Året er 1956. Huleforskere beveger seg nedover en 17 meter lang sjakt for å utforske dypet av Mairs Cave, en hule som ligger i Flinders Ranges i Sør-Australia.

Hulen er omtrent 400 meter lang, med et inngangskammer som er 120 meter lang og 10 meter bredt. Inni hulens hovedkammer finner forskerne noen fossiler. Blant disse er en klo og en del av et vingebein som de tror stammer fra en stor ørn.

Over et tiår går. I 1969 blir det satt i gang en ny ekspedisjon til hulen for å hente ut flere fossiler. Det blir funnet enda en klo og fossiler av et stort fuglebrystbein. Denne gangen konkluderer forskere at fossilene kommer fra den samme store ørnen. Det skal likevel gå mer enn 50 år før noe mer blir avklart.

I desember 2021 reiser en gruppe paleontologer og huleforskere fra Flinders University til Mairs Cave for å finne mer av den gåtefulle fuglen. Denne gangen blir det funnet flere knokler, vingebein og en hodeskalle.

Med denne siste oppdagelsen er forskerne endelig i stand til å beskrive den store ørnen. Den får navnet Dynatoaetus gaffae, og forskerne mener de har funnet Australias største ørn noensinne.

les også

Elefantfuglen: Nye hemmeligheter avslørt om fortidens gåtefulle gigant

Ellen Mather er paleontolog ved Flinders University. Hun var med på å organisere den siste ekspedisjonen til Mairs Cave og er en av forskerne bak en ny studie om Dynatoaetus i tidsskriftet Journal of Ornithology.

– Vi var veldig spente på å finne flere knokler og deler fra det store skjelettet for å skape et bedre bilde og beskrivelse av disse praktfulle og gigantiske utdødde fuglene, sier Mather i en pressemelding.

Australias største ørn

Ifølge den nye studien, så hadde Dynatoaetus et vingespenn på tre meter og kraftige klør som var hele 30 centimeter lange. Forskerne anslår at Dynatoaetus flakset med vingene sine for over 60.000 år siden.

Men hva kan oppdagelsen av Dynatoaetus bidra med?

– Som alle nye beskrivelser av arter, både eksisterende og utdødde, tilføres en ny brikke i livets puslespill, slik at vi kommer litt lenger i forståelsen av hvordan naturen og økosystemene virker.

– En best mulig forståelse av dette er jo viktig for å ta mest mulig riktige, faktabaserte avgjørelser i forvaltningen av jordas natur og ressurser, forteller Einar Strømnes til forskning.no, som er zoolog ved Naturhistorisk museum, UiO, til forskning.no.

Forskerne bak den nye studien regner Dynatoaetus som den tredje største ørnen som noensinne har eksistert. Dette har de kommet frem til ved å sammenligne den med to andre utdødde ørnearner, Hieraaetus moorei (kjent som moaørn) fra New Zealand og Gigantohierax suarezi fra Cuba.

Etter de siste funnene og den nye beskrivelsen har det også blitt mulig for forskere å identifisere flere fossiler av den forhistoriske ørnen. Det har blant annet blitt funnet fossiler i Naracoorte-hulene i Sør-Australia og i Wellington-hulene i New South Wales. Basert på disse funnene kan forskere slå fast at Dynatoaetus var utbredt over det meste av Sør-Australia.

I slekt med gribber og apeørner

Forskerne har også undersøkt hvordan Dynatoaetus var i slekt med andre ørner. Den kjempestore ørnen var ikke nær beslektet med noen av de nålevende australske ørnene, men den var i slekt med gribber og filippinerørnen, også kjent som apeørnen.

Sistnevnte er en av de største nålevende ørnene. Den er svært sjelden og lever bare på Filippinene. Den er klassifisert som kritisk truet på IUCNs globale rødliste.

Sterke føtter for store byttedyr

Strømnes sier at det er vanskelig å si noe om hvordan Dynatoaetus levde ettersom ingen har sett den i levende live. Basert på det forskerne til nå vet om den, sier han at den var tilpasset til å ta store byttedyr.

Han mener også at den trolig kan ha vært en kjempevariant av dagens Aquila-ørner, som den store kilehaleørnen. Kilehaleørnen lever fremdeles i Australia og døde ikke ut da Dynatoaetus forsvant. Ifølge den nye studien skal Dynatoaetus har vært dobbelt så stor som kilehaleørnen.

Dynatoaetus hadde store, sterke føtter med svære klør og kunne drepe store byttedyr.

Ifølge forskerne kunne den ta byttedyr som var mye tyngre enn den selv. Den gigantiske ørnen levde sammen med kjempekenguruer, koalabjørner og fugler som ikke kunne fly og under den siste reisen til Mairs Cave i 2021, ble det funnet knokkelrester fra både kenguruer og koalaer inne i hulen.

– Den hadde gigantiske klør som spredte seg opptil 30 centimeter, som lett ville ha vært i stand til å ta en ung kjempekenguru og store fugler som ikke kunne fly, sier Trevor Worthy, paleontolog og førsteamanuensis, i pressemeldingen. Han var med til Mairs Cave i 2021.

Hva skjedde med Australias største ørn?

Ifølge forskerne, så ser det ut til at Dynatoaetus døde ut omtrent samtidig som masseutryddelsen av mye av den australske megafaunaen, som skjedde for rundt 50.000 år siden. Hva som skyldes denne utryddelsen, har lenge vært et mysterium.

I denne saken på forskning.no fra 2010 skrev vi om at forskere pekte ut menneskene som svarteper. De mente at det fantes bevis for at megafaunaen døde ut omtrent da menneskene dukket opp.

Men Strømnes mener dette er et stort og omdiskutert tema.

– Desto mer tid som går, desto dårligere blir jo oppløsningen i det bildet vi ser og skal prøve å tolke. Likevel ser det unektelig ut som at vår art, i alle fall i en del tilfeller, har bidratt til store arter – som ikke var vant med mennesker med våpen – har møtt sitt Waterloo, for å si det sånn, sier han.

Han mener samtidig at den perioden hvor en god del av verdens megafauna forsvinner, også er preget av betydelig klimatiske endringer.

Akkurat hva som forårsaket bortgangen til Dynatoaetus, forblir dermed et mysterium. Forskerne fra Flinders University håper allikevel å oppdage enda flere fossiler, slik at de kan lære mer om den gigantiske ørnen.

Referanse:

Ellen K. Mather, Michael S. Y. Lee, Aaron B. Camen sog Trevor H. Worthy: A giant raptor (Aves: Accipitridae) from the Pleistocene of southern Australia. Journal of Ornithology, 15. Mars 2023

les også

Alle trodde fossilet var tapt på grunn av bomber under andre verdenskrig – nå er en avstøpning funnet

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.