DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Hva vil EU i Arktis? De andre nordiske landene er langt tynnere befolket nord for polarsirkelen enn Norge. Har det noe å si for hva de mener om vekst og vern?(llustrasjonsfoto: Visit Greenlland / Unsplash)
EU vil påvirke Arktis mer. Det passer ikke alltid med norske interesser
– I Arktis-policyen sin tar EU en mye mer selvfølgelig plass enn før, sier forsker. Utvikling, naturvern og geopolitikk står sentralt. Det faller ikke alltid sammen med hva Norge ønsker for sine nordområder.
I oktober 2021 kom EU med en ny, stor Arktis-policy.
– EU er opptatt av å verne natur og ressurser, mens mange som bor i nord krever utvikling og økonomiske muligheter, sier Andreas Raspotnik.
Han er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og har forsket på EUs Arktis-politikk i en årrekke.
Sensitivt i nord
Raspotnik mener EU snakker til to hovedgrupper i sin Arktis-politikk.
– De snakker både til EU-publikummet og det arktiske publikummet. EU-borgeren vil typisk være opptatt av naturvern i Arktis, mens de som bor i Arktis, er opptatt av næringsutvikling og de økonomiske mulighetene til å fortsette å bo i nord, sier han.
Andreas Raspotnik forsker på EUs Arktis-politikk.(Foto: Jan D. Sørensen / FNI)
– Da EU begynte å jobbe fram en Arktis-politikk i 2008, hadde de ikke skjønt hvor sensitivt nordområdene er for land som Norge. Men norske diplomater gjorde et imponerende fotarbeid i Brussel. De fikk EU-byråkratene til å skjønne viktigheten av både suverenitet, næringsutvikling og opprettholdelse av befolkningen i nord, sier Raspotnik.
Han mener EU har lært mye i årene som har gått. De tar nå høyde for de arktiske landenes interesser.
Utvikling eller avvikling
Det skal gå an å leve i Arktis. Dette er den første pilaren i den nye EU-policyen. Den peker på at utvikling, både av næring og infrastruktur, er viktig.
EUs lover påvirker Arktis. Dermed må EU tenke over hvordan de påvirker Arktis.
Raspotnik mener EU prøver å finne ut hvordan de kan støtte ressursutnytting både i hav og på land i nordområdene. De er opptatt av bærekraft i alle satsinger.
– Her er det særlig spagaten mellom vekst og vern som blir tydelig, forklarer han.
Han mener at de arktiske EU-medlemmene ikke har den samme holdningen til Arktis som vi nordmenn har til våre nordområder.
– I Nord-Norge har man en sterk arktisk identitet blant både urfolk og andre folk. Den finner man kanskje ikke igjen andre steder.
Globale klimautslipp rammer Arktis hardt
Arktis rammes hardt av de globale klimaendringene. Internasjonalt er EU en sterk pådriver for å sette i gang med kraftfulle klimatiltak. Natur og klima er pilar nummer to i EUs Arktis-strategi.
– EU forurenser i Arktis og er opptatt av hvordan klimaendringene rammer Arktis, sier Raspotnik.
Annonse
Som forsker har han argumentert for at EU best kan bekjempe klimaendringene i Arktis ved å endre sin egen utslippspolitikk. De kan sørge for gode internasjonale avtaler som ikke spesifikt snakker om Arktis, men som uansett vil ha en virkning for området.
– Arktis varmes opp fire ganger raskere enn verden for øvrig. Men det er ingen vits i å begrense utslipp mer i Arktis enn andre steder. Det viktigste er at det kommer tiltak. For Arktis spiller det ingen rolle hvor tiltakene gjøres. Klimaendringene og utslippsproblemene er globale, sier Raspotnik.
Grønn Brussel-effekt i Arktis
EUs store, grønne satsing Green Deal er opptatt av omlegging fra fossile til fornybare energikilder. Men det er også en viktig bit som handler om forskning og vitenskap:
– EU bruker enormt store beløp på å utvikle infrastruktur for satellitter som skal overvåke miljøet i Arktis. Denne overvåkningen er også en del av EUs grønne satsing, forklarer forskeren.
Han mener at Arktis-politikken som EU presenterte i 2021, har måttet tåle justeringer etter Russlands invasjon i Ukraina. Ikke bare for sikkerhet, men også for energi.
– EU jobber for å bli utslippsfri innen 2050. Gass har lenge blitt sett på som en energikilde man skal bruke i en overgangsperiode før all energi blir grønn. Men med sanksjonene mot Russland kan det nå se ut til at holdningen til arktisk gass kan endre seg noe.
Arktisk gass ansees som mer grønn nå
Fram til nå har EU vært klare på at man ikke ønsker å utnytte fossilenergi fra Arktis. Men nå trenger EU norsk gass mer enn noen gang før.
– Kanskje kommer de ikke til å være så avvisende til gassutvinning i nordområdene som de så langt har vært, sier forskeren.
Han påpeker at akkurat denne paragrafen i policyen kom som en overraskelse på Norge.
– Norske diplomater følte nok at de hadde ganske god kontroll på hva som ville bli den endelige teksten i EUs Arktis-policy. Men selv om EU lytter til Norge, er ikke Norge i rommet når vedtak fattes. Som ikke-medlem er det grenser for hvor stor innflytelse Norge kan ha på en prosess i EU, selv når vedtaket griper rett inn i norske interesser, sier Raspotnik.
Annonse
Et fredelig Arktis
Den tredje pilaren i EUs nye Arktis-policy handler om geopolitikk og sikkerhet.
– Arktis har tradisjonelt vært en fredelig region. Når EU snakker om fred i Arktis, snakker de ut fra sin egen fortelling om at EU i seg selv er et fredsprosjekt. De sier de vil støtte opp under den stabiliteten som råder i styringen av Arktis.
Som eksempel nevner Raspotnik hvordan EU er positive til rollen Arktis råd har. Der møtes utenriksministre jevnlig samtidig som kjerneaktivitetene på bakken er miljøovervåkning og naturforskning.
– Samtidig har EU nå åpnet et konsulat i Nuuk på Grønland. Det peker mot at de vil vise sin tilstedeværelse i nord.
Raspotnik tror ikke Russlands invasjon av Ukraina endrer EUs planer i Arktis, men at sikkerhetspolitikk kan ha blitt viktigere.
– Etter hvert som andre store internasjonale aktører har begynt å interessere seg for Arktis, har EU tatt en mer selvsagt plass. For ti til tolv år siden følte de seg veldig fram. Både Kina og USA har blitt mer opptatt av Arktis. Siden 2013 har Kina og mange ikke-arktiske EU-land vært observatører i Arktisk råd, det viktigste internasjonale samarbeidsorganet i nord.
EU som enhet har ennå ikke observatørstatus i Arktisk råd. Det er fordi Russland av geopolitiske årsaker og Canada av økonomiske årsaker har blokkert søknaden deres.
Likevel viser EU en ny selvsikkerhet i denne policyen. De inntar en mer selvfølgelig plass enn de har gjort tidligere, mener forskeren.
Adam Stepien og Andreas Raspotnik: The European Union and the Arctic: A Decade into Finding Its Arcticness. In Joachim Weber (ed): Handbook on Geopolitics and Security in the Arctic: The High North Between Cooperation and Confrontation. Cham: Springer, 2020. (Sammendrag)
Annonse
Andreas Raspotnik: The European Union and the Geopolitics of the Arctic. Cheltenham & Northampton: Edward Elgar, 2018. (Sammendrag)
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Forskning på EU-politikk
For å få til politisk utvikling på tvers av landegrense kreves samarbeid og internasjonale institusjoner. FNI-forskerne undersøker blant annet hva som skal til for at stater skal finne sammen og bli enige om ny politikk, for eksempel i EU. De følger med på de politiske prosessene, studere dokumenter og intervjuer byråkrater. De undersøker også hvordan norsk politikk utvikles, og hvordan Norge forholder seg til politikk og regler som kommer fra EU.
