«Riv Galleri Oslo» var overskriften på Aftenpostens leder en februardag for to år siden.

Ganske bastant hevdet de at et bygg sjelden har bommet så mye på hensikten. Og at det fremstår «nesten utspekulert menneskefiendtlig».

Kritikken i Aftenpostens lederartikkel er en dråpe i havet. Galleri Oslo er flere ganger kåret til byens styggeste bygg.

– Det har vi jo vent oss til, smiler arkitekt og professor Bente Kleven.

Hun er professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Hun er også partner i arkitektfirmaet LPO Arkitekter og har vært det siden 1980-tallet. I sine første år i firmaet var hun med på å tegne Galleri Oslo.

Hva tenker hun om bygget nå, 35 år senere?

LES OGSÅ

Her er de 11 gjeveste funnene fra den siste utgravningen i Middelalder­parken i Oslo

Et vanskelig utgangspunkt

I år feirer Galleri Oslo 35 år i bybildet.

Det begynte med suksess. Galleri Oslo var i sin ungdom et topp moderne kjøpesenter – og Europas lengste innvendige handlegate. Det skjer ikke så mye handel i det 60.000 kvadratmeter store Galleri Oslo lenger.

Bygget består i dag mest av kontorlokaler bak lukkede dører. For mange er det først og fremst en gangforbindelse fra Oslo S til Oslo bussterminal.

Mye har skjedd på den tiden med forventninger og krav til arkitektur. Samtidig står bygninger som er hundre år eldre og gjør nytten sin.

Bente Kleven ser tilbake på en prosess der et sentralt bygg skulle tegnes innenfor trange rammer. Og på en helt spesiell tomt.

For å forstå hvorfor Galleri Oslo står der det står og ser ut som det gjør, må vi tilbake til første halvdel av 1980-tallet.

For LPO Arkitekter begynte det med nettopp Grønland-Vaterland. Lang historie kort: De vant førstepremien for utforming av området. Oslo Spektrum var en del av den samme konkurransen.

En middelalderby

– Vaterland var en slags middelalderby, sier Kleven.

Vaterland lå vest for Akerselva, Grønland lå på østsiden. I dag er den nederste delen av Akerselva, som mange vet, lagt i tunnel og gjemt under bakken

Nylandsveien var bygget, altså motorveien som går fra Vaterland og nord mot Tøyen. Kjøtthallen som en gang lå der, var revet.

– Med sine to av- og påkjøringsramper så det ut som et svært motorveikryss, sier Kleven.

Av- og påkjøringsrampene i vest og øst stykket opp en tomt eid av Oslo kommune. Kleven omtaler det som en ikke-tomt:

– Tomten var på en måte bare et stort veikryss.

Schweigaards gate lå sør i krysset. Den hadde status som hovedfartsåre inn til Oslo. Det gjorde trafikken og støyen påtagelig.

Ville ha en mur

Det ene grepet som LPO Arkitekter gjorde i sitt forslag, var å legge bussterminalen på denne vanskelige tomten. Galleri Oslo ble liggende et slags lokk over bussterminalen.

På grunn av trafikkstøyen var tanken bak konkurransen også å skape en slags bymur, forteller Kleven. Den skulle skjerme Grønland mot trafikkstøyen fra Schweigaards gate og sørge for et rolig område på nordsiden.

I LPOs planforslag var det en sammenheng bort til dagens Oslo Spektrum. Utgangspunktet var en teglmur som ulike bygg føyde seg bak.

Skulle koble bussterminal og togstasjon sammen

– Dette huset skulle både skaffe tilgjengelighet til bussterminalen på gateplan og koble seg på den eksisterende sentralbanestasjonen, forklarer Kleven.

Det byplangrepet var, bokstavelig talt, ikke rett frem.

Hovedterminalen på Oslo S ligger en høy etasje over gateplan. Samtidig ligger togsporene på bakkeplan.

– Broforbindelsen mellom Oslo S og Galleri Oslo skulle ta folk trygt til og fra bussterminalen.

Det skulle skje via gangbro og en såkalt halvklimatisert gate ned til bussterminalen på gateplan under Nylandsveien. Den glassoverdekkede handlegaten skulle dessuten skape en behagelig gangforbindelse mellom Grønlandskvartalene i øst og Oslo S. Det skulle skje via bussterminalen.

– Derfor har vi denne litt komplekse strukturen. Det var en måte å løse et stort trafikalt problem på.

Tunge kvalitetsmaterialer

Ettersom lydisolasjon var en del av tanken, planla arkitektene fra begynnelsen å bruke tunge og støydempende materialer. Tegl var hovedtanken. Samtidig skulle bygget oppføres raskt. Kleven og kollegene måtte tenke ferdigproduserte løsninger.

Bæresystemet i form av bjelker, søyler, veggskiver og dekker var produsert i prefabrikert betong.

– Veggelementer i prefabrikert betong ble bundet sammen med smekre kryssavstivende rammekonstruksjoner i stål, sier Kleven.

Konstruksjonen ble en viktig del av arkitekturen i den innvendige gaten, som du kan se på bildene under.

– Den fremstår som en gate mellom en lang rekke 13 meter brede «hus» mellom synlige betong- og stålrammer, sier Kleven.

De la også til rette for treplanting midt i gateløpet. Noen av gulvelementene ble laget som lange trau med plass til røtter, jord og vann.

Gjennomtenkte valg

Som utvendig kledning falt også valget på ferdige betongelementer.

Fasaden har fått mye tyn. Men den er av god kvalitet, sier Kleven. Den er av gjennomfarget, silkematt betong. Betongen består blant annet av hvit betong og knust, gul marmor.

Arkitektene valgte bevisst en rutestruktur for at fasaden skulle gi inntrykk av å være sammensatt av mange mindre byggesteiner.

Egentlig er disse elementene etasjehøye og 2,7 meter brede. Det ble produsert spesielle hjørneelementer for å unngå skjøter på hjørnene.

– Tåler en vask med høytrykk

Med andre ord, det hele var gjennomtenkt. Nå har den stått slik i 35 år.

– Hvis man ser på gamle bilder av fasaden, har den egentlig en fantastisk farge, sier Kleven.

Hun sier bygget med fordel kunne blitt vasket oftere.

– Fasaden tåler en skikkelig høytrykksspyling, men er kun vasket en gang, sier Kleven.

I 2012 skrev Aftenposten at Galleri Oslo fikk sin første skikkelige vask noensinne. Bygningen bærer 11 år senere preg av at det trengs igjen.

LES OGSÅ

Kan vi spare strøm med grønne vegger i iskalde Norge?

En bankkrise i startgropa

KIeven ser tilbake på 1980-tallet som en tid med ganske råflott pengebruk. I 1989, samme år som åpningen av Galleri Oslo, sprakk boblen.

– Det fikk jo ingen bra start i det hele tatt, sier Kleven om tiden som kom.

Den første bankkrisen på 60 år slo til på samme tidspunkt. Oslo Næringsselskap AS, som leide ut lokalene, gikk konkurs.

Oslo kommune hadde solgt tomten som lå enda nærmere Oslo sentralstasjon. Der åpnet kjøpesenteret Oslo City for shoppinghungrige nordmenn en novemberdag det året. Det nye senteret ble en vanskelig konkurrent for Galleri Oslo.

I dag er det få butikker igjen og desto flere kontorlokaler bak lukkede dører.

Blant annet har Viken fylkeskommune kontoret sitt i bygget som ligger på en av Norges mest sentrale tomter – tatt nærheten til både buss og tog i betraktning.

Trafikkens tidsalder

Sier Galleri Oslo noe om tidsånden på 1980-tallet? På hvilken måte er det et produkt av sin tid?

– Den verste tidsånden der var trafikken. Dette var på en måte et slags svar på det: Det å prøve å skape en rolig bydel, sier Kleven.

Enkelte kommenterer at Galleri Oslo kan se ut som en veltet skyskraper ut mot Schweigaards gate.

– Det var ikke lagt opp til at folk skulle gå i denne gaten i det hele tatt. De skulle gå i den overdekkede gaten bak, forklarer Kleven.

Slik skulle folk slippe å måtte navigere gjennom buss- og biltrafikken i en bråkete Schweigaards gate.

Hatet mot Galleri Oslo kan handle om noe mer enn selve bygget

– Man kan kåre Galleri Oslo til Norges styggeste bygning. Men den er bare tilpasset et helt håpløst ambisjonsnivå, sier Erling Dokk Holm til forskning.no.

Han er førsteamanuensis både ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og på fakultet for landskap og samfunn på NMBU.

– Når folk sier de hater Galleri Oslo og at det er så stygt, tror jeg det handler om den totale summen av store mengder trafikk og et ufullført byggeprosjekt.

– Det er jo ikke noen tvil om at Schweigaards gate fungerer ganske dårlig, sier Dokk Holm.

Han poengterer at det er vanskelig å bevege seg til fots fra rundkjøringen ved Oslo Plaza og opp til Oslo gate i øst.

– Det er et knot uten like. Schweigaards gate ofres på trafikkavviklingens alter. Alt her er basert på å få til trafikkavviklingen. Og det er selvfølgelig viktig.

Riktig tenkt kan være feil i praksis

Dokk Holm peker på de samme årsakene som Kleven til at Galleri Oslo aldri fikk festet seg som kjøpesenter: bankkrise og konkurser. Samtidig understreker han at bygget er forseggjort på innsiden.

– Innvendig ble det lagt enormt med kvaliteter i materialer og kunst i handlegaten som vi skulle gå i. Men så ble det ingen handlegate. Det ble en korridor og en passasje.

Blant Erling Dokk Holm sine kolleger har plasseringen av bussterminal og handlegate over denne blitt diskutert mye. Han mener det er en feiltenkt løsning.

– Det høres veldig smart ut å legge handelen til et sted du går av og på bussen. Så hvorfor fungerte det ikke, spør Dokk Holm.

Selv tror han det handler om at folk som skal dra hjem igjen med bussen, har gjort seg ferdige med handlingen allerede og haster mot hjemreisen.

En akse mot ingenting?

Dessuten påpeker han at Galleri Oslo ble puslete sammenlignet med naboen. Til tross for at Galleri Oslo kan skilte med 400 meter, er Oslo City et lite steinkast unna av en helt annen dimensjon og over flere etasjer.

Han peker også på at en utfordring for Galleri Oslo er at gateløp-ideen hviler på at området rundt skulle utvikles videre.

– Denne sammenhengende aksen som skulle gå over til Grønland og det nye boligprosjektet der, klarte man aldri å fullføre. Du ender ingen steder.

Bussterminal som skaper problemer

Så er det Bussterminalen: Den ble planlagt for omtrent 450 avganger om dagen da den sto ferdig. Nå er det mellom 1.000 og 1.400 avganger per dag.

– Inntil de finner en ny løsning for ny bussterminal, er det vanskelig å få utnyttet utearealene som finnes rundt Galleri Oslo og få revet rampene som er der.

Byrådet i Oslo hadde for noen år siden tanker om å bygge ny terminal over togsporene på Oslo S. Planene ble skrinlagt i 2021 på grunn av prislappen, samt manges ønske om å rive Nylandsveien, skrev Aftenposten.

Kleven mener man kan forbedre dagens løsning med relativt enkle grep:

– Ettersom det er et prefab-hus, er det lett å gjøre noe med, sier Kleven.

Det er altså mulig å fjerne deler av det.

Bruktmarked?

Arkitekt Kleven håper på flere tilbud i Galleri Oslo.

– Slik som tidene er nå, hadde det vært fint om det var en eller annen form for marked på gågateplan, sier Kleven.

– Hva om hele den østre delen kunne fungert som et bruktmarked hvor folk kan selge klær og alt mulig rart til gjenbruk, for eksempel? Det kan få liv i mange flotte lokaler.

Hun ser også for seg at bygget kunne blitt omgjort til et omsorgshjem.

Lokalene er brukbare til veldig mye og vil uansett bli stående så lenge bussterminalen ikke er flyttet til en annen tomt, sier Kleven.

Ned på bakken

For fremtidens Vaterland tror Dokk Holm mye er løst ved å ta gaten ned på bakkenivå igjen, i motsetning til Galleri Oslos løsning med handlegate en høy etasje over bakkenivå.

Han mener problemet ligger i at man aldri har lykkes med lage et gatemiljø som går fra Oslo S og hele veien opp Schweigaards gate.

– Det tror jeg faktisk er problemet over alle andre problemer.

Han mener arkitekter og byplanleggere først og fremst bør legge vekt på gode førsteetasjer som gjør at man får følelsen av å gå i en gate.

– Noen ganger er ting som høres ut som en god idé, ikke god. Det er åpenbart riktig, men likevel feil.

Tross all kritikken: er det noe ved Galleri Oslo som gjør det til et stykke 1980-tallsarkitektur det er verdt å ta vare på for ettertiden?

– Nei, sier Erling Dokk Holm.

– Men det kommer veldig an på hva som kommer som erstatning – det er det som avgjør.

Revet om nye 35 år?

Utviklingsprosjektet Galleri Oslo Utvikling ser nå på hvilke muligheter som finnes for tomten i årene som kommer.

«Forslaget innebærer at dagens langstrakte bygg erstattes av mer oppdelt bebyggelse og nye byrom, og at Akerselva åpnes gjennom planområdet», skriver de i et forslag til nytt planprogram.

Hva som skjer, vet ingen.

Hvis vi ser 35 nye år frem i tid, til byggets 70-årsmarkering: Hvordan tror Kleven området ser ut?

– Det kan godt hende at deler av Galleri Oslo fortsatt står, fordi de finner ut at det ikke er bærekraftig å rive så mange kvadratmeter for å bygge nytt og høyere.

Hun tviler på skissene der hele Galleri Oslo er revet og det er oppført høyhus.

– Det vil tiden vise, men det er veldig spennende. Jeg tror det kommer til å ta noen år.

Artikkelen ble oppdatert 24. februar 2023 kl. 10.45: Vi hadde skrevet at Akerselva er lagt i rør. Det riktige er at den nederste delen av elven går gjennom en tunnel under bakken.

LES OGSÅ

Oldtidens grekere tilrettela bygninger for funksjonshemmede

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.