Fram til for omkring tusen år siden holdt en fugl av majestetisk størrelse til på Madagaskar.

Elefantfuglen var – som navnet antyder – på høyde med en elefant. Den la verdens største egg med en svimlende vekt på omkring ti kilo.

Kunnskapen vår om den store fuglen er nokså begrenset, men en ny studie bidrar med flere grunnleggende fakta.

– Problemet med elefantfuglen er at det bare er funnet veldig få skjeletter. Derimot finnes det mange egg, og dem har vi brukt til å trekke ut så mye informasjon som mulig om fuglene, sier Matthew Collins, som er professor ved seksjon for geobiologi ved Københavns Universitet.

LES OGSÅ

Her er 12 av de mest spennende funnene av forhistoriske dyr

Færre arter enn antatt

Ut fra DNA-analyser utført på de fossile elefantfugleeggene har forskerne kommet fram til at det i alt fantes tre ulike arter av elefantfugler på Madagaskar.

– Historisk sett har det vært mye debatt om hvor mange arter det var. Vi klarte å vise at det ikke var så mange arter som tidligere antatt, sier Alicia Grealy fra Curtin University i Australia.

Ut fra studier av fossile skjeletter fra elefantfugler har forskere regnet med at det var minst fire ulike arter av elefantfugler.

Men ifølge Alicia Grealy tyder de nye resultatene på at «noen av de forskjellene vi ser i skjelettene, kanskje bare er forskjeller mellom hanner og hunner og ikke mellom arter».

Forskerne fant imidlertid også spor etter en så langt ukjent underart av elefantfugler i det nordlige Madagaskar.

– Vi klarte å klassifisere noen uidentifiserte eggeskall fra det nordlige Madagaskar som viste seg å tilhøre en helt ny underart av de største elefantfuglene, som kalles Aepyornis, sier Grealy.

«Veldig fascinerende»

For forsker Christopher Torres, som selv har arbeidet med elefantfugler, er den nye studien «totalt fascinerende».

– Noen av spørsmålene virker kanskje helt grunnleggende: Hvor mange arter var det? Hvor på Madagaskar levde de? Men vi har ikke hatt data til å kunne svare på dem. Den nye studien hjelper med å fylle ut flere av disse hullene i kunnskapen vår, sier Christopher Torres, som er fugle-paleontolog ved Ohio University i USA.

Forskerne har analysert 960 fossile skall fra elefantfugleegg som er funnet på i alt 291 ulike steder på Madagaskar.

En skremmende fugl

Eggeskallene var mellom 6.190 og 1.290 år gamle. Ved å måle tykkelsen på skallene har forskerne estimert at eggene har veid mellom 860 gram og 10,5 kilo, mens fuglene har vært alt fra 41 til 1.000 kilo.

– Det er en av de mest bemerkelsesverdige og fascinerende fuglene som har levd. Det ville ha vært fantastisk å kunne se dem i dag – men også skremmende å stå ansikt til ansikt med en så stor fugl, sier Matthew Collins fra Københavns Universitet.

Han har bidratt til studien med analyser av proteiner funnet i eggene.

Elefantfuglen kunne ikke fly, og den tilhørte gruppen av strutsefugler – akkurat som emuen i Australia eller strutsen i Afrika. Tidligere forskning tyder likevel på at den nærmeste slektningen er den mye mindre kiwi-fuglen fra New Zealand.

– Det er viktig å studere utdødde dyr. De kan fortelle hvordan artene rundt oss oppsto og hvorfor de forsvant. Det er spesielt viktig i dag, i og med at det biologiske mangfoldet er truet, sier Alicia Grealy.

Mennesker bidro til utryddelse

Det er ingen som vet nøyaktig hvorfor elefantfuglene døde ut, men mye tyder på at det skjedde da mennesket ankom Madagaskar, forteller Matthew Collins.

– Overalt der store fugler har levd – Madagaskar, Australia, Sør-Amerika og New Zealand – er det en sammenheng mellom menneskets ankomst og fuglenes utryddelse, sier Collins.

Han påpeker at man ikke nødvendigvis trenger å jakte på fuglene for å utrydde dem. Ødeleggelse av leveområder eller innsamling av egg kan være nok.

Brikke i fuglers evolusjon

Nettopp elefantfuglen har ifølge Alicia Grealy vist seg å være viktig for vår forståelse av fuglenes evolusjon. Lenge trodde man nemlig at strutsefugler – slik som elefantfuglen, strutsen, emuen, kiwien og moaen – stammet fra én fugl som levde mens klodens kontinenter fortsatt var samlet i ett stort superkontinent som kalles Gondwana.

– Man regnet med at fuglene ble atskilt da kontinentene ble skilt. Og hvis man ser på de nålevende strutsefuglene, ser det ut til å være riktig. Men da man analyserte DNA fra kiwifugler og elefantfugler, viste det seg at de hadde en felles stamfar lenge etter at kontinentene ble delt opp, sier Grealy.

Det viser ifølge Grealy at denne fuglen var så liten at den kunne fly.

– Det var en stor endring i kunnskapen vår om fuglenes evolusjon. Så spørsmålet er hva annet vi kan lære ved å studere elefantfugler? sier hun.

Referanse:

Alicia Grealy mfl.: Molecular exploration of fossil eggshell uncovers hidden lineage of giant extinct bird. Nature Communications, 2023. Doi.org/10.1038/s41467-023-36405-3

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Livet i havet kan ha kommet raskt tilbake etter tidenes verste masseutryddelse