Under lupen etter 240 år

236 år gamle funn av flerbørstemark gås etter i sømmene for å rydde opp i uklare artsbestemmelser og mangelfull kunnskap.

Publisert
Ophiodromus flexuosus, en fem centimeter lang, rovlevende art fra bløtbunn og sandblandet bunn på grunt vann og moderate dyp. Finnes ofte i store antall i områder med råtten bunn og organisk overbelastning. Denne arten kjennes av mange dykkere. (Foto: Fredrik Pleijel)
Ophiodromus flexuosus, en fem centimeter lang, rovlevende art fra bløtbunn og sandblandet bunn på grunt vann og moderate dyp. Finnes ofte i store antall i områder med råtten bunn og organisk overbelastning. Denne arten kjennes av mange dykkere. (Foto: Fredrik Pleijel)

Müllers flerbørstemark skal strekkodes

Et større antall av artene som samles inn i prosjektet Marine flerbørstemark (Polychaeta) på Skagerrakkysten vil bli identifisert ved hjelp genetiske analyser, såkalt DNA‐strekkoding (barcoding).

Dette gir en presis artsbestemmelse som en gang for alle slår fast hvilke arter det dreier seg om. Metoden vil være spesielt nyttig for å utrede og skille fra hverandre arter som er morfologisk svært like.

Resultatene vil bli en del av Barcode of Life (NorBol) nettverkets referansebibliotek for genetisk identifisering av arter i norsk flora og fauna. Dette er første gang DNA‐strekkoding gjennomføres i større skala på flerbørstemark i Norge.

Utenfor Kristiansand utspant det seg i 1775 et stort drama da en ekspedisjon med naturvitenskapsmannen Otho Friderich Müller i spissen samlet inn flerbørstemark i forrykende storm.

Det endte nesten med skipbrudd.

«Vi tog imellem nogle svære Brendinger, saa høie som store Huse. Her fik Baaden en Bevægelse som neppe lader sig beskrive; alt kogte og skummede og larmede heftigen. Ved Indfarten til Teiste-holmene vilde jeg, for mueligen endnu at opfiske noget, lade min Bundskrabe falde. Jeg befalede strax at fire Skiød og Fok, dog løb vi største Fare med Brendingerne at kastes op og sønderslaaes på Skiærene. Midt i denne Nød var Bundskrabens farende Line kommet omkring en af Mennenes Beene, og han var nær ved enten at faae Benene afskaaren, eller at trekkes med av Linen; min Angst blev stor, og Linens heftige Renden sled Huden av mine Hænder, men han fik Benene lykkeligen ud.»

Slik beskriver Müller den dramatiske episoden som fant sted under innsamling av flerbørstemark ved Teistholmen utenfor Kristiansand i 1775.

Resultatet ble uansett et imponerende pionerarbeid innen kartlegging av Skagerraks marine fauna.

Dette var én av mange lokaliteter i Skagerrak han besøkte for å dokumentere forekomsten av marine arter.

Hans innsats resulterte i det imponerende praktverket Zoologia Danica, den første oversikten over norsk og dansk fauna noensinne, med undertittelen Danmark og Norges sjeldne og lite kjente dyrs beskrivelse og historie.

Full artsforvirring etter 240 år

En gruppe nordiske forskere skal nå finne de samme artene av flerbørstemark som Müller fant i 1775. Målet er å rydde opp i gammel forvirring rundt denne gruppens systematikk.

– Otho Friderich Müller gjorde tidlige beskrivelser av mange av de vanligste artene av flerbørstemark i Skagerrak. Problemet er at artene opp gjennom tiden har blitt forvekslet med nærstående arter i norske og mer fjerntliggende farvann.

– I dag hersker det mye usikkerhet om hvilke arter flerbørstemark vi faktisk har i Skagerrak, sier forsker Eivind Oug ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Forskerne skal også lete etter nye og ukjente arter, øke kunnskapen om dårlig kjente arter og innhente informasjon om artenes levesteder.

– Det viser seg også at det man trodde var én art ikke så sjelden er flere morfologisk ganske like arter. Utfordringen vår er dels å karakterisere disse artene entydig, og dels å finne ut hvor mange arter av flerbørstemark som egentlig finnes i Skagerrak, sier Oug.

Historiske lokaliteter skal gjenfinnes

Terebellides stroemi. Opptil 10 cm. Finnes på bløtbunn på dypere vann og lever av småpartikler av organisk materiale fra bunnoverflaten som samles inn ved lange utstrekkbare tentakler (hvite på bildet). På ryggsiden sitter en stor firegrenet gjelle. (Foto: Fredrik Pleijel)
Terebellides stroemi. Opptil 10 cm. Finnes på bløtbunn på dypere vann og lever av småpartikler av organisk materiale fra bunnoverflaten som samles inn ved lange utstrekkbare tentakler (hvite på bildet). På ryggsiden sitter en stor firegrenet gjelle. (Foto: Fredrik Pleijel)

Nøkkelen til å rydde opp i flerbørstemarkenes artsbestemmelse ligger i å gjenfinne de historiske lokalitetene der Müller samlet inn sine prøver.

Forskerne må dermed legge 240 år gamle kilder til grunn når det skal stakes ut en kurs for dagens forskningsprosjekt.

– Det har vært viktig for oss å finne frem til disse stedene, så nøyaktig som mulig.

– Nye analyser og beskrivelser må baseres på individer fra samme sted som der arten opprinnelig ble beskrevet, for at dette skal kunne gjøres med størst mulig grad av sikkerhet. For å klare dette har vi gjort nitidige søk i til dels svært gamle kilder, sier Oug.

Med seg på laget i prosjektet har Oug forskerkolleger fra NTNU Vitenskapsmuseet, Bergen museum, Göteborgs universitet og København Universitet. Undersøkelsene er et ledd i det norske Artsprosjektet, som ledes og koordineres av Artsdatabanken.

Havets tallrike ”meitemark”

Flerbørstemark tilhører dyrerekken leddormer og er litt enkelt sagt meitemarkens slektninger i sjøen. Fra norske havområder kjenner vi til rundt 600 ulike arter flerbørstemark, mens det i Skagerrak finnes vel 350.

Det er grunn til å tro at disse tallene kan være vesentlig høyere. I de senere åra har flere ny arter for vitenskapen blitt oppdaget.

Artsgruppen finnes på alle typer sjøbunn fra fast fjell til mudder, fra fjæra til dyphavet, og de ulike artene viser stort mangfold i kroppsform, størrelse og levevis. Noen arter lever også fritt i vannmassene.

Viktig rolle

Eulalia viridis, en fem centimeter lang, rovlevende art fra hardbunn på grunt vann, finnes ofte gjemt blant alger. (Foto: Fredrik Pleijel)
Eulalia viridis, en fem centimeter lang, rovlevende art fra hardbunn på grunt vann, finnes ofte gjemt blant alger. (Foto: Fredrik Pleijel)

Flerbørstemark har generelt en viktig rolle i de marine økosystemene, og god kunnskap om gruppen er derfor viktig. Flerbørstemark dominerer ofte i marine habitater både med hensyn til artsrikhet og individtetthet.

I bløte bunnsedimenter vil man normalt finne 50–100 arter og flere tusen individer av flerbørstemark per kvadratmeter bunnflate.

Her har de en viktig funksjon som tilsvarer meitemarkens nøkkelrolle i økosystemene på land. De graver ganger og tømmer bunnmaterialer på overflaten. Samtidig pumper de vann ned i gravegangene.

Dette holder bunnmiljøet friskt og er viktig for naturlige omsetningsprosesser. Flerbørstemarkene utgjør også en viktig næringskilde for mange arter som fisk og krabber, og er derfor viktige for produksjon i marine systemer.

Flerbørstemark er forøvrig en nøkkelgruppe i dagens overvåking av det marine miljø, fordi ømfintlige arter i denne gruppen raskt forsvinner når forholdene blir verre som følge av forurensning, klimaendringer og fremmede arter.

Ved å undersøke hvilke arter som finnes på et gitt sted, kan forskerne karakterisere hvordan miljøtilstanden er på stedet. Slik sett sier flerbørstemarkene fra om endringer i naturen – taust men tydelig – og gir grunnlag for å sette i verk tiltak der tilstanden blir dårligere.

Lang tradisjon

Dagens forskere står i tradisjonen etter de tidlige naturforskerne, og kunnskap om artsmangfoldet er i dag mer enn noen gang avgjørende for vår forståelse og forvaltning av naturen.

Men dagens prøvetakinger skjer nok under langt mindre dramatiske omstendigheter enn hva tilfellet var for Otho Friderich Müller ved Teistholmen i 1775.