Mennesket kan ha utryddet megadyra

Forskere mener de kan bevise at den australske megafaunaen døde ut omtrent da menneskene kom.  

Publisert
"En modell av skjelettet til kjempeøgla Megalania, som kunne bli over 4,5 meter lange. (Foto: Cas Liber/Wikimedia Commons)"
"En modell av skjelettet til kjempeøgla Megalania, som kunne bli over 4,5 meter lange. (Foto: Cas Liber/Wikimedia Commons)"

Fakta om megafaunaen:

Ordet megafauna blir brukt om grupper med eksepsjonelt store dyr, særlig utdødde arter som levde i forhistorisk tid.

Egentlig betyr ordet rett og slett store dyr, og brukes blant annet om dyr som elefant, neshorn og flodhest. 

Det skandinaviske megafaunaen består av store dyr som elg, bjørn og rein.

Man regner også sjøpattedyr som hval og hvalross som del av denne gruppen. 

Det spesielle med den australske megafaunaen er at nesten alle dyra døde ut for før 50 000 år siden. 

Kenguru, emu, wombat og noen store krypdyr er blant de få overlevende medlemmene av den australske megafaunaen. 

 Kilde: Wikipedia

En gang før menneskene kom var det gigantiske gnagere, krypdyr og enorme fugler som ikke kunne fly som regjerte over det australske kontinentet.

Men for mellom 40 og 50 tusen år siden forsvant nesten alle. Akkurat når de døde ut, og hvorfor det skjedde har vært svært omstridt i flere tiår.

Levde sammen med mennesker?

Til nå har funn indikert at de store dyrene overlevde lenger i områdene rundt Cuddie Springs i staten New South Wales enn de gjorde andre steder i landet. Cuddie Springs er en innsjø som blir fylt med vann i regnperioder og tørker ut igjen etter noen måneder.

I leirelagene på bunnen har man  funnet store mengder megafaunafossiler helt siden 1870-tallet

"Slik tror man gigantgnageren Diprotodon optatum så ut. Den kunne bli på størrelse med en flodhest. (Illustrasjon: Dmitry Bogdanov/Wikimedia Commons)"
"Slik tror man gigantgnageren Diprotodon optatum så ut. Den kunne bli på størrelse med en flodhest. (Illustrasjon: Dmitry Bogdanov/Wikimedia Commons)"

Her har forskere også funnet steinverktøy og megafaunafossiler om hverandre i de samme lagene, og man antok derfor at folk og kjempedyr levde sammen. 

I 2006 gjorde forskerne Wroe og Field blant annet en studie hvor de hevdet at mennesker og megafauna skal ha levd sammen her i opptil 10 000 år.

Ny dateringsmetode

Fordi fossilene i Cuddie Springs mangler kollagen har forskere til nå datert biter av kull og annet organisk materiale fra de samme lagene som fossilene, og deretter hevdet at fossilene er like gamle.

Forskerne Roberts og Brook har brukt nyere metoder som ikke er avhengige av kollagen, og på den måten har de analysert dyras tenner direkte.

"Dromornis stirtoni er den største ikke-flyvende fuglen man vet om. Den kunne bli opptil 3 meter høy og veide rundt 500 kilo. (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons)"
"Dromornis stirtoni er den største ikke-flyvende fuglen man vet om. Den kunne bli opptil 3 meter høy og veide rundt 500 kilo. (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons)"

Funnene omtales i det siste nummeret av tidsskriftet Science

De konkluderer med at ingen av de analyserte fossilene er yngre enn 50 000 år, og at de til og med fant fossiler fra arter som fortsatt lever, og at disse også var over 40 000 år gamle.

Resultatene gjør at Cuddie Springs endelig føyer seg inn i rekken av andre oaser av megafaunafossiler i Australia, som alle antyder at dyra døde ut for mellom 51 000 og 40 000 år siden.

Jakt og skogbrann

Det at det kom mennesker til kontinentet blir lagt frem som hovedgrunnen til at kjempene forsvant. Man tror menneskene fant veien til Australia fra Sør-Øst-Asia for mellom 60 000 og 45 000 år siden.

"Palorchestes azael lignet på en tapir, men ble over 2,5 meter lang.(Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons)"
"Palorchestes azael lignet på en tapir, men ble over 2,5 meter lang.(Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons)"

Man tenker seg at folkene kan ha jaktet på de store dyra og at de rett og slett drepte så mange at bestandene ikke lenger var bærekraftige. Man ser også for seg at menneskene ødela dyras leveområder ved å brenne ned skog.

Forskerne nevner også at klimaendringer og en vegetasjonsendring kan ha forsterket de negative effektene som kom med menneskene, men legger til at megafaunaen i Australia var godt vant med store klimasvingninger og tørke, og at det ikke er noen grunn til at de skulle bukke under i denne perioden med ganske mildt klima.

Referanser: 

Richard G. Roberts og Barry W. Brook, And then there were none?, Science, vol 327, 22. januar 2010

Stephen Wroe, Judith Field og Donald K. Grayson, Megafaunal extinction: climate, humans and assumptions, i Trends of Ecology and Evolution, vol. 21, issue 2, februar 2006