også at siden begynnelsen av 1990-tallet har andelen sysselsatte økt både for menn og kvinner.

Også blant innvandrere har sysselsettingen økt, og det har skjedd en tilnærming i arbeidsdeltakelse mellom innvandrere og befolkningen uten innvandrerbakgrunn.

Det viser en nylig publisert OECD-rapport, analysert i Statistisk sentralbyrås Valgaktuelt.

Lavere utdanningsnivå forklarer noe

De utenlandsfødte har likevel lavere andel sysselsatte enn de som er født i landet. I Nederland er det 15 prosentpoengs differanse, og i Danmark og Sverige er forskjellen på 14 prosentpoeng.

Innvandrere i Norge har mer enn 8 prosentpoengs lavere yrkesfrekvens enn befolkningen ellers.

- Det at innvandrere har en annen og lavere utdanning enn befolkningen ellers kan forklare noe av differansen, men figuren nedenfor viser at dette ikke kan forklare hele forskjellen.

- Dersom innvandrere hadde samme utdanningsnivå som befolkningen ellers, kunne man forvente at gapet hadde blitt redusert fra 8 til om lag 5 prosentpoeng, forklarer rådgiver i SSB, Kristian Rose Tronstad.

Store forskjeller

Det er stor variasjon i yrkesdeltaking mellom innvandrergruppene etter landbakgrunn. Innvandrere fra de nordiske landene og Vest-Europa har høyere sysselsetting enn befolkningen ellers.

- Blant innvandrere fra de nye landene i EU (for eksempel Polen) har sysselsettingen vært høy, men i denne gruppen har andelen arbeidsledige menn økt kraftig det siste året som følge av nedgangen i bygg- og anleggsbransjen.

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

- For innvandrere fra Asia og Afrika er sysselsettingsnivået langt lavere og andelen arbeidsledige høyere enn i befolkningen ellers, oppsummerer Tronstad.

Arbeidsinnvandrere og flyktninger

Det er stor forskjell på flyktningers, familiegjenforente og arbeidsinnvandreres deltaking i arbeidsmarkedet.

- En arbeidsinnvandrer med arbeidskontrakt i lomma vil være klar for arbeidsmarkedet umiddelbart. For flyktninger og de som innvandrer for å etablere eller gjenforenes med familie, er veien til første jobb imidlertid lengre.

- I Norge vil de fleste flyktninger og familieinnvandrere gå gjennom et obligatorisk introduksjonsprogram over to år for å lære norsk og lære om norsk samfunnsliv og arbeidsliv før de er klare for arbeidsmarkedet, forklarer Tronstad.

Lite sammenlikningsgrunnlag

Det er lite sammenlignbare data om innvandringsgrunn fra andre OECD-land, men de beste estimatene fra OECD viser at enkelte land som Portugal og Italia tar i mot få flyktninger, men har flere arbeidsinnvandrere.

Norge, Sverige og Nederland har tatt imot mange innvandrere på humanitært grunnlag.

Den viktigste grunnen til innvandring i de fleste OECD-landene er imidlertid familieinnvandring, det vil si familieetablering eller familiegjenforening.

Lettere uten språklige og kulturelle barrierer

- Det er flere mulige forklaringer på at enkelte grupper av innvandrere har lavere sysselsetting enn andre. Blant innvandrere fra de skandinaviske landene er det mange som kommer nettopp for å jobbe, og de språklige og kulturelle barrierene for å få innpass i arbeidslivet er små.

- Blant innvandrere fra Asia og Afrika har mange kommet som flyktninger, eller for å gjenforenes eller etablere familie med noen med samme landbakgrunn. Blant de med bakgrunn fra Afrika og Asia finner vi relativt mange med kort botid og flyktningbakgrunn.

- Blant innvandrere fra Somalia, som utgjør en stor del av de afrikanske innvandrere, er det også relativt sett mange flere som lever i husholdninger med bare én voksen i arbeidsdyktig alder og flere små barn, sier Tronstad.

Få muligheter uten utdanning

OECDs rapport om innvandrernes deltakelse på det norske arbeidsmarkedet legger vekt på at Norge er det landet som har relativt færrest stillinger uten krav til utdanning.

Det stilles også krav til gode norskferdigheter i nesten alle stillinger her til lands.

Dette betyr at terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet og kravet til produktivitet trolig er høyere her enn i andre land.

Norskfødte er godt integrert

Hvordan det går med barna av innvandrere sier noe om hvor vellykket tilpasningen til arbeidsmarkedet kan bli på lang sikt. Utfordringene som innvandrerne har med språk, utenlandsk utdanning og kvalifikasjoner berører i mindre grad de som er født og oppvokst i landet.

OECD finner i sin rapport at deltakelsen i det norske arbeidsmarkedet for denne gruppen i alderen 20-29 år er god sammenlignet med unge uten innvandrerforeldre.

For norskfødte menn med innvandrerforeldre er andelen sysselsatte noe lavere enn for unge menn ellers, men høyere enn gjennomsnittet i en del utvalgte OECD-land. For norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er sysselsettingen lavere enn for andre unge kvinner i Norge, men likevel blant de høyeste i OECD.

Blant unge kvinner med innvandrerforeldre er det mange som tar høyere utdanning, men mot slutten av 20-årene, når de får barn og stifter familie, er det færre som er i jobb i denne gruppen enn blant unge kvinner ellers.

Det er verdt å merke seg at det i gruppen av unge med innvandrerforeldre i Norge er en stor andel med pakistanske, vietnamesiske eller tyrkiske foreldre. Blant foreldregenerasjonen fra Pakistan og Tyrkia er sysselsettingen lav, mye på grunn av lav deltakelse blant kvinnene herfra.

Sysselsettingen blant mennene og kvinnene med foreldre fra disse landene ligger imidlertid nesten på nivå med andre ungdommer fra Norge, og er blant de høyeste i OECD for denne gruppen.

Få jobber til lavt kvalifisert arbeidskraft

OECD legger i sin rapport vekt på at Norge sammen med mange andre land har vært gjennom en periode med høy økonomisk vekst og stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Dette har medført at mange innvandrere har kommet i jobb. OECD mener at det likevel er en spesiell utfordring å få innvandrere med lave kvalifikasjoner uten utdanning, norskkunnskaper eller relevant erfaring ut i arbeidsmarkedet.