En gang før menneskene kom var det gigantiske gnagere, krypdyr og enorme fugler som ikke kunne fly som regjerte over det australske kontinentet.

Men for mellom 40 og 50 tusen år siden forsvant nesten alle. Akkurat når de døde ut, og hvorfor det skjedde har vært svært omstridt i flere tiår.

Levde sammen med mennesker?

Til nå har funn indikert at de store dyrene overlevde lenger i områdene rundt Cuddie Springs i staten New South Wales enn de gjorde andre steder i landet. Cuddie Springs er en innsjø som blir fylt med vann i regnperioder og tørker ut igjen etter noen måneder.

I leirelagene på bunnen har man  funnet store mengder megafaunafossiler helt siden 1870-tallet

Her har forskere også funnet steinverktøy og megafaunafossiler om hverandre i de samme lagene, og man antok derfor at folk og kjempedyr levde sammen. 

I 2006 gjorde forskerne Wroe og Field blant annet en studie hvor de hevdet at mennesker og megafauna skal ha levd sammen her i opptil 10 000 år.

Ny dateringsmetode

Fordi fossilene i Cuddie Springs mangler kollagen har forskere til nå datert biter av kull og annet organisk materiale fra de samme lagene som fossilene, og deretter hevdet at fossilene er like gamle.

Forskerne Roberts og Brook har brukt nyere metoder som ikke er avhengige av kollagen, og på den måten har de analysert dyras tenner direkte.

Funnene omtales i det siste nummeret av tidsskriftet Science. 

De konkluderer med at ingen av de analyserte fossilene er yngre enn 50 000 år, og at de til og med fant fossiler fra arter som fortsatt lever, og at disse også var over 40 000 år gamle.

Resultatene gjør at Cuddie Springs endelig føyer seg inn i rekken av andre oaser av megafaunafossiler i Australia, som alle antyder at dyra døde ut for mellom 51 000 og 40 000 år siden.

Jakt og skogbrann

Det at det kom mennesker til kontinentet blir lagt frem som hovedgrunnen til at kjempene forsvant. Man tror menneskene fant veien til Australia fra Sør-Øst-Asia for mellom 60 000 og 45 000 år siden.

Man tenker seg at folkene kan ha jaktet på de store dyra og at de rett og slett drepte så mange at bestandene ikke lenger var bærekraftige. Man ser også for seg at menneskene ødela dyras leveområder ved å brenne ned skog.

Forskerne nevner også at klimaendringer og en vegetasjonsendring kan ha forsterket de negative effektene som kom med menneskene, men legger til at megafaunaen i Australia var godt vant med store klimasvingninger og tørke, og at det ikke er noen grunn til at de skulle bukke under i denne perioden med ganske mildt klima.

Referanser: 

Richard G. Roberts og Barry W. Brook, And then there were none?, Science, vol 327, 22. januar 2010

Stephen Wroe, Judith Field og Donald K. Grayson, Megafaunal extinction: climate, humans and assumptions, i Trends of Ecology and Evolution, vol. 21, issue 2, februar 2006